Ble spionert på av klassekameratene

Studievennene til Peter Kumwenda var spioner i ettpartistaten Zambia på 80-tallet. Zambia-ekspert mener ytringsfriheten nå er i ferd med å bli like begrenset.
Torsdag, 15 mai, 2014 - 10:18

En gruppe samfunnsengasjerte studenter samlet seg på universitetet i Lusaka i Zambia for å debattere. 80-tallet var på hell, og Zambia var en ettpartistat. Studentene snakket åpent og lenge om temaer som opptok dem. Én student noterte, han satt på første rad. Plutselig reiser en seg og skriker: «Han er en spion!».

Peter Kumwenda (48), som satt i salen denne dagen, forteller at flere av hans studievenner var ansatt av staten for å spionere på folk som ytret seg kritisk mot regimet.

– Det var mange studenter vi kalte for «evige studenter», men i ettertid fant vi ut at de fikk stipend om og om igjen fordi de jobbet for etterretningstjenesten, sier Kumwenda.

Se Peter Kumwenda fortelle sin historie fra Zambia.

Faller på pressefrihetsindeks

Det skulle gå noen år før landet ble en flerpartistat. I 1991 ble det første demokratiske valget avholdt. Zambia ble en foregangsnasjon for liberale lover som angikk ytringsfrihet og og pressefrihet i regionen. Da president Michael Sata ble valgt i 2011, har ytringsfriheten i landet blitt dårligere. På en rangering over pressefrihet i verden, har Zambia falt 21 plasser på et år.

– Landet er på vei tilbake slik det var da det var en ettpartistat, sier Hlazo Mkandawire, som har skrevet en masteroppgave om pressefrihet i Zambia.

Han forteller at regjeringen har trakassert systemkritiske journalister, og at flere har fått husene sine ransaket uten varsel, fordi myndighetene lette etter dokumenter. Politiet har også vært voldelig mot journalister. Han tror mange zambiere ønsker forandring.

– Enhver velmenende zambier ønsker å se en liberalisering, sier Mkandawire.

Myndighetene: – Vi er fri

Zambiske myndigheter kjenner seg ikke igjen i anklagene.

– Zambia er et av de landene der mediene er veldig frie, sier Bert Mushala, statssekretær i kringkastingsdepartementet til Journalen.

Statssekretæren peker på at det var under ti radiostasjoner da president Sata ble valgt, men to år etter er det 20 radiostasjoner.

– Er ikke det en forbedring, spør Mushala retorisk.