Fra Deichmanske-tomten i Bjørvika har 367 tonn med forurensede masser blitt dumpet på et matjordmottak i Ås.

Forurensede masser ble til matjord

Flere hundre tonn forurensede masser ble i 2015 fraktet fra Nye Deichmanske til en matjordleverandør i Ås. Det tok nesten et år før byggherren ble klar over det ulovlige avviket.
Torsdag, 30 mars, 2017 - 14:28

Boreslammet som havnet hos feil mottak

Juli 2014: Atlant Entreprenør blir ansatt som hovedentreprenør for grunnarbeidene til Nye Deichmanske. Kontraktprisen er på cirka 195 millioner kroner.

August 2014: Norges Geotekniske Institutt (NGI) holder et oppstartsmøte med gjennomgang av tiltaksplanen for å informere om riktig håndtering av forurenset grunn. 

Juni 2015: 367 tonn forurenset boreslam i tilstandsklassen 2 fraktes av Atlants underentreprenør Ringerike Septikservice til matjordleverandøren, Drøbak Jord og Gjenvinning. KID mottar ikke dokumentasjon på dette. 

August 2015: Underentreprenør Nordisk Fundamentering AS trekker seg fra kontrakten med Atlant. NTF mener blant annet at de ikke har fått dekket sine utestående krav under kontrakten. 

Oktober 2015: Oslo kommune ved Kultur- og idrettsbygg hever grunnarbeidskontrakten med Atlant fordi de mener hovedentreprenøren ikke har godtgjort de kontraktsforpliktelsene de har ovenfor kommunen vil bli oppfylt. Atlant varsler erstatningskrav.

Desember 2015: Fylkesmannen i Oslo og Akershus tipser Plan og bygningsetaten (PBE) om å føre et tilsyn på Nye Deichmanske, da de tror at Drøbak Jord og Gjenvinning i Ås kan ha mottatt alunskifer derfra. 

Januar 2016: PBE fører byggeplasstilsyn ved Nye Deichmanske og ber om all tilleggsdokumentasjon for å avdekke om alunskifer kan ha blitt sendt til matjordleverandøren i Ås. 

Juni 2016: Det blir ikke avdekket om alunskifer ble sendt fra Nye Deichmanske til Ås. KID får omsider tilsendt dokumentasjon fra Atlant som beviste den ulovlige leveransen. En risikovurdering blir gjort av NGI på oppdrag fra byggherre, som viser at massene ikke utgjør noen fare. PBE skriver at de vurderer å føre videre tilsyn på Atlant og KID i nye prosjekter og sender sin konklusjon til Fylkesmannen. PBE og Fylkesmannen tar begge risikovurderingen fra NGI til orientering.

I 2020 åpnes et av Oslo kommunes største kultursatsinger noensinne for publikum.

Det Nye Deichmanske hovedbibliotek skal bli et pulserende knutepunkt med sine 19.600 kvadratmeter, seks etasjer og stå som hele Norges nye folkebibliotek. Oslo kommune venter at det hvert år vil komme to millioner besøkende. 

– Biblioteket skal nå nye brukergrupper gjennom ny teknologi og nye tilbud, med særlig fokus på barn og unge. Det skal være en møteplass for opplevelse, meningsbryting og kulturelt mangfold og en tydelig litteraturformidler og læringsressurs som stimulerer til leseglede og litterær innsikt. Slik skal også biblioteket styrke Oslo som internasjonal og flerkulturell hovedstad, sier administrerende direktør Eli Grimsby i Kultur- og idrettsbygg til Journalen.

Fra spaden ble satt i jorden i Bjørvika i sentrum av Oslo har det imidlertid dukket opp problemer i hopetall. Prestisjebiblioteket som skulle stå ferdig september 2016 er forsinket med tre år. En rapport utarbeidet fra Holte Consulting i april 2015, viste at prosjektet kan gå på en budsjettsprekk på 500 millioner kroner, dersom det ikke blir gjort tiltak.

Vannlekkasjer i byggegropa, omorganisering i byrådet, manglende fremdrift og en entreprenørkonflikt er blant kjeppene som er stukket i kommunens kulturhjul. 

I februar la byrådsleder Raymond Johansen og ordfører Marianne Borgen ned grunnsteinen til det nye Deichmanske hovedbibliotek sammen med barn fra Oslo. Kommunen ved byggherre Kultur- og idrettsbygg (KID) har derfor kommet i land med første fase av prosjektet, etter at de i 2015 så seg nødt til å sparke hovedentreprenør for grunnarbeidene Atlant Enterprenør AS.

Ifølge VG skal grunnen for hevingen av kontrakten med Atlant være knyttet til forhold rundt kvalitet, økonomi og fremdrift i prosjektet. Drøyt et år etter kontrakten ble opphevet ble det kjent at Atlant hadde ansvaret for forurensede masser fra den nye kulturskatten i Bjørvika som ble levert til et matjordmottak i Ås kommune. 

Les også: Entreprenør risikerer konkurs etter arbeid på milliardprosjekt

Leverte forurensede masser som rene

Atlant og Seierstad Pelemaskiner var de to første aktørene som jobbet i grunnen til milliardprosjektet. Dokumentasjon som Journalen har fått tilgang til og regnet ut viser at Seierstad har kjørt ut 27.774 tonn med avfall og masser fra gunnarbeidene. Ut ifra dokumentasjonen Journalen har fått kan vi ikke regne ut hvor mye tonn Atlant har levert fra grunnarbeidene, da flere av avfalls og masse typene ikke er gjengitt fra byggherren, Kultur- og idrettsbygg. Derimot har Journalen fått dokumentasjon som viser at Atlant leverte cirka 4 173 lass med avfall og masser fra grunnarbeidene. 

Av dette ble 32 lass med cirka 367 tonn boreslam levert av Atlants underentreprenør Ringerike Septikservice i perioden 15-30 juni 2015 til Drøbak Jord og Gjenvinning i Ås. Gjenvinningsmottaket til Drøbak Jord og Hagesenter, en av de større leverandørene av jordbearbeidende produkter. Problemet var at dette mottaket ikke har tillatelse til å ta i mot forurensede masser. Da pele- og borearbeidene for alvor startet i grunnen til Nye Deichmanske i april 2015, utarbeidet Norges Geotekniske Institutt (NGI) en analyse av boreslammet som oppsto. Den viste at boreslammet inneholdt det kreftfremkallende stoffet benso(a)pyren og oljegiftstoffet alifater. På egenerklæringsskjemaene fra Ringerike Septikservice, sto det krysset av for at massene var rene da de ankom mottaket i Ås. 

Under arbeidet med denne saken har Journalen gjentatte ganger forsøkt å få en kommentar fra både Ringerike Septikervice, Atlant Entreprenør og Drøbak Jord og Gjenvinning. Ringerike Septikservice sier de ikke utgir dokumentasjon eller uttalelser om arbeid gjort for en kunde, uten kundens tillatelse, i dette tilfellet Atlant. Tønsberg-bedriften ønsker ikke å kommentere noe som har med Nye Deichmanske å gjøre, og begrunner det med den pågående rettstvisten med Oslo kommune. Mannen bak Drøbak Jord og Gjenvinning, Per Ove Siggerud, sier til Journalen at han ikke har mottatt disse massene som Journalen viser til, og at det er så lenge siden at eventuell dokumentasjon på dette har han ikke, da mottaket har vært stengt i over et år.

Derfor er det usikkert hvem som faktisk visste om den ulovlige leveransen. I kontrakten mellom byggherren og Atlant, var ansvaret for massehåndtering og levering til godkjent mottak lagt til Atlant Entreprenør. Ifølge Kultur og idrettsbygg (KID) mottok de aldri disse lasslistene som kunne avsløre avviket, og kunne derfor ikke vite hva som foregikk. Journalen har ikke fått et konkret svar på hvorfor byggherren ikke reagerte da enkelte lasslister ikke ble levert.  

Fylkesmannen stengte mottaket etter befaring

Ingen i det offentlige fattet mistanke før Fylkesmannen i Oslo og Akershus var på befaring hos Drøbak Jord og Gjenvinning den 3. Desember 2015. Mottakssenteret hadde fram til da levert mer enn 20 000 lass med soldet matjord i Oslo-området. På befaringen får Fylkesmannen, representert ved Guro Holte og Ingvild Grande, se egenerklæringsskjema fra leverandøren Aqua Power om at mottaket har tatt i mot boreslam fra Operaen, som sto ferdig i 2008.


På dette mottaket i Ås kommune havnet 367 tonn med forurenset boreslam fra grunnarbeidene på Nye Deichmanske. Før mottaket ble stengt hadde mottakets leverandør, Drøbakveien Jord og Hagesenter, blant annet levert over 20.000 lass med soldet matjord i Oslo-området. Foto: Tobias Fredø

– Det skjønte vi raskt at ikke stemte da grunnarbeidene fra Operaen ble utført for lenge siden, sier overingeniør fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Guro Holte.

Situasjonen ble mer alvorlig og uoversiktlig da alunskifer ble nevnt. Alunskifer inneholder mye av grunnstoffet uran, som brytes ned til nye radioaktive stoffer, blant annet radium og radon.

– Mottaket fortalte oss at dette fra Operaen egentlig kom fra Nye Deichmanske utbyggingen i Bjørvika. Et teknisk notat fra Norges Geotekniske Institutt som vi også fikk tilgang til, opplyste at det var påtruffet alunskifer på deler av byggfelt A8 i Bjørvika - der Nye Deichmanske bygges. Vi fikk ikke opplysninger om hvilken del av tomten Drøbak Jord og Gjenvinnig mottok masser fra, og kunne ikke med sikkerhet fastslå om mottatte masser var forurensede eller ikke, sier Holte.

Fylkesmannen så på dette som et alvorlig avvik, i tillegg til fem øvrige avvik som ble avdekket under befaringen. Hovedtyngden gikk på at mottakssenteret ikke hadde nødvendig kontroll for å kontrollere massene de tar inn. Som en følge av dette ga Fylkesmannen mottaket umiddelbar stansevedtak. Mottaket ble begjert stengt 11.01.2016 og det er usikkert om det eventuelt vil bli åpnet igjen. Fylkesmannen valgte også å tipse Plan og bygningsetaten etter befaringen.


Overingeniør Guro Holte i Fylkesmannen Oslo og Akershus begjærte stenging av Drøbakveien Jord og Gjenvinning, da det kom frem at mottaket hadde for dårlig mottakskontroll. Foto: Ruben Pettersen

– På våre tilsyn har vi et stort fokus på mottakskontrollen til virksomheten, men vi er også opptatt av å finne ut av hvor eventuelle avvik kommer fra. Siden det var uklarheter i hvor dette boreslammet stammet fra og om det var forurenset eller ikke, valgte vi å tipse Plan og bygningsetaten om å føre et byggeplasstilsyn på byggefelt A8 i Bjørvika – der Nye Deichmanske bygges, sier Holte.

Avviket brøt med to forskrifter

Den 25 januar 2016 ble byggeplasstilsynet gjennomført på byggefelt A8 i Bjørvika. Tilsynet ble ikke avsluttet før 17. august. Da hadde det tatt drøyt nesten fem måneder før både Kultur og idrettsbygg (KID) og Plan og bygningsetaten (PBE) ble klar over totalomfanget av massene som ble levert til feil mottak.

– På tidspunktet for tilsynet hadde vi ikke mottatt all dokumentasjon fra Atlant Entreprenør AS og hadde derfor heller ikke mulighet til å oppdage avviket, skriver Eli Grimsby i KID i e-post til Journalen.

I mai hadde både KID, PBE og NGI et avklaringsmøte, hvor PBE ga KID frist til 3. Juni om å komme med dokumentasjonen som de enda ikke hadde mottatt fra Atlant. Fristen ble overholdt og først da fikk partene vite totalomfanget av hva som hadde skjedd.

I korrespondansen mellom KID og PBE skrev KID 3 juni 2016 følgende til PBE under redegjørelse for årsak til avvik, etter et avklaringsmøte i mai.

Byggherre og NGI har gjentatte ganger etterspurt dokumentasjon på̊ leveranser (lasslister), for å kunne vite at massene er håndtert korrekt. I forbindelse med PBE’s tilsyn, fikk Byggherre omsider tilgang på etterspurt dokumentasjon fra Atlant Entreprenør AS. Byggherre ble altså̊ klar over avviket samtidig som PBE”.


Administrerende direktør i KID, Eli Grimsby, sier at de først fikk tilsendt dokumentasjon på avviket fra Atlant underveis i tilsynet til PBE, og at de derfor ikke hadde mulighet til å oppdage avviket tidligere. Foto: Kultur- og idrettsbygg Oslo KF

Dokumentasjonen som det hadde tatt viste at de 32 lassene med boreslam inneholdt til sammen 22 gram benso(a)pyren og 29 kilo alifater. At dette ble levert til et mottak uten tillatelse bryter med byggteknisk forskrift §9-3 om å behandle forurenset grunn i samsvar med forurensningsforskriften kapittel 2 og avvik fra forurensningsforskriften §2-5 fjerde ledd: ”Forurenset masse som ikke disponeres på eiendommen, skal leveres til godkjent deponi eller behandlingsanlegg med tillatelse etter forurensningsloven”.

– Kultur og idrettsbygg legger stor vekt på å sikre at forurenset masse blir håndtert på en god og riktig måte i våre byggeprosjekter. Da dette avviket ble oppdaget, ble det umiddelbart gjennomført en risikovurdering med tanke på helse og miljø. Denne konkluderer med at disse massene anses og ikke utgjøre noen risiko for helse og miljø der de ligger i dag. I analyseskjemaene fra NGI ble det konkludert at massene kun inneholdt forurensning i tilstandsklassen to, sier Eli Grimsby til Jorunalen.

– Troverdig risikovurdering

Risikovurderingen ble utført av Grete Haug for NGI på oppdrag av byggherren. Journalen har ønsket å intervjue Haug for bakgrunnen av denne vurderingen, men har ikke fått tillatelse til dette av KID. Ingunn Olsen, kommunikasjonsansvarlig i KID, begrunner dette med at de har en policy om at all kommunikasjon som har med prosjektet skal tas gjennom byggherren. Det gjelder også arbeid som aktører er ansatt av byggherren til å gjøre.

Plan og byggningsetatens saksbehandler for tilsynet, Marthe Røgeberg, har sluttet i sin stilling da Journalen intervjuet PBE om tilsynet. Enhetsleder Pål Granberg og prosjektingeniør i avfallsteamet Hanne Karlsen er de som uttaler seg til Jorunalen om saken.

Hvor troverdig mener dere at denne risikovurderingen er?

– Vi forstår godt at du spør, og hvis du ser ekstremt kritisk kan man spekulere i om enkelte kan utarbeide en rapport som går i den retningen man selv ønsker, men da hadde ikke NGI hatt noen troverdighet i markedet lengre. NGI blir også ansett å være en av de tyngste aktørene på miljøsiden, sier Granberg og Karlsen

Kunne man gjort noe for å være 120 prosent sikre på akkurat det?

– Det vi kunne gjort var å overprøve NGI og hatt uavhengig kontroll. Men grunnen til at vi ikke har gjort det er at ansvarsretten for levering og håndtering av massene i denne saken var definert gjennom kontrakt, ikke gjennom byggesaken. Vi er kun delegert myndighet etter forurensningsforskriften kapitel 2 og mangler bestemmelser etter forurensingsloven, sier Granberg.


Fra venstre: Enhetsleder Pål Granberg sammen med Hanne Karlsen og Solveig Berg fra avfallsteamet i Plan-og bygningsetaten. Trioen fra PBE ser på NGI sin risikovurdering av det leverte boreslammet som troverdig og mener at de i denne saken har strukket sin myndighet så langt de har anledning til. Foto: Simon Kolstad Claussen

Tross for at PBEs tilsyn avdekket brudd på to forskrifter ble det ikke utgitt noen sanksjoner fra PBEs side. Da de avsluttet tilsynet i august 2016 konkluderte de med at de vurderte å føre videre tilsyn på KID og Atlant i eventuelle nye byggeprosjekter.

– Hvis vi skulle ha fulgt opp dette ytterligere kunne vi sanksjonert med overterdelsesgebyrer fra rundt 50.000 - 200.000 kroner. Men det går ikke på skyld, det går på ansvarsrett. I og med at ansvaret her var definert gjennom kontrakter og ikke i byggesak, så har vi strukket vår myndighet så langt det gjelder ved å videresende vår konklusjon til Fylkesmannen. Der anbefalte vi også Fylkesmannen å følge opp bakgrunnen for tilsynet med mulige masser som kunne inneholde alunskifer videre, noe vi ikke klarte å avdekke. Bakgrunnen for konklusjonen bygger også på at vi ser på NGI sin risikovurdering som veldig troverdig, sier Granberg og Karlsen.

Men hvor alvorlig ser dere på at det her er sett mellom fingrene på to forskrifter?

– Det er selvsagt et alvorlig brudd, men dessverre så skjer det av og til. Jeg vil ikke si at dette er et bredt problem, men heller en av flere utfordringer. Generelt så burde det være mer kunnskap om avfallshåndtering, samt klima og miljø generelt i bransjen Spesielt med det samfunnsbildet vi har i dag med klimautfordringer, gjenbruk av materialer, løfter om bedre grønn by samtidig som det er masseutbygging av store boligkomplekser, sier Karlsen.

– Et bredt problem

Den tidligere ordføreren i Holmestrand og nåværende seniorrådgiver for indistri og avfall i Bellona, Olaf Braastad, ser derimot mer alvorlig på situasjonen.  

– På generelt grunnlag så er det å ta i mot forurensede masser uten å være godkjent mottak i seg selv alvorlig. Hvis massene igjen har blitt levert videre til private og andre under dekke at dette er rent og godt behandlet, så er det særdeles alvorlig, sier Braastad til Journalen. 

Braastad mener at hendelser som dette ikke er en utfordring, men et problem i bransjen. 

– Min erfaring er at dette er et bredt problem som jeg stadig ser flere og flere eksempler av. Dette tyder på manglende realkompetanse i forvaltningsorganet, sier han. 


Olaf Braastad i miljøstiftelsen Bellona mener at leveranser av masser til ikke godkjente mottak ikke er en utfordring, men et et utbredt problem.  FOTO: Bellona

Ønsker ikke å spekulere ytterligere

Fylkesmannen i Oslo og Akershus ved overingeniør Guro Holte, opplyser Journalen om at de også tar NGI sin risikovurdering av boreslammet som ble fraktet til Drøbak fra Deichmanske til orientering.

– Vi ser ingen grunn til å overprøve disse vurderingene, sier Holte.

På spørsmål om hvorfor bakgrunnen for tilsynet, vedrørende avfall med mulig innehold av alunskifer fra Deichmanske til Drøbak Jord og Hagesenter, ikke ble fulgt opp svarer Holte følgende:

– Dette mottaket hadde for dårlig mottakskontroll til å kunne dokumentere at de kun tar imot rene masser, men vi kan ikke svare på om det ble tatt imot alunskifer på anlegget eller ikke. Dette er heller ikke noe vi ønsker å spekulere i.

Journalen har selv forsøkt å finne ut om det kan ha blitt levert masser med alunskifer fra Deichmanske til det nå stengte mottaket i Ås, men har blitt nektet innsyn i kvitteringer og dokumentasjon fra både Atlant Entreprenør og underentreprenør Ringerike Septikservice. Aqua Power, som ifølge KID først startet å kjøre ut masser fra Nye Deichmanske i februar 2016, har heller ikke villet vise Journalen noe dokumentasjon.

Miljødirektoratet opplyser til Journalen om at de ikke ønsker å utale seg om saken.

Emneord: 
Etter mange år med spiseforstyrrelser har Ingeborg Senneset nå skrevet boken "Anorektisk" i samarbeid med Cappelen Damm. – Det ville vært uansvarlig å si at denne boken ikke kan være farlig, sier hun.
Tirsdag, 25 april, 2017 - 13:26
Tematikken i de to siste sesongene har skapt stort engasjement, også internasjonalt. Filmforsker Vilde Schanke Sundet mener serien er en øyeåpner for mange.
Tirsdag, 25 april, 2017 - 13:21
Endrede rutiner hos SiO Helses psykologtjeneste gir kortere ventelister.
Tirsdag, 25 april, 2017 - 15:48
I påsken ble terapibassenget på Diakonhjemmet sykehus lagt ned. Nå står over 700 revmatikere uten denne typen terapitilbud.
Torsdag, 27 april, 2017 - 11:26
SINTEF og NextSignal står bak appen som "ser" for de blinde.
Tirsdag, 25 april, 2017 - 13:35
Ny undersøkelse viser at ni prosent av studentene ved høyere utdanning sier at de er blitt mobbet på universitetet eller høgskolen.
Tirsdag, 25 april, 2017 - 11:23