Mange flyktninger og asylsøkere har med seg traumer i bagasjen. Foto: FLICR/Kevin Beaty.

Asylsøkere risikerer å ikke få psykisk helsehjelp

Mange asylsøkere og flyktninger befinner seg i en ustabil livssituasjon, det er ifølge myndighetene grunn nok til å avvise dem i spesialhelsetjenesten.
Fredag, 28 april, 2017 - 11:23

Mange asylsøkere har en usikker hverdag. De vet ikke om de får bli i landet, eller om familien er trygg i hjemlandet. Mange blir flyttet fra mottak til mottak og har lite penger og ingen jobb. Dette kan ifølge prioriteringsveilederen til Distriktspsykiatrisk senter (DPS) være grunn nok til å avvise psykisk helsehjelp, noe mange fagpersoner reagerer på. DPS-ene oppgir i en undersøkelse gjort av Helsedirektoratet (2016) at en av de tre største grunnene til avvisning av asylsøkere med psykiske lidelser– er en ustabil livssituasjon.

”Det fremheves at det ofte er liten hensikt å iverksette utredning og behandling når situasjonen fremdeles er uavklart og det er uvisst om situasjonen er roten til de psykiske lidelsene. Med en vanskelig situasjon, hvor behov om trygghet og omsorg ikke er ivaretatt, gir psykiatrisk tilbud fra spesialisthelsetjenesten liten mening”

Prioriteringsveilederen som spesialhelsetjenesten må forholde seg til er utarbeidet av Helsedepartementet.

– Kvier seg for å ta imot flyktninger

Sverre Varvin er psykiater og professor ved Høgskolen i Oslo, og underviser også ved DPS. Han mener DPS kvier seg for å ta imot flyktninger og asylsøkere.


Sverre Varvin er en norsk lege, psykiater og psykoanalytiker. Han er professor ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid ved Høgskolen i Oslo og Akershus. FOTO: Dina Danielsen

– Det er en veldig høy terskel. De har forskjellige begrunnelser for det. En ting er at de synes det blir for vanskelig med folk fra en annen kultur, at de må bruke tolk osv. Det blir sjeldent uttrykt eksplisitt, men jeg tror at de er redde for å forholde seg til mennesker som har blitt traumatisert på den måten. Det siste jeg hørte var fra en poliklinikk som uttalte at de ikke kunne behandle flyktningene fordi de var i en situasjon med pågående stressorer, altså at de var bekymret for problemene i hjemlandet, familie osv. og i den situasjonen kan vi ikke gi behandling.

Pågående diskusjon

Ifølge prioriteringsveilederen skal lette til moderate psykiske lidelser først og fremst behandles i primærhelsetjenesten. Det vil si hos fastleger, fysioterapeuter, kommunepsykologer, sosionomer og sykepleiere. Traumer er også i kategorien lette til moderate lidelser, men ved mistanke om posttraumatisk stress, skal det vurderes behandling i DPS. Per Arne Holman er Analyse- og Kvalitetssjef ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, og har tidligere vært avdelingssjef ved DPS på sykehuset. Han mener det er en diskusjon i helsevesenet om de vanlige og mindre alvorlige lidelsene skal behandles i kommunen eller i spesialhelsetjenesten.

– ifølge myndighetene så ønsker de at vanlige psykiske lidelser skal behandles i kommunene, så det bygges ut kommunepsykologtjenester, men den er veldig dårlig utbygd i de fleste kommuner. Selv store kommuner har nesten ingen kommunalt ansatte psykologer. Det arbeider kanskje bare en psykolog i hver bydel og rollen deres er nokså uklar. I bare 5 av 15 bydeler i Oslo finnes det et tilbud om «rask psykisk helsehjelp». Så den ordningen er ikke på plass, sier Holman.

– Faller mellom to stoler

Gunnhildur Arnadottir er spesialsykepleier og helseansvarlig ved Ila mottak i Oslo. Hun reagerer på alle avslagene fra DPS og mener en ustabil livssituasjon burde heller være en god grunn til å gi behandling.

­– Jeg blir litt oppgitt av å bare tenke på det. I tidligere jobber har jeg fått og lest mange avslag fra DPS. De skriver for eksempel ”tilpasningsvansker går over” eller de skriver ”kostnytteanalyse når tolk må brukes, anses ikke som nyttig” jeg husker ikke helt hvordan det ble ordlagt, men alle disse avslagene kjenner jeg så godt til.


Gunnhildur Arnadottir er utdannet sykepleier og har en master i global helse. FOTO: Dina Danielsen

Hun påpeker at det ofte ikke finnes noe tilbud mellom fastlegen og spesialhelsetjenesten, og at asylsøkere slik å forstå faller mellom to stoler. Hun mener asylsøkere ikke har råd til å kjøpe private tjenester hos psykolog.

– Vi vet at det er en stor andel av de som bor på mottak som har en eller anna form for stress, angst eller traumerelaterte lidelser. Vi vet at stresset med å få oppholdstillatelse og hvor man skal bo, sliter på folk. Vi vet at dette er vanskelig. Hvorfor har vi ikke satt inn noe system som takler dette fra dag en? Spør sykepleier Gunnhildur.

– Må organiseres annerledes

Jone Schanche Olsen er overlege, psykiater og leder av Transkulturelt senter, som er en del av Stavanger Universitetssykehus og har vært i funksjon siden 2014. Det er foreløpig det eneste psykiatriske senteret for asylsøkere og flyktninger i landet.

­­­– Det ble etablert som et pilotprosjekt fordi man så at det er for mange asylsøkere og flyktninger som får for dårlig behandling i psykiatrien.

Schanche Olsen mener en ustabil livssituasjon ikke er grunnlag nok for avslag, men at behandling heller må organiseres på en annen måte.

– Jeg mener det er mye avvisning fra DPS som ikke har legitimitet. Mange er i en ustabil livssituasjon, det betyr ikke at de ikke skal ha behandling eller hjelp, men kanskje at de heller trenger en annen behandling eller hjelp enn det man tradisjonelt tilbyr på poliklinikk.


Jone Schanche Olsen mener at behandlingen for asylsøkere og flyktninger må organiseres annerledes.  FOTO: Stavanger universitetssjukehus

Schanche Olsen sier det er mye kompetanse om traumebehandling i Norge, men at det er for lite spesifisert kunnskap. Spesielt for de som er i en ustabil livssituasjon fra en annen kultur, og som prater et annet språk.

– Det går på en måte an å forstå at DPS avviser dette fordi det lett blir komplisert, men det er ingen unnskyldning. Da må man skaffe den kunnskapen man trenger. Asylsøkere har rett på likeverdig behandling som alle andre, konkluderer han med.

Et distriktspsykiatrisk senter (DPS) har hovedansvar for generelle tilbud innen den psykiatriske spesialisthelsetjenesten. Spesialhelsetjenesten(DPS) er underlagt sykehusene, og plassert i kommunene.

Emneord: 
For niende gang har journaliststudentene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) undersøkt pressefrihetens kår rundt i verden.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:19
Abdul Merzai (55) får daglig trusler for sitt journalistiske arbeid. Nå ser journalistens fremtid mørkere ut enn noen gang tidligere.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:15
Halvparten av befolkningen i Etiopia er analfabeter og kun en av ti har internett.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:14
Colombianske journalister blir møtt med trusler. Landet ligger på 129. plass i verden når det gjelder pressefrihet.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:13
Mohammad Abdelmaguid ble svartelistet og nektet inngang til Egypt. Likevel sluttet han aldri å kjempe for et bedre Egypt.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:12
Reportere uten grenser plasserer Norge på førsteplass, når det kommer til pressefrihet. Polen havner på 54. plass. Journalist Henryk Malinowski er svært uenig i rangeringen.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:11