Tomme stoler: Selv om det er behov for flere blodgivere er kravene for å få lov til å gi blod svært strenge. FOTO: Anniken Eidem.

Strenge krav hindrer blodgivning

I Norge mangler vi 25 000 blodgivere. Likevel er kravene for å gi blod strenge, og mange opplever den lange prosessen som et hinder.
Onsdag, 19 april, 2017 - 15:07


FOTO: GiBlod.no

Ifølge Helsedirektoratet er det i dag mangel på blodgivere. Fram til 2007-2008 var Norge selvforsynt med blod og blodkomponenter. I dag er antallet blodgivere såpass lavt at vi ikke lengre er det. Målet er nå å komme opp på et nivå hvor vi selvforsynte igjen, også under krisesituasjoner. I følge nettisden GiBlod.no har vi i dag nær 100 000 aktive blodgivere, noe som er rundt 25 000 for lite enn det det er behov for. 

For stor pågang 

Sondre Nordkvelle er blant de som opplever at det er vanskelig å få gi blod, og i starten av februar meldte han seg som blodgiver i Trondheim. Den 20. mars fikk han mail fra Blodbanken om at det var stor pågang, og at han ville få henvisning senere.

-  Jeg meldte meg som blodgiver i starten av februar. Jeg er 20 år og frisk, men venter fortsatt på å bli tatt imot, sier han. 

Stiller strenge krav 

Til tross for at behovet er stort er det mange som mener det er i overkant strenge regler knyttet til hvem som får lov til å gi. Dette kommer blant annet til uttrykk gjennom folks kommentarer på GiBlod sin Facebook-side

De strenge reglene gjør at et stort antall av de som ønsker å gi ikke får mulighet. Et strengt reglement er viktig for at det skal være trygt å gi blod og å motta blod.

- Kriteriene for utvelgelse av blodgivere og en rekke av de laboratorieundersøkelser som anbefales, har til hensikt å beskytte både blodgiveren om han/hun heller burde beholde blodet sitt selv, og blodmottakerne mot infeksjonssykdommer som kan overføres med blod eller blodprodukter, står det skrevet på GiBlod.no

I tillegg er tungvint å bli blodgiver. Blant annet er kravene knyttet til seksuell kontakt, piercing, akupuktur og tatovering strenge.

I fjor fortalte Johan Torgersen, divisjonsdirektør i spesialisthelsetjenestedivisjonen i Helsedirektoratet, til NRK at de er i ferd med å endre reglene knyttet til homofile menn. En slik endring vil bety at homofile menn skal kunne gi blod dersom de ikke har hatt seksuell omgang med en mann på 12 måneder. 


Mange krav: Spørreskjemaet man må fylle ut før man gir blod er langt og omfattende FOTO: Sofie Fraser

Krevende prosess

Det er ikke bare det strenge reglementet som vanskeliggjør muligheten for å gi blod, men også selve prosessen. På portalen Helsenorge.no er det listet opp fire punkter som viser krav man som hovedregel må oppfylle for å melde seg som blodgiver. Dette er blant annet at du er mellom 18 og 60 år, føler deg helt frisk og ikke er i risikogruppe for hiv, hepatitt eller andre sykdommer som kan overføres med blod. 

Dersom man oppfyller disse kravene er det fortsatt ikke sikkert at man kan bli blodgiver. Etter at man er registrert vil man bli innkalt til et intervju for å se om man har de kvalifikasjonene en blodgiver må ha, både fysisk og pyskisk. Man må også fylle ut et spørreskjema, i tillegg til å ta noen prøver som sendes til testing. Etter dette blir man eventuelt godkjent som blodgiver. Du kan likevel få midlertidig karantene mot å gi blod. Dette gjelder blant annet dersom man har tatt tatovering, blitt gravid, reist eller byttet seksualpartner. 

Dårlig stilt ved kriser 

Til tross for at enkelte blodbanker opplever at det til tider er stor pågang har Norge langt færre blodgivere enn mange andre land i Europa. I Norge hadde vi i 2013 19 blodgivere per 1 000 innbyggere. Antall tappinger har sunket de siste årene, samtidig som vi ser en nedgang i antall givere.

Nedgangen i blodgivere har resultert i at nordmenn gir blod flere ganger i året i forhold til i mange andre land. Norge har den høyeste tappingsfrekvensen i Europa med to tappinger per blodgiver. En alvorlig konsekvens av dette er at beredsskapsituasjonen settes i fare, og vi vil ha problemer med å takle en epidemi eller en katastrofe. 

 

 

Etter mange år med spiseforstyrrelser har Ingeborg Senneset nå skrevet boken "Anorektisk" i samarbeid med Cappelen Damm. – Det ville vært uansvarlig å si at denne boken ikke kan være farlig, sier hun.
Tirsdag, 25 april, 2017 - 13:26
Tematikken i de to siste sesongene har skapt stort engasjement, også internasjonalt. Filmforsker Vilde Schanke Sundet mener serien er en øyeåpner for mange.
Tirsdag, 25 april, 2017 - 13:21
Endrede rutiner hos SiO Helses psykologtjeneste gir kortere ventelister.
Tirsdag, 25 april, 2017 - 15:48
I påsken ble terapibassenget på Diakonhjemmet sykehus lagt ned. Nå står over 700 revmatikere uten denne typen terapitilbud.
Torsdag, 27 april, 2017 - 11:26
SINTEF og NextSignal står bak appen som "ser" for de blinde.
Tirsdag, 25 april, 2017 - 13:35
Ny undersøkelse viser at ni prosent av studentene ved høyere utdanning sier at de er blitt mobbet på universitetet eller høgskolen.
Tirsdag, 25 april, 2017 - 11:23