Arnhild Petra Haugen (82) synes det er bekymringsfullt at det er utsatte grupper som oftest omkommer ved brann. Selv tar hun brannsikkerhet på alvor. FOTO: Martin Jutkvam

Utsatte grupper omkommer oftest i brann

18 av de 19 siste som har omkommet i brann i Oslo, tilhører det brannvesenet kaller «utsatte grupper». Arnhild Haugen (82) tar brannsikkerhet på alvor.
Mandag, 24 april, 2017 - 15:02

Bare i fjor omkom seks personer i brann i Oslo. Alle disse er personer fra utsatte grupper som eldre, pleietrengende, personer med fysiske eller psykiske vansker, eller personer med rusavhengighet.

Arnhild Petra Haugen (82) er blant personene i de utsatte gruppene som Oslo brann- og redningsetat er bekymret for. Hun tar brannsikkerheten alvorlig, noe hun lærte av sin avdøde ektemann, Per, som var brannvakt på skip. 

— Jeg synes det elektriske anlegget blant annet er viktig, og siden Per var opptatt av dette med brannsikkerhet fra jobben, har jeg fått det inn med morsmelken, forteller Haugen. 

Glad for komfyrvakt

Haugen har gjort flere tiltak for å øke brannsikkerheten i sin egen leilighet. Noe er hun ekstra glad for å ha fått innstallert.

— Jeg er veldig glad i komfyrvakta. Jeg har alltid vært obs på at det kan bli brann, men føler meg mye mer trygg med komfyrvakt. Den har en lampe som varsler ved å blinke rødt om det er fare på fære. I tillegg så er den koblet på strømmen, så den tar strømmen om det blir for varmt. Da må jeg nullstille alt for å kunne bruke det igjen, forteller hun. 

Sammen med en ansvarlig utsendt fra kommunen sjekker hun brannsikkerheten én gang i året. Ved siste kontroll fikk hun mye skryt.

— Jeg sjekker røykvarslerne mine en gang i året. Det får jeg god hjelp til av en brannvakt som kommer og sjekker alt jeg har av brannsikkerhet. Han som var her synes det nesten var fælt å bry meg, siden jeg hadde så kontroll, forteller Haugen. 

Brenner like ofte som hos andre. 

Spesialkonsulent ved Oslo brann – og redningsetat Anja Kristin Kleiven forteller at det ikke brenner oftere hos personer blant utsatte grupper, enn hos andre. 

— Det er ikke slik at det brenner oftere hos de som tilhører de utsatte gruppene, men vi erfarer at det er vanskeligere for disse å komme seg i sikkerhet når det oppstår brann, forklarer Kleiven.

Saken fortsetter under bildet. 


Spesialkonsulent Anja Kristin Kleiven og Atle Haug, ved Oslo brann - og redningsetat jobber med brannforebygging blant utsatte grupper. Foto: Martin Jutkvam

Mobilt vanntåkeanlegg

- Består av en vanntank på 130 liter og en dyse (sprinkelhode). 

- Plasseres inntil veggen i rommet som skal sikres (stue/ kjøkken). 

- Ved oppdagelse av røyk eller varme utløses anlegget, og ørsmå dråper under høyt trykk sprutes ut. 

- Slukker brann ved hjelp vanntåke i rom på inntil 30 kvm. Kan leveres med to dyser for tilstøtende rom. 

- Krever kun stikkontakt og vannskadene er mindre enn ved sprinkelanlegg. Kan også lett flyttes mellom boliger

- Kan kjøpes, eller leies.

- I Norge har 200 mobile vanntåkeanlegg slukket minst 14 branntilløp. Ingen omkom eller ble skadet i disse brannene. 

Kilde: Oslo brann - og redningsetat. 

Satt i gang flere tiltak

Kollega og spesialkonsulent Atle Haug forteller at det nå er satt i gang flere tiltak rettet mot disse gruppene.

— Det er først og fremst bydelene som nå gjør noe. Vi er aktive og støtter, med blant annet å ha innført en sikkerhetssjekk. I tillegg har vi også opplæring av de som er i kontakt med disse menneskene der de bor, som hjelpepleiere, ergoterapeuter og fysioterapeuter, forklarer Haug.

Gjennom den nye samhandlingsreformen blir det klart at man skal bo hjemme så lenge som mulig. For at de utsatte gruppene skal kunne bo lenger hjemme, trenger de derfor hjelp av kommunene og pårørende for å opprettholde god brannsikkerhet. Det har derfor kommet flere gode hjelpemidler for nettopp dette.

— Det har jo vært brannvesenet sin tanke lenge at med flere eldre hjemme, øker kanskje sjansene for flere ofre. Med relativt enkle tiltak som installasjon av komfyrvakt eller et mobilt vanntåkeanlegg forhindrer man at en brann kan ende i katastrofe, forteller Kleiven.

Brannsikkerhet angår alle

Anja Kristin Kleiven og Atle Haug forteller at brannsikkerhet er noe som også omgår alle oss andre. Brannvesenet ser ofte en økning i antall tørrkok natt til lørdag og natt til søndag da gjerne studenter og andre har kommet hjem fra festligheter. Men det er ikke bare studentene som forårsaker tørrkok:

— Vi ser det at antallet tørrkok ofte er natt til lørdag og natt til søndag, men det er også veldig mange tørrkok mellom 1600-1800 på ettermiddagen. Barnefamilier og andre er like uforsiktige som studenter, forteller Kleiven.  

— Det er gjerne i tidsrommet hvor man kommer hjem og lager middag og kanskje sovner på sofaen eller «bare skal henge opp tøyet», legger Kleiven til.

Kollega Atle Haug er enig og er takknemlig for forslaget til Geir Lippestad, som Aftenposten skrev om tidligere i år.

— Vi er takknemlige for forslaget Geir Lippestad kom med, om å la spisesteder holde oppe mye lenger på nettene. Det gjør at det er enklere og lettere for de som er på vei hjem og kjøpe med seg nattmaten før de tar nattbussen eller setter seg i taxien hjem, slik at de ikke sovner fra pizzalagingen eller fra kjelen på komfyren, forteller Haug.

Både familie og kommune har et ansvar

Tilbake hos Arnhild Haugen, synes hun det er bekymringsfullt at det er de utsatte gruppene som oftest omkommer ved brann. Hun mener det er viktig at brannsikkerheten er på plass, og at både familie og kommunen har en viktig rolle. 

— Mange eldre har ikke så lett for å komme seg ut av senga og kan brenne inne, så det er veldig viktig at brannsikkerheten er på plass, også må jo familie og nære også bry seg og sjekke. Kommunen bør ta seg råd til å gjennomføre flere kontroller, i hvert fall der det bor eldre og utsatte mennesker.

Grafen under viser antall tørrkok fordelt på byder per 10.000 innbygger. (Sentrumsbydelene stikker noe i fra grunnet andelen studenter).

Tallene er hentet fra Oslo brann - og redningsetat

 
For niende gang har journaliststudentene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) undersøkt pressefrihetens kår rundt i verden.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:19
Abdul Merzai (55) får daglig trusler for sitt journalistiske arbeid. Nå ser journalistens fremtid mørkere ut enn noen gang tidligere.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:15
Halvparten av befolkningen i Etiopia er analfabeter og kun en av ti har internett.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:14
Colombianske journalister blir møtt med trusler. Landet ligger på 129. plass i verden når det gjelder pressefrihet.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:13
Mohammad Abdelmaguid ble svartelistet og nektet inngang til Egypt. Likevel sluttet han aldri å kjempe for et bedre Egypt.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:12
Reportere uten grenser plasserer Norge på førsteplass, når det kommer til pressefrihet. Polen havner på 54. plass. Journalist Henryk Malinowski er svært uenig i rangeringen.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:11