Jarosław Kaczyński grunnla partiet Lov og rettferdighet sammen med tvillingbroren i 2001. Nå vil partiet gjøre pressen i landet mer polsk. Foto: Piotr Drabik/ Flickr

Den polske regjeringen vil "repolenisere" pressen

Regjeringspartiet PiS planlegger en lov som begrense utenlandsk eierskap i mediene.
Mandag, 15 mai, 2017 - 14:30

Den 21. mars i år satte det polske kulturdepartementet ned en gruppe som skal arbeide fram en ny lov. Planen er å sterkt begrense utenlandsk eierskap i de nasjonale mediene.

Loven skal etter planen bli lagt frem i juni 2017. Tidligere statsminster for PiS, Jarosław Kaczyński har uttalt at «det polske medie-systemet er sykt» og mener at mediehus i alt for stor grad er styrt av vestlige selskaper.

Lov og rettferdighetspartiet PiS hevder at utenlandske medieeiere jobber imot dem, og dermed også imot det polske folket som stemte dem til makten. De mener at privateide medier sprer antipolske holdninger, og er også lite fornøyd med hvordan landet fremstilles utenfor grensene. Begrepet `repolenisering`er lansert av PiS selv, og handler om hvordan partiet vil gi mediene tilbake til polakker.

Reportere uten grenser (RSF) er bekymret: «Planen om å ´repolenisere´mediene – ved å utnytte anti-monopol-mekanismer og ved å tvinge utenlandske investorer til å selge sine publikasjoner, utgjør en alvorlig fare for mediemangfold og frihet».

Kan føre til store omveltninger

Lovforslaget skal hindre at et utenlandsk selskap kan eie mer enn 49 prosent av en avis eller et magasin. For landsdekkende TV og radio skal grensen settes på 20 prosent. Hvis loven går igjennom, vi det sannsynligvis føre til dramatiske endringer i medielandskapet:

TV og radiokanaler som er i direkte konkurranse med statskanalene, vil påvirkes. TVN er den tredje største kanalen og eies av et amerikansk selskap. De to polske radiokanalene med flest lyttere har tysk og fransk eierskap.

De fleste store avisene er allerede eid av polske selskaper, untatt den mest leste avisa, Fakt. Noen meningsbærende magasiner og viktige nettaviser vil også rammes, ellers har en stor del av lokalavisene tysk eierskap.

- Vil drive vekk investorer

Bjørn Cato Funnemark har tidligere vært direktør for Orkla Press, et datterselskap av det norske konsernet Orkla, som satset på investeringer i øst-europeiske medier. Han skjønner hvorfor den polske regjeringen ser på det utenlandske eierskapet som et problem:  


Bjørn Cato Funnemark har tidligere hatt hovedansvar
for mediebedrifter i Øst- Europa gjennom Orkla Press.
Foto: Privat

- Det er forståelig at Polen ønsker å begrense utenlandsk eierskap. Den situasjonen man har nå, hvor et tysk selskap eier mye av spesielt det regionale mediemarkedet, er unaturlig. Proteksjonisme er et tegn i tiden, og man ser det i både USA og Europa at det er et ønske om å tøyle globaliseringen, sier Funnemark.

Samtidig tviler han på at loven som nå utarbeides vil bli akseptert i EU.

-  Jeg tror nesten ingen utenlandske investorer vil gå med på et eierskap på 49 prosent, hvor den andre parten sitter med kontrollen. Det ville være et uklokt forslag. Begrensninger i eierforhold er problematiske fordi det vil kreve mye større grad av statlig kontroll over næringslivet, mener Funnemark.

Avhenger av motstand PiS møter

Italienske Lorenzo Berardi er journalist i Warsawa og følger polsk politikk tett. Han jobber frilans med saker som angår Polen, pressefrihet, Øst-Europa, EU, menneskerettigheter og mer. Han mener at regjeringen lett vil kunne få godkjent loven i parlamentet.

- Så langt jeg kan se, ligger ikke det som kan stoppe denne loven i parlamentet, men utenfor. Tidligere har PiS måttet snu på grunn av massive protester. Så det avhenger av hvilken motstand de vil møte, sier Berardi. 

Men han tror ikke nødvendigvis at PiS vil rette seg etter kritikk fra EU.

- Mitt inntrykk er at regjeringen vil fortsette å reformere mediene på noe av den samme måten som Viktor Orban har gjort i Ungarn, selv om EU måtte kritisere det. Samtidig er det viktig å få fram at PiS fortsatt er et godt stykke unna å være like fiendtlig ovenfor utenlandske interesser som Orban, sier Berardi. 

Usikkert om hvem som skal kjøpe opp andelene


Lorenzo Berardi er bekymret for at regjeringen 
vil få kontroll over så mange private og offentlige medier som mulig. Foto: 
Gary Thomson/ Flickr

The Warsaw voice skriver 31.mars at regjeringen vil “kjøpe opp det polske pressemarkedet”. PiS vil at staten skal kjøpe opp eierandeler fra utenlandske mediebedrifter og håper at oppkjøpet, sammen med nye juridiske rammevilkår, vil føre medier tilbake på polske hender. Det vil i så fall gi regjeringen mye større kontroll over markedet. 

- Mediebransjen er jo ikke spesielt lukrativ lenger. Så jeg vet ikke om de uavhengige polske bedriftene vil ha mulighet til å kjøpe opp eierandelene, sier Funnemark. 

Lorenzo Berardi ser ikke hvordan PiS har tenkt til å løse problemene som vil komme av å sette tak på utenlandsk eierskap.

- Det er usikkert hvordan man skal overføre andelene som blir igjen til polske publikasjoner. Disse andelene kan ikke bare bli gitt til polske medieeiere av regjeringen, og de kan heller ikke bli nasjonalisert. Jeg vet ikke om regjeringen har en plan for hvordan dette skal løses, men det er absolutt noe de bør bekymre seg over.

 - Kan bli farlig

Jaroslaw Wlodarczyk er leder for Den Polske Presseklubben, og er generalsekretær for International Association of Press Clubs. Han forklarer at grunnen til at Polen har endel utenlandsk medieeierskap i dag, er fordi få innenlandske investorer var interesserte da mediene var til salgs på 90 tallet og tidlig på 2000- tallet. 

Han sier videre at så lenge aktørene er profesjonelle mediekonserner, så spiller det ikke så stor rolle hvor kapitalen kommer fra. Eierskap skal ikke ha innvirkning på redaksjonenes arbeid. Han ser samtidig farer med det nye lovforslaget:  

- Det er vanskelig å tvinge innenlandske selskaper til å investere i mediebransjen, og risikoen blir da at statlige organisasjoner vil legge penger i private medier. Det kan lede til økt politisk innflytelse over pressen. En slik situasjon kan lett bli farlig, sier Wlodarczyk. 

 

 

For niende gang har journaliststudentene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) undersøkt pressefrihetens kår rundt i verden.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:19
Abdul Merzai (55) får daglig trusler for sitt journalistiske arbeid. Nå ser journalistens fremtid mørkere ut enn noen gang tidligere.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:15
Halvparten av befolkningen i Etiopia er analfabeter og kun en av ti har internett.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:14
Colombianske journalister blir møtt med trusler. Landet ligger på 129. plass i verden når det gjelder pressefrihet.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:13
Mohammad Abdelmaguid ble svartelistet og nektet inngang til Egypt. Likevel sluttet han aldri å kjempe for et bedre Egypt.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:12
Reportere uten grenser plasserer Norge på førsteplass, når det kommer til pressefrihet. Polen havner på 54. plass. Journalist Henryk Malinowski er svært uenig i rangeringen.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:11