Det politiske Egypt fra 2011 til i dag

Opptøyer, demonstrasjoner og sivil ulydighet har siden 2011 preget hverdagen til Egypts befolkning.
Tirsdag, 16 mai, 2017 - 10:28

Etter drapet på president Anwar Sadat i 1981, tok Hosni Mubarak over som president i Egypt samme år. Det var mye misnøye med Mubaraks diktatoriske lederstil, men presidenten hadde likevel makten i 30 år. I 2011 brøt den egyptiske revolusjon ut, som en del av Den arabiske våren.

Opptøyer, demonstrasjoner og sivil ulydighet bredte seg i hele landet, noe som resulterte i at Mubarak ble tvunget til å gå av som president, 11. februar 2011.

Han ble dømt til livstid i fengsel, for medvirkning til drap. Mubaraks helse er skrantende, og under rettssaken som varte mellom 2011 og 2012, ble Mubarak trillet inn i en sykeseng.

I mars ble han sluppet ut og fikk reise hjem, meldte Al Jazeera. Det var landets høyesterett som frikjente ham for medvirkning til drap av over 900 egyptere under opprøret i 2011.


Det var mye misnøye med Hosni Mubaraks lederskap. Foto: Ramy Raoof/Flickr

Det egyptiske militæret tok så over makten etter Mubarak, med Mohamed. H. Tantawi som midlertidig øverste leder for landet. Den 30. juni 2013 ble Mohammed Mursi valgt som Egypts første folkevalgte president.

Egypts presidenter fra 2011 til idag

Hosni Mubarak 1981-2011

Mohamed Hussein Tantawi 2011-2012

Mohammed Mursi 2012-2013

ʿAdlī Manṣūr 2013-2014

Abdel Fattah al-Sisi 2014 - idag

Kilde: https://no.wikipedia.org 

Mursi leder Frihets- og rettferdighetspartiet. Partiet har sterk tilknytning til Det muslimske brorskapet, en organisasjon som ønsker et islamistisk Egypt. 

Militærkupp

Mursi ønsket en grunnlov som var mer tro mot sharialovene. Folket beskyldte også Mursi for å gi viktige stillinger til mennesker med tilknytning til det muslimske brorskapet. Lovene rakk aldri å tre i kraft, fordi Mursi ble avsatt gjennom et militærkupp 3. juli 2013. 

Etter at Mursi ble avsatt, tok igjen militæret over makten. ʿAdlī Manṣūr ble da fungerende president, frem til midten av 2014. I denne perioden la den nye regjeringen frem en ny, mer sekulært orientert grunnlov, som skal sikre skille mellom stat og religion.

Grunnloven ble vedtatt gjennom folkeavstemning, hvor 51,7 prosent av de fremmøte stemte for forslaget. Det finnes likevel ingen offisiell statistikk over hvor mange som faktisk møtte opp, og stemte. 


Mohamed Mursi var Egypts første folkevalgte president. Foto: Jonathan Rashad/Flickr

Ny grunnlov

Den nåværende grunnloven er basert på grunnloven Egypt hadde i 1971, men den har noen vesentlige forskjeller. Fra og med 2014 skal presidenten kun velges for en fireårsperiode, og kan bare gjenvelges en gang. I grunnloven står det også at det skal være ytringsfrihet, religionsfrihet og likestilling i landet. Likevel er det flere begrensninger i loven, det er blant annet ulovlig å være medlem av Det muslimske brorskapet. 

— Det er umulig å sikre ytringsfriheten i et land der folk er redde for hva myndighetene kan gjøre, sier Omar Gamal, egypter og leder av Norges ingeniør og teknologiorganisasjon (NITO).

Militæret i Egypt har mye makt, og Det muslimske brorskapet er blitt forbudt, ettersom at det nå regnes som en terrororganisasjon. Brorskapet var også forbudt tidligere, under Mubaraks styre. Omar Gamal tror derimot ikke på denne begrunnelsen. Han tror at brorskapet er forbudt kun av den grunn at det er en trussel mot regimet. 


Abdel Fattah al-Sisi har vært president i Egypt siden 2014. Foto: UNclimatechange/Flickr

Parlamentet har også fått muligheten til å vedta mistillit mot presidenten, og ved to tredjedels flertall kan de tvinge gjennom et nyvalg.

Idag velges presidenten gjennom direkte valg. Presidentens oppgaver går blant annet ut på å foreslå lover, utnevne visepresidenter og foreslå statsbudsjettet. Presidenten har også muligheten til å erklære unntakstilstand, som vil si at alminnelige lover blir satt ut av kraft.

Abdel Fattah al-Sisi har vært president siden 2014. Al-Sisi er kanskje mest kjent for å være mannen som avsatte Mohammed Mursi 3. juli 2013, da Al-Sisi selv var forsvarsminister og øverste leder over militæret i Egypt. Selv med den nye grunnloven lever egypterne med strenge regler, og lever under et dikaturisk styre.

— Det er enda verre å leve i Egypt i dag enn det var under Mubarak, sier Omar Gamal.

Grafikk: Eivind Kristensen

Loading...

Loading…

 

 

For niende gang har journaliststudentene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) undersøkt pressefrihetens kår rundt i verden.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:19
Abdul Merzai (55) får daglig trusler for sitt journalistiske arbeid. Nå ser journalistens fremtid mørkere ut enn noen gang tidligere.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:15
Halvparten av befolkningen i Etiopia er analfabeter og kun en av ti har internett.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:14
Colombianske journalister blir møtt med trusler. Landet ligger på 129. plass i verden når det gjelder pressefrihet.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:13
Mohammad Abdelmaguid ble svartelistet og nektet inngang til Egypt. Likevel sluttet han aldri å kjempe for et bedre Egypt.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:12
Reportere uten grenser plasserer Norge på førsteplass, når det kommer til pressefrihet. Polen havner på 54. plass. Journalist Henryk Malinowski er svært uenig i rangeringen.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:11