Revolusjonen i 2011 ga håp om bedre kår for pressefriheten i Egypt. Drøyt seks år etter raser Egypt nedover på RSFs pressefrihetsindeks. Foto: Alisdare Hickson/Flickr

Pressefrihet på vikende front

Situasjonen for pressefolk i Egypt blir stadig verre. I skrivende stund sitter det 23 journalister i egyptiske fengsler, mange uvitende om hva de er tiltalt for.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:09

Reportere uten grenser (RSF), mener at pressefriheten i Egypt stadig blir mer innskrenket. RSFs pressefrihetsindeks, som ble oppdatert 26 april i år, viser at Egypt befinner seg på en 161. plass av totalt 180 land.

Egypt raser stadig lenger ned på lista og har falt to plasser det siste året. Siden indeksens første utgave i 2002, har Egypt hatt en bratt nedadgående kurve og har falt 60 plasser. 


 Egypt er i år rangert som nummer 161 av 180 på RSFs pressefrihetsindeks, to plasser ned fra i fjor. Kilde: Rsf.org

Et av verdens største fengsler for journalister

RSF beskriver situasjonen i Egypt som kritisk, og peker blant annet på at mange journalister blir fengslet uten tiltale. Mange opplever å sitte årevis i varetekt i påvente av at saken deres skal komme opp for retten. Egypt er det landet i verden med nest flest fengslede journalister, bak Tyrkia.

RSF melder også at etter Abdel Fattah el-Sisi overtok makten i 2014, har regjeringen innledet en heksejakt på journalister som angivelig støtter Det muslimske brorskapet, en bevegelse som regnes som en terrororganisasjon av det nåværende regimet.

Drepte og fengslede journalister i Egypt

Antall drepte journalister: 

  • 2017: 0
  • 2016: 0

Antall fengslede journalister: 

  • 2017: 23
  • 2016: 25

Kilder: Reportere uten grenser, Committee to Protect Journalists

Mener pressen er uavhengig

Bassem Saber, rådgiver ved den egyptiske ambassaden i Oslo, deler ikke RSFs oppfatning av situasjonen. Han peker på at journalister i Egypt har frihet til å skrive hva de vil. I hvert fall nesten.

- Man kan publisere mer eller mindre hva man vil på alle tilgjengelige medier, så lenge det ikke har noe med Det muslimske brorskapet å gjøre, sier Saber.

Saber sier videre at journalister i Egypt ikke kan møte Det muslimske brorskapet, ikke skrive om dem, og ikke på noen måte assosieres med dem. Det er forbudt.

Utrygg situasjon og økt skepsis 

15. mars i år arrangerte The New York Times en diskusjon, hvor journalister i Kairo diskuterte pressefrihetssituasjonen i Egypt. Journalistene fortalte at å jobbe som journalist i Egypt er utfordrende.

Journalistene peker på at det er vanskelig å få tillatelse til å filme og ta bilder, og at reguleringen av mediene har blitt strengere. I dag må man ha en spesiell tillatelse til å filme i gatene, og tillatelsen må fornyes månedlig. 

Journalister og redaksjoner i Egypt vurderer risiko og gevinst når de skal dekke saker. Journalistene peker på at egen sikkerhet må komme først. Derfor dropper mange å dekke enkelte saker fordi det regnes som for farlig. 

- Avisen jeg jobber for kunne ikke beskytte meg, og pressekortet mitt kunne ikke beskytte meg, derfor gikk jeg fra å skrive nyheter til å arbeide med feature og andre ting. Jeg prøver å holde meg vekk fra sentrum av Kairo fordi det føles utrygt der, sier den egyptiske journalisten Sabry Khaled til The New York Times.  

Kritiske stemmer stilnes 


Amal Wahab har jobbet som journalist i Egypt de ti siste årene, og mener pressefriheten i landet er under enormt press. Foto: Privat.

- Pressefriheten er under et enormt press ved at stemmer som er kritiske ofte stilnes. Folk fengsles og personer som blir sett på som kritiske til myndighetene flyttes fra sine stillinger. Det finnes fortsatt opposisjonelle journalister, men opposisjonelle TV-reportere finnes det nesten ingen av igjen, sier Amal Wahab, Klassekampens utenriksjournalist i Egypt. 

Wahab mener at TV-mediet er viktigere enn aviser, og at det derfor er ekstra ille når alle opposisjonelle TV-reportere forvinner. 

Wahab sier også at hun ikke har hatt noen problemer som journalist i Egypt. Hun har skrevet kritisk om både Det muslimske brorskapet og Sisi-regimet, men tror hun er bedre beskyttet fordi hun er norsk. Wahab hørt flere historier om journaslister som har blitt fengslet av myndighetene. 

- Det var blant annet to journalister som demonstrerte mot at Saudi Arabia skulle ta over to egyptiske øyer. Etter demonstrasjonen søkte de tilflukt i lokalene til journalistforbundet i Kairo. Politiet hadde aldri før satt sin fot der, men ifjor gikk de inn og arresterte de to journalistene, sier Wahab. 

Folk vil ikke snakke 

Journalister med base i Egypt forteller til The New York Times at egyptere er skeptiske til pressefolk, spesielt de utenlandske. Journalistene opplever at folk tror de har en skjult agenda med arbeidet sitt.

Mange journalister opplever også at folk vil beskytte landet sitt og at de har en sterk nasjonalfølelse, noe som gjør at de ikke vil bidra til en negativ framstilling av situasjonen i Egypt. I tillegg advarer styresmaktene folk fra å snakke med pressen med begrunnelse at det vil være negativt for hvordan resten av verden oppfatter Egypt. 


Egypt fikk mye medieoppmerksomhet under Den arabiske våren i 2011. Foto: Alisdare Hickson/Flickr

Frilansfotograf og videojournalist for Polaris Images, Dana Smillie, har jobbet i Egypt siden 1996. Hun sier at skepsisen ikke er et nytt fenomen. Smillie har jobbet flere steder i Midtøsten og opplever at det er vanskeligere å komme i kontakt med folk i Egypt, enn i andre land.

- Min opplevelse er at det har blitt vanskeligere å få folk i tale. Egypt fikk mye oppmerksomhet på grunn av Den arabiske våren i 2011. Folk ble vant til å ha journalister og medier rundt seg, og var villige til å prate med oss. Dette har endret seg etter at styresmaktene oppfordret folk til å la være å snakke med medier, sier Smillie.

 

For niende gang har journaliststudentene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) undersøkt pressefrihetens kår rundt i verden.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:19
Abdul Merzai (55) får daglig trusler for sitt journalistiske arbeid. Nå ser journalistens fremtid mørkere ut enn noen gang tidligere.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:15
Halvparten av befolkningen i Etiopia er analfabeter og kun en av ti har internett.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:14
Colombianske journalister blir møtt med trusler. Landet ligger på 129. plass i verden når det gjelder pressefrihet.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:13
Mohammad Abdelmaguid ble svartelistet og nektet inngang til Egypt. Likevel sluttet han aldri å kjempe for et bedre Egypt.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:12
Reportere uten grenser plasserer Norge på førsteplass, når det kommer til pressefrihet. Polen havner på 54. plass. Journalist Henryk Malinowski er svært uenig i rangeringen.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:11