LEVER I USIKKERHET: Det er humanitær krise i Embera-samfunnet i Chocó, en av regionene hjelpeorganisasjonen Caritas jobber i. Foto: Paula Acunzo

FARC bærer fortsatt våpen

Geriljagruppen FARC akter å fortsette så lenge regjeringens lovnader uteblir. Hjelpeorganisasjonen Caritas frykter nye opptøyer.
Tirsdag, 16 mai, 2017 - 12:22

I vår dro Martha Rubiano Skretteberg ned til Colombia sammen med tidligere NRK-journalist og forfatter Sigrun Slapgard. 
Skretteberg er generalsekretær i Caritas Norge, en hjelpeorganisasjon med sterke røtter i Latin-Amerika. 

I dag har organisasjonen flere bistandsprosjekter i Colombia, blant annet i 26 isolerte områder i landet, hvor Caritas jobber aktivt med lokalsamfunnet. 

Skretteberg og Slapgard dro for å få et innblikk i hvor langt arbeidet mot forsoning og våpenhvile har kommet. Slapgard, som i disse dager jobber med en bok om historer fra Latin-Amerika, har fulgt ulike FARC-grupperinger over tid.

              Caritas Norge

  • Humanitær hjelpeorganisasjon, opprettet i 1952.
  • Medlem av Caritas Internationalis - det internasjonale Caritas-nettverket, med 165 medlemsorganisasjoner verden over.
  • Opererer i mer enn 200 land og områder. 
  • Utgjør et av verdens største humanitære nettverk. 
  • Overordnet mål: Endre internasjonale strukturer som bidrat til å opprettholde fattigdom og urettferdighet.

Kilde: Caritas Norge

I 2016 tok FARC-leder Timoleón “Timochenko” Jiménez og Colombias president Juan Manuel Santos hverandre i hendene, og fredsavtalen var et faktum. 

– FARC måtte levere fra seg våpnene etter avtalen, som skulle føre til et våpenhvile mellom partene. Men arbeidet har stoppet opp. Det er veldig dramatisk, for slik det ser ut nå henger alt i en tynn tråd, sier Skretteberg, kun dager etter å ha vendt tilbake fra det konfliktherjede landet. 

Møtte geriljaen ansikt til ansikt

Under besøket i San Vicente Del Caguan-området, sør i Colombia, befant Skretteberg seg ansikt til ansikt med Farc.

De ønsket å snakke.

Den ellers så lukkede geriljagruppen hadde viktige ting å ta opp etter fredsavtalen, og Skretteberg fikk personlig møte FARC-kommandanten El Paisa “Carlos” og militærgruppens pressetalskvinne.

Kommandanten og pressetalskvinnens virkelige navn er beskyttet. 
Men det var en ting som overrasket Skretteberg mer enn det faktum at FARC ønsket dialog. 

– Jeg ble veldig overrasket over at de bærer våpen, alle sammen. Jeg trodde at i en slik prosess som de er i nå, så hadde de levert fra seg våpnene. Men det er ikke virkeligheten, sier Skretteberg. 

På landsbygda er det en helt annen situasjon. Der har fredsprosessene stoppet opp. Og her er det også veldig vanskelig å komme til, forklarer Skretteberg. FARC befinner seg nemlig i områder langt inne i jungelen, med flere sikkerhetssperringer man må ta seg gjennom for å komme inn til de isolerte områdene.


BÆRER VÅPEN: Bildet viser soldater i Farc, i området Chocó vest i landet. Caritas møtte FARC-medlemmer fra et annet landområde, men kan av sikkerhetsmessige årsaker ikke publisere bildene fra møtet i Journalen. Foto: Paula Acunzo

Jobber for en fredelig løsning

Caritas jobber utifra en visjon om en trygg verden. Menneskerettighetene står sentralt i Caritas’ arbeid, og organisasjonen peker på at et trygt samfunn er forutsetningen for at mennesker skal kunne utvikle seg og leve fritt. Datterorganisasjonen Caritas Colombia har vært organisasjonens strategiske partner i Latin-Amerika siden 1988.

Sammen med Skretteberg jobber nå organisasjonen med et treårig fredsprogram i fem regioner i landet.

Målet er å bidra til en fredelig løsning på den væpånede konflikten, som har preget Colombia sterkt i over 60 år. 


OVERRASKET: Martha Skretteberg reagerte sterkt på at geriljagruppen fortsatt bærer våpen. Foto: Caritas Norge

Avtalen mellom FARC og Santos-regjeringen

Etter at fredsavtalen ble underskrevet i 2016, var enigheten om våpenhvile et av de mest sentrale punktene. 

FARC skulle levere inn alle våpen. I retur skulle de få finansiell støtte, bli inkludert i prosessen rundt de politiske forhandlingene, bli reintegrert i samfunnet og få en trygghet. 

– En FARC-kommandant pekte langt inn i fjellene og sa: “Det er dit vi skal rømme hvis vi ikke får det vi har blitt lovet at vi skal få, og det innen veldig kort tid”, sier Skretteberg. 

– Jeg ble veldig bekymret. Regjeringen lovte trygghet, sikkerhet og reintegrasjon i lokalsamfunnet. Hvis det ikke følges opp kan vi få et skikkelig tilbakeslag, fortsetter hun.

FARC kunne fortelle Skretteberg at de er opptatte av at hun skulle formidle dette ut fordi de opplever at den colombianske regjeringen ikke har innfridd løftene.

– De er også veldig redde for at mange rømmer og uteblir fra prosessen. Plutselig har vi kommet like langt, sier Skretteberg. 

Hun mener FARC er redde for at flere medlemmer kan rømme ut i jungelområdene i landet, og at de ikke lenger tilslutter seg prosessene rundt fredsforhandlingen. Det kan føre til at tidligere medlemmer kan operere ukontrollert på egenhånd. 

Myndighetene: – Alle leverer inn våpnene

Journalen har vært i kontakt med et av de regjerende partiene i Colombia, El Partido Liberal Colombiano. Pressetalsmann Roberto Rodríguez sier at prosessen rundt avvæpning og våpenhvile er i gang.

– Det er flere deadliner som det har vært litt problemere med å organisere. Men realiteten er at alle har levert eller skal levere inn våpnene sine, ifølge de enighetene man kom fram til i Havanna, sier Rodríguez. 

Partiet mener FARC har bestemt seg for å demobilisere.

– Og da må man stole på at deres flotte frivillighet til å demobilisere seg og gi fra seg våpnene demonstrerer deres ønske om fred, sier Rodríguez.

Ifølge kilder vi har snakket med i Colombia finnes det fortsatt deler av FARC som ikke er villige til å gi fra seg våpen. Hva mener dere om denne situasjonen?

– Det finnes en gruppe sør i landet som ikke er organisert, og som ikke har uttrykt et ønske om å gi fra seg våpnene. Den colombianske staten, hæren og politet ser nå på dette. Vi ser på muligheten til å kartlegge og få stoppet denne gruppen, sier Rodríguez. 

Dette er avtalen mellom FARC og regjeringen:
Artikkelen fortsetter under bildet.


Illustrasjon: Mimi Maria Ekeid

– Viktig å skape optimisme

Høye fjell og tett jungel omkranser små samfunn, som ligger milevis fra de største byene, som Bogotá og Medellín. Disse områdene er i dag svært isolerte og er preget av FARCs kontroll. 

– Vi jobber for at de skal få muligheter, og jeg tror også at det er viktig å skape en optimisme. Og at journalister som besøker disse stedene i Colombia når ut til resten av verden, sier Skretteberg, som er opptatatt av at sannheten må formidles, ikke bare til colombianerne, men til resten av verden. 

Hun mener hele verden har et viktig ansvar, og at FN spiller en viktig rolle for få fram at det også finnes en god vilje hos FARC. 

– Vi vil hjelpe til å endre holdningene mange lokale har overfor FARC. Mange ser på dem som banditter og terrorister. Men vi trenger mer positivtitet. Vi trenger å gi dem en sjanse, sier Skretteberg. 

“Jeg ble veldig overrasket over at de bærer våpen. Alle sammen.”

Martha Rubiano Skretteberg, generalsekretær Caritas Norge

 

Mener det finnes en god vilje i FARC

Behovet for økonomisk støtte, som igjen skal skape alternativer, er prekær, og Skretteberg mener FARC ønsker seg slike alternativer. 

– Det er ikke stor vilje til å levere tilbake våpnene, men det er en stor vilje til å bidra i samfunnet, sier hun.

En av FARC-kommandantene Skretteberg snakket med under besøket, viste henne en av de mange maisåkrene i området. Maisen dyrkes av FARC.

Skretteberg sier videre at de ikke sitter stille og venter på at hjelpen skal komme, men at mye gjøres for å bidra til lokalsamfunnet. 

– De har satt i gang mange positive prosjekter, som er for utviklingen i samfunnet. Og dette er utrolig bra. Men hvis de ikke får den støtten de har blitt lovet er jeg redd tålmodigheten kan ta slutt, og at vi får en alvorlig situasjon, sier Skretteberg.

Preges fortsatt av kokainen

Caritas jobber blant annet med at bønder og lokale familier skal få økonomisk støtte, slik at jordbruket i områdene kan kommersialiseres, og at innbyggerne skal få en sjanse til å sikre seg en inntekt som ikke baserer seg på kriminalitet.

Men fortsatt er de små lokalsamfunnene preget av kokainproduksjonen i områdene.

FARC brukte kokainhandelen i kontrollerte områder for å finansiere sin virksomet. Etter fredsavtalen skulle FARC si fra seg områdene, og all narkotikavirksomhet gruppen kontrollerte skulle stanses. 

– Kokainen ligger der fortsatt. Men nå har paramilitære og andre grupper begynt å melde seg og vise interesse for å kjøpe, sier Skretteberg. 


REKRUTTERES INN: FARC-kvinner i Chocó-området. Foto: Paula Acunzo

Både lokalsamfunnet og FARC er bekymret for at det kan føre til et opprør mellom gruppene. 

– Det som er minst like viktig som at FARC leverer inn våpen, er lokalsamfunnets utfordringer med fattigdom, legger Skretteberg til.

Caritas jobber for å utvikle gode programmer for jordbruk og matsikkerhet, slik at småbøndene får gode alternativer. 

– Dette er komponenter av forsoningsarbeidet. Og det trengs virkelig, sier Skretteberg, som peker på at de ønsker å frembringe tilgivelse, slik at folk i området kan leve med fortiden.

– Det er kritisk at FARC får det de har blitt lovet. Det haster å presse de colombianske myndighetene, sier Skretteberg.


Illustrasjon: Mimi Maria Ekeid

– Må bekjempe kriminaliteten

For situasjonen på landsbygda i Colombia er i ferd med å bli ytterst farlig. Det er ikke kun FARC som krever sin rett. 

– Vi trenger å bekjempe kriminaliteten og de gruppene som står klare til å ta over, sier Skrettberg.

For FARC venter egentlig på sikkerhet og finansielle midler?

– Ja, det er det de håper på. Og politisk deltagelse. Da jeg var der fortalte de meg at de skulle ha generalforsamling for å velge den som kommer til å representere dem politisk, forteller Skretteberg. 

Og nå ber det kommende partiet myndighetene om hjelp. 

– Jeg ble imponert over det håpet de har, og at de greier å holde motet oppe, og at de tør å be oss om hjelp, sier Skretteberg om sitt personlige møte med FARC-kommandanten. 

 

For niende gang har journaliststudentene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) undersøkt pressefrihetens kår rundt i verden.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:19
Abdul Merzai (55) får daglig trusler for sitt journalistiske arbeid. Nå ser journalistens fremtid mørkere ut enn noen gang tidligere.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:15
Halvparten av befolkningen i Etiopia er analfabeter og kun en av ti har internett.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:14
Colombianske journalister blir møtt med trusler. Landet ligger på 129. plass i verden når det gjelder pressefrihet.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:13
Mohammad Abdelmaguid ble svartelistet og nektet inngang til Egypt. Likevel sluttet han aldri å kjempe for et bedre Egypt.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:12
Reportere uten grenser plasserer Norge på førsteplass, når det kommer til pressefrihet. Polen havner på 54. plass. Journalist Henryk Malinowski er svært uenig i rangeringen.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:11