Journalistene demonstrerte utenfor SNJTs hus på Pressefrihetens dag, 3. mai. Foto: SNJT

Tunisiske medier har en lang vei å gå

Revolusjonen satte mediebildet i Tunisia på hodet. Nye medier har vokst fram i årene etter, men mange tunisiere stiller fortsatt spørsmålstegn ved troverdigheten til nyhetskanalene.
Mandag, 15 mai, 2017 - 15:41

For at medier skal kunne drive med journalistikk og informere en befolkning i det daglige, er det helt nødvendig at folket har tillit til dem. Uten denne tilliten kan ikke folket stole på det som formidles og resultatet blir at man styrer unna. Tunisia er landet som kom seg best ut av “den arabiske våren”, og det gjøres mye for å bevege landet i en mer demokratisk retning.

- Før januar 2011 var pressens hovedfiende tyranniet. I dag er mediene truet av alle slags krefter: politiske, sosiale, økonomiske, kulturelle og juridiske, sa Zied El-Heni, journalist og leder av den tunisiske underorganisasjonen av Commitee to Protect Journalists til CPJs hjemmeside.

Pressen fikk mye kritikk under revolusjonsåret for å basere journalistikken sin på rykter og enkeltkilder, men har i de senere årene jobbet mye for å bli bedre.

Mistet troverdighet under revolusjonen

Reidun Andersen jobbet tidligere i den norske ambassaden i Tunisia og driver nå norges generalkonsulat i hovedstaden etter at ambassaden ble lagt ned. Hun reagerte sterkt på hvordan pressen dekket det som skjedde under revolusjonen.

- Journalister gikk ofte over streken. De kom med ubelagte påstander og personangrep, og bidro dermed til en polarisering som allerede var i gang. Det var generelt sett mangel på selvjustis og etiske retningslinjer, og et kontrollorgan for journalister eksisterte ikke.

I 2011 vokste mange nye aviser og TV-kanaler fram i Tunisia. Andersen hadde inntrykket av at de konkurrerende mediene representerte hver sin politiske side, og at folk valgte å lese de avisene som hadde et mest mulig likt politisk ståsted som dem selv.

- Vi ønsker en ny revolusjon

Mootez Nahdi (18) jobber på klesbutikk i hovedstaden Tunis. Han forteller at han er veldig lei av nyhetene fordi de bare dreier seg om politikk.

- Har du tillit til mediene?

- Nei.

- Hvorfor ikke?

- Alle vet at politikere og regjeringen betaler mediene for å fremme sin politiske agenda. Mediene fremstiller ting som om alt er i orden, men vi vet at de bedøver oss med ord. Når du skrur på TV-en eller surfer på nettaviser her, er 95 prosent politikk eller handler om politikk. Nyhetene er deprimerende, rett og slett.

Nahdi forteller at han kun stoler på én nyhetskanal, nettsiden Essada. På Facebook har Essada 2 363 158 følgere og nærmere 2,4 millioner likerklikk.

- Hvordan skiller Essada seg ut?

- De er uavhengige. Det er forskjellen. De tar ikke mot noen form for bestikkelse fra politikere og lager nyheter om realiteten. Det er vi ikke


Mootez Nahdi (18) blir sliten og motløs av nyhetene. Han mener de bare handler om politikk. Foto: Privat

vant til her. Jeg går inn på Facebook når jeg vil ha nyheter. TV, radio og avis har jeg gitt opp for lenge siden.

- Hva slags nyheter ønsker du å se mer av?

- Alt annet enn politikk. Jeg kunne tenkt meg mer sport, dokumentarer og historier. Veldig få tar opp hvordan tilstanden faktisk er mange steder.

- Hvordan er tilstanden?

- Ungdommen føler at ingenting er forandret etter revolusjonen. Vi er fortsatt fattige, det er fortsatt ingen jobber og det er fortsatt urettferdighet. Ungdommen ønsker en ny revolusjon. Dagene våre består bare av å henge rundt og kaste bort tid. Utdanner du deg, finner du ikke jobb, og leter du etter jobb, finner du ikke noe.

Les mer om dette her: Høy arbeidsledighet og økonomisk krise preger Tunisia

Likevel optimisme

Syrine Rjaibia er 24 år og studerer mekatronikk ved École nationale d’Ingéniurs de Carthage (ENIC). Hun er mer positiv til mediesituasjonen i Tunisia.


Syrine Rjaibia (24) er fornøyd med at Tunisia har fått det vi i Norge ville kalt PFU. Foto: Privat

- Jeg er veldig fornøyd med at vi nå endelig har fått et pressetisk råd. Jeg tror det vil gjøre journalistene mer profesjonelle og etterettelige. Samtidig kjemper journalistene uten stopp for å frigjøre seg fra medieeierne og politikerne.

Les også: Lanserer etisk presseråd i Tunisia

For niende gang har journaliststudentene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) undersøkt pressefrihetens kår rundt i verden.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:19
Abdul Merzai (55) får daglig trusler for sitt journalistiske arbeid. Nå ser journalistens fremtid mørkere ut enn noen gang tidligere.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:15
Halvparten av befolkningen i Etiopia er analfabeter og kun en av ti har internett.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:14
Colombianske journalister blir møtt med trusler. Landet ligger på 129. plass i verden når det gjelder pressefrihet.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:13
Mohammad Abdelmaguid ble svartelistet og nektet inngang til Egypt. Likevel sluttet han aldri å kjempe for et bedre Egypt.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:12
Reportere uten grenser plasserer Norge på førsteplass, når det kommer til pressefrihet. Polen havner på 54. plass. Journalist Henryk Malinowski er svært uenig i rangeringen.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:11