Trykte aviser blir en stadig sjeldnere vare i Etiopia. De uavhengige avisene lider under en vanskelig økonomi, sensur og statlig trakassering. Foto: Joseph Girmay

Uavhengige nyheter er mangelvare

Halvparten av befolkningen i Etiopia er analfabeter og kun en av ti har internett.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:14

Til tross for at Etiopias grunnlov fra 1995 garanterer en fri presse, opplever nå etiopiske medier stadig større utfordringer rundt sin pressefrihet.

Da Ethiopian People’s Revolutionary Democratic Front (EPRDF) i 1991 tok makten i landet fra det militære regimet, var håpet blant folket stort. Det forrige regimets hardhendte tilnærming til motstand skulle byttes ut med åpenhet og demokrati. 26 år senere ser det ut som Etiopia er på vei tilbake til start.

Siden ERPDF tok makten i 1991 har de sittet med et overveldende flertall i parlamentet. Denne makten beholder de gjennom å overvåke og slå kraftig ned på opprør og motstand. Men ved valget i 2005 meldte president Zenawi at alle partier skulle få en rettferdig dekning i mediene. Internasjonale valgobservatører øynet håp for et flerpartistyre og et fritt demokratisk valg. 


Meles Zenawi styrte med hard hånd over Etiopia frem til sin død i 2012. Hans etterkommer, Haile Mariam Desalegn, har ikke gjort det lettere for befolkningen i landet. Bildet er hentet fra et møte mellom Zenawi og Erik Solheim. Foto: Utenriksdepartementet

Da stemmene skulle telles opp, kunngjorde en komité, utnevnt av EPRDF, at opposisjonen fikk flertall i hovedstaden Addis Abeba. I alle de andre valgkretsene tok EPRDF et klart flertall, og endte opp med over halvparten av plassene i parlamentet. Kritikken haglet fra alle kanter. Det største opposisjonspartied, Coalition for Unity and Democracy, mente at valget var rigget, internasjonale observatører mente det var dypt urettferdig.

VPN

VPN er en forkortelse for “virtual private network”.

Er man koblet opp mot et kryptert VPN, kan man surfe trygt og anonymt på internett.

Teknologien brukes for å omgå sperrer på lokale nettverk, og for å unngå overvåking.

Fordelene ved VPN har gjort teknologien svært populær blant hackere og andre opprørsgrupper.

Selv om man surfer på et VPN er man ikke 100 prosent sikret, og det finnes måter å hindre bruken av VPN.

Som en reaksjon på det som ble opplevd som et urettferdig valg, protesterte folk over hele landet mot EPRDF. Regjeringen slo hardt ned på opptøyene, og anslag for antall drepte varierer mellom 100 og 500.

Etter dette innførte regimet strenge lover, som førte til betydelige innskrenkelser i pressefriheten. Flere journalister ble kastet i fengsel, fordi myndighetene mente de oppfordret til vold og politisk splittelse. I 2008 ble det vedtatt en omstridt lov, som gjorde det mulig å dømme trykkerier for å videreformidle nyheter som voldet “moralsk skade”. Dette lammet uavhengige aviser. 

De som ønsker tilgang til uavhengige nyheter, må ty til internett, men mange sider er blokkerte av det statseide nettverksmonopolet. Hvis man vil ha tilgang, må man bruke VPN-teknologi for å omgå sperrene, men regimet finner stadig nye metoder for å sperre tilgangen.

– De uavhengige mediene i Etiopia opplever for tiden en forverring, fra ille til enda verre. Internett er det største problemet. Mobildata er utilgjengelig, og myndighetene kan stenge internett. Dette gjør at vi har store utfordinger med å nå leserne våre, sier Tsedale Lemma, redaktør for Addis Standard.


Oromoene i Etiopia protesterte mot regimets undertrykkelse og diskriminering mot befolkningen, etter flere fengslinger og mord. Opprørerne ropte slagord som “stopp masakeren”, “rettferdighet over de skyldige” og “stopp annekteringen”. Foto: Gaada.com

Da regimet ønsket å utvide hovedstadens grenser, og i prosessen tvangsflyttet bøndene i området, vokste misnøyen ytterligere. Protester spredte seg over hele landet, og regimet mistet kontroll over situasjonen. Selv om de trakk tilbake utvidningsforslaget, fortsatte opptøyene. For å få kontroll over situasjonen erklærte regimet unntakstilstand. Denne gjorde det blant annet ulovlig å motta eller dele informasjon fra terrorgrupper. Definisjonen av terrorgrupper favner vidt, og inkluderer blant annet Ethiopian Sattelite Television og Oromia Media Network. Begge disse holder for tiden til i USA og sender medieinnholdet sitt over internett. 

Kun ti prosent av befolkningen har tilgang på internett, samtidig som dette er sterkt sensurert. Det gjør papiravisene til en viktig og ettertraktet kilde til nyheter, men markedet er dominert av statseide medier, så de uavhengige opererer i et utfordrende marked.

– Den største utfordingen er økonomisk uavhengighet, men på grunn av den overveldende andelen statseide aviser, er offentligheten veldig interessert i å lese de uavhengige nyhetene som finnes. Samtidig opplever vi store utfordringer med selvsensur, forklarer Lemma.

I en undersøkelse gjennomført av Terje Skjerdal ved NLA, sier over halvparten av redaktører i Etiopia at de har lite redaksjonell frihet. 


Kalkidan Kassahun flyktet til Norge i frykt for å bli kastet i fengsel for å ha skrevet om de sosiale problemene i Etiopia. Hun er ikke optimistisk med tanke på hjemlandets fremtid. Foto: Rasmus Kvaal Wardemann

Kalkidan Kassahun, som er tidligere etiopisk journalist, men nå asylsøker i Norge, øyner lite håp for bedring.

– Folk ser aldri problemene de opplever skrevet om i avisene, og de tør heller ikke snakke høylydt om det. Alle vet at myndighetene følger med på hva du sier, og kan kaste deg i fengsel, eller torturere deg for det. Det føles ikke godt å sitte i Norge og se på det som skjer i Etiopia, men jeg kan ikke flytte tilbake. Myndighetene vet hvem jeg er, forteller Kassahun.

 

For niende gang har journaliststudentene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) undersøkt pressefrihetens kår rundt i verden.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:19
Abdul Merzai (55) får daglig trusler for sitt journalistiske arbeid. Nå ser journalistens fremtid mørkere ut enn noen gang tidligere.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:15
Halvparten av befolkningen i Etiopia er analfabeter og kun en av ti har internett.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:14
Colombianske journalister blir møtt med trusler. Landet ligger på 129. plass i verden når det gjelder pressefrihet.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:13
Mohammad Abdelmaguid ble svartelistet og nektet inngang til Egypt. Likevel sluttet han aldri å kjempe for et bedre Egypt.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:12
Reportere uten grenser plasserer Norge på førsteplass, når det kommer til pressefrihet. Polen havner på 54. plass. Journalist Henryk Malinowski er svært uenig i rangeringen.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:11