Sawsan Morrar sammen med Watergate-journalistene Carl Bernstein og Bob Woodward. Foto: Courtesy of Sawsan Morrar

Mener pressen er negativ til muslimer

Den prisvinnende journalisten Sawsan Morrar reagerer på fremstillingen av muslimer i amerikanske medier.
Mandag, 15 mai, 2017 - 15:14

En undersøkelse gjort av Media Tenor viser at så mange som 80 prosent av nyhetssakene som omhandler muslimer er negativt ladet.

– Et vanlig spørsmål er hvorfor muslimer ikke fordømmer terrorisme. Det gjør vi, faktisk ganske ofte, men det er opp til media å påpeke dette, forteller journalisten Sawsan Morrar.

Hun studerer for tiden til en mastergrad ved University of California, Berkeley, og hun er en av 23 journalister som ble tildelt et stipend fra the White House Correspondents’ Association (WHCA) 29. april i år.


Sawsan Morrar før stipendutdelingen 29. april 2017. Foto: Courtesy of Sawsan Morrar

Hun peker blant annet på at nyhetskanaler sjelden bruker muslimer som ekspertkilder. Selv kan hun ikke forestille seg å dekke en sak om et spesifikt miljø, og ikke bruke en kilde fra det samfunnet saken gjelder. 

– Noen kanaler vil kanskje fortelle deg at det muslimske samfunnet ikke har eksperter, professorer og så videre. Det kunne ikke vært mindre sant, mener hun. 

Lærer opp unge journalister

Stipendet Morrar har mottatt begrunnes blant annet med at hun holder kurs for ungdom med fokus på hvordan muslimer representeres i mediene. Hun mener det er viktig å lære opp unge journalister tidlig.

Morrar forklarer at i dagens samfunn kan alle som har en iPhone jobbe som amatørjournalist, og at de fleste med letthet kan lære seg å lage en enkel dokumentarfilm på dataen.

– Vi må lære de unge å bruke makten de har til å si ifra, forteller hun

For Morrar er det viktig å representere dem som ikke har en stemme. 

– Jeg tror mye av undertrykkelsen folk møter stammer fra hvordan de blir representert, eller feilrepresentert, i mediene, forteller hun.

Mener det er nødvendig med fiendtlighet

Daniel Pipes er president for nettstedet The Middle East Forum, og han skriver jevnlig for Washington Times. I tillegg har han sin egen blogg som ifølge nettstedet leses av 300 000 mennesker månedlig.

I motsetning til Morrar mener han pressen sjelden omtaler muslimer på en negativ måte.


Daniel Pipes har en doktorgrad i historie og har skrevet 16 bøker. Foto: Courtesy of Daniel Pipes

– Jeg tror amerikanske medier omtaler muslimer med svært stor varsomhet, sier han.

Han har tidligere uttalt på sin egen blogg at ”selve religionen kun omtales i et positivt lys,” og at aviser jevnlig ”rapporterer om gleden amerikanere viser når moskeer bygges i deres samfunn.”

Pipes forteller at den amerikanske mediedekningen av muslimer er et svært sammensatt problem.

– Sympati for individuelle muslimer, blandet med en enorm fiendtlighet mot islam som en totalitær ideologi er helt nødvendig, mener han.

Møtte kollega som sluttet

Morrar påpeker at pressen egentlig står fritt til å framstille saker, grupper og mennesker slik de vil. Likevel finnes begrensninger, om ikke i teorien, så i praksis.

– Det trengs kun en enkelt redaktør, eller en produsent for å ta avgjørelser, sier Morrar.

Hun møtte nylig en erfaren journalist som valgte å forlate en av USAs største publikasjoner fordi hun ikke likte måten redaktøren ville presentere muslimske amerikanere på.

Morrar synes slike historier er bekymringsverdige. Hun forteller at journalisten som sluttet ikke selv var muslim, og hun mente heller ikke at hele publikasjonen hadde en agenda mot muslimer.

– Hun siktet til en enkelt redaktør som så åpenbart ønsket å dekke muslimer på en negativ måte at hun valgte å slutte i jobben, forklarer Morrar. 


Are Tågvold Flaten tror politikk spiller en stor rolle i amerikansk mediedekning. Foto: amerikanskpolitikk.no

Tror politikk og publikum spiller inn

At enkelte amerikanske mediehus presses til å framstille saker på bestemte måter er noe også Are Tågvold Flaten, redaktør og grunnlegger av amerikanskpolitikk.no, har inntrykk av.

– De står nok ganske fritt til å dekke saker slik de selv ønsker, men det er ikke det samme som at de presenterer og dekker ulike saker slik de bør, skriver han i en e-post til Journalen.

Flaten tror ulike faktorer spiller inn, som både politikk og publikummet de enkelte mediene henvender seg til.

Morrar mener den negative dekningen av muslimer har røtter tilbake til 90-tallet og Golfkrigen.

– Mye av nyhetsdekningen viste sinte, arabiske menn som protesterte og drepte, forteller hun.

Flaten har ikke sett noen varige endringer i forbindelse med hvordan muslimer blir representert i amerikanske medier etter at Trump ble president, men mener enkelte episoder har skilt seg ut. Blant annet viser han til situasjonen etter innreiseforbudet i januar, der historier om enkeltpersoner og deres familier som ble påvirket brøt igjennom.

– Problemet er den politiske undertonen i begge saker, noe som bidrar til å farge publikums oppfatning av sakene, skriver han. 

Trump setter pressefrihet på agendaen

President Donald Trump valgte å ikke delta på den årlige pressemiddagen i Washington DC. Dette er uvanlig, og Morrar mener det vitner om at han ikke stoler på pressen.

Hun synes det er problematisk, og tror det vil føre til at også amerikanere stiller spørsmål ved om de kan stole på journalister. Samtidig tror hun dagens situasjon kan være både positiv og negativ for pressen. 

– Pressen og administrasjonen samarbeider ikke, og pressen holder administrasjonen ansvarlig når det er nødvendig. Det er det som er så bra med USA, forteller hun.  

Flaten er enig i at Trumps betydning for pressefriheten kan ha hatt positive sider. 

– Han har satt den på agendaen, og det er positivt i en tid der mange tar pressefrihet for gitt, mener Flaten.

Samtidig støtter han Morrar i at tiltroen til pressen undergraves.  Han tror også Trump bidrar til å øke polariseringen i det amerikanske medielandskapet. Dette er ikke noe nytt i amerikanske medier, men Flaten mener Trump har tatt det lengre enn forgjengerne.

– Samtidig viser han at han leser, ser på og forholder seg til mediene han kritiserer, noe som vitner om deres vedvarende relevans, forteller Flaten.

For niende gang har journaliststudentene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) undersøkt pressefrihetens kår rundt i verden.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:19
Abdul Merzai (55) får daglig trusler for sitt journalistiske arbeid. Nå ser journalistens fremtid mørkere ut enn noen gang tidligere.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:15
Halvparten av befolkningen i Etiopia er analfabeter og kun en av ti har internett.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:14
Colombianske journalister blir møtt med trusler. Landet ligger på 129. plass i verden når det gjelder pressefrihet.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:13
Mohammad Abdelmaguid ble svartelistet og nektet inngang til Egypt. Likevel sluttet han aldri å kjempe for et bedre Egypt.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:12
Reportere uten grenser plasserer Norge på førsteplass, når det kommer til pressefrihet. Polen havner på 54. plass. Journalist Henryk Malinowski er svært uenig i rangeringen.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:11