Mohammad Abdelmaguid ble nektet innreise til Egypt fra 2000 til 2011. Foto: Sofie Fraser

Betalte dyrt for å kritisere presidentsønn

Mohammad Abdelmaguid ble svartelistet og nektet inngang til Egypt. Likevel sluttet han aldri å kjempe for et bedre Egypt.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:12

–Det var trist for meg, fordi jeg ikke kunne reise til hjemlandet mitt på 11 år, ikke besøke familien min. Likevel var det positivt på den måten at jeg ble mer fri, og kunne skrive hardere, at jeg kunne kritisere, sier Mohammad Abdelmaguid

Abdelmaguid har vært uenig med alle politiske ledere i Egypt de siste 40 årene, og kritisert egyptiske myndigheter. Mohammad Abdelmaguid, som er bosatt i Norge, skrev mye om menneskerettigheter under Mubaraks regjeringstid.

Kunne ikke reise til hjemandet


Abdelmaguid har hele sitt voksne liv kritisert styresmaktene i Egypt. Foto: Sofie Fraser

Abdelmaguid skrev blant annet om tortur, fengsel, korrupsjon og manglende pressefrihet. I 2000 valgte han å skrive en kritisk artikkel om Gamal Mubarak, sønnen til den daværende presidenten. 

- Det var ikke lov til å snakke om han, og minne folk på den neste presidenten som skulle komme, sier Abdelmaguid.

Etter å ha skrevet artikkelen, ble navnet hans svartelistet på alle flyplasser i Egypt.

- Jeg kunne selvfølgelig reise til Egypt, men om jeg hadde dratt hadde jeg havnet rett i fengsel, sier han. 

Mohammad Abdelmaguid er også far til Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid i Karpe Diem. I sangen “Fire vegger” rapper sønnen om Mohammad Abdelmaguids yrke som journalist og om hvor farlig det er å skrive kritisk om Egypt, samt risikoen han tar dersom han reiser til landet. 

Han er journalist jeg putter klagen i vers
Men det er verst for han
Se, han skriver om Egypt og det verste kan skje
Kanskje, hvis han finner på å gå
Du blikke drept i Egypt, du forsvinner for godt

“Fire vegger” av Karpe Diem

 

Ble latterliggjort 

I 2008 ble Abdelmaguid invitert til å delta i en TV-debatt på den arabiske nyhetskanalen Al-Jazeera. Han ble forespeilet en saklig diskusjon om menneskerettigheter i Egypt. Debatten, med over 17 millioner seere, viste seg å skulle bli noe helt annet enn Abdelmaguid hadde sett for seg.

- Jeg ble lurt i en felle. Jeg fikk ikke vite på forhånd hvem motdebattanten var. Det viste seg å være vise-innenriksministeren i Egypt som hadde ansvar for fengselsvesenet, forteller Abdelmaguid.

Vise-innenriksministeren og programlederen bombarderte Abdelmaguid med spørsmål han ikke var forberedt på.

- De hadde planlagt å ta meg. Spørsmålene ble stilt på en ironisk måte og jeg klarte ikke å respondere. Jeg ble latterliggjort foran 17 millioner TV-seere. Det var veldig tungt, sier Abdelmaguid.

Abdelmaguid tror at det egyptiske sikkerhetspolitiet sto bak. Etter debatten opplevde han at hans egyptiske kolleger tok avstand fra ham.

- Egyptiske journalister ville ikke prate med meg. De holdt seg unna fordi de var redde for å bli rapportert til myndighetene. Jeg opplevde situasjonen som svært vanskelig, men jeg bestemte at dette ikke skulle knekke meg. Jeg ville reise meg igjen, sier Abdelmaguid.

Første møte med Egypt på 11 år

Januarrevolusjonen var en rekke demonstrasjoner og protester i Egypt i januar og februar 2011. Opprøret var en reaksjon på de dårlige forholdene i Egypt, blant annet mangel på ytringsfrihet og dårlig levestandard. Selve målet var å styrte president Mubaraks regime etter at han hadde sittet ved makten siden 1981. Det endte med at Mubarak måtte gå av den 11. februar. 

- Det var en fantastisk stemning de to-tre første månedene etter revolusjonen, det var paradis i Egypt etter 30 år med tyranni, sier Abdelmaguid.


Abdelmaguid holder seg oppdatert. Han både leser og skriver bøker om Egypt. Foto: Sofie Fraser

Etter revolusjonen opphørte innreiseforbudet og Abdelmaguid kunne igjen besøke hjemlandet sitt. Den 8. mai 2011 reiste han tilbake til Egypt. Abdelmaguid hadde bedt om at familien ikke skulle møte han på flyplassen fordi han ønsket å bli mottatt av ungdommer som deltok i revolusjonen.

Selv om han ikke hadde kunnet reise til Egypt hadde han skrevet bøker, artikler og hjupet folk i Egypt før revolusjonen.

-  Tilbake i Kairo holdt jeg en tale like ved TV-bygningen for å støtte koptiske kristne i Egypt. Det var egentlig farlig for meg, litt galskap, jeg hadde ikke vært der på mange år og så sto jeg midt i Kairo. Det var viktig for meg å stå opp for det jeg mente, uavhengig av risikoen, forteller Abdelmaguid. 

Skriver om bagateller

Etter revolusjonen i 2011 håpet Abdelmaguid at situasjonen for pressen i Egypt skulle bli bedre. Håpet om en bedre mediefremtid har dog blitt snudd til pessimisme.

- Pressen i Egypt skriver bare om bagateller. De tør ikke å være kritiske til myndighetene fordi de er redde for konsekvensene det kan få. Mange journalister i Egypt preges av selvsensur fordi de frykter å miste jobben, sier Abdelmaguid.

Han peker på at mange pressefolk, som av ulike årsaker blir sagt opp, sliter med å finne ny jobb. Dette fordi styresmaktene i stor grad dikterer hvem som skal ansettes i de ulike mediehusene. Har du vært kritisk til staten kan du bli stemplet som uønsket. Derfor kvier mange journalister seg for å ta tak i viktige saker.

- Det viktigste med pressefrihet er man kan skrive kritisk uten å bli straffet for det. Det er ikke ordentlig pressefrihet før man kan kritisere den øverste lederen i landet, slik er det ikke i dag, forteller Abdelmaguid.

Abdelmaguid tror ikke situasjonen i Egypt vil bedre seg med det første. Han mener det må en ny revolusjon til, noe som ifølge han, ikke er nært forestående.

- Jeg er generelt pessimistisk til utviklingen i Egypt. President Sisi får beholde makten fordi befolkningen er redd for Det muslimske brorskapet. Han er det beste alternativet av to onder, mener Abdelmaguid.

For niende gang har journaliststudentene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) undersøkt pressefrihetens kår rundt i verden.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:19
Abdul Merzai (55) får daglig trusler for sitt journalistiske arbeid. Nå ser journalistens fremtid mørkere ut enn noen gang tidligere.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:15
Halvparten av befolkningen i Etiopia er analfabeter og kun en av ti har internett.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:14
Colombianske journalister blir møtt med trusler. Landet ligger på 129. plass i verden når det gjelder pressefrihet.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:13
Mohammad Abdelmaguid ble svartelistet og nektet inngang til Egypt. Likevel sluttet han aldri å kjempe for et bedre Egypt.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:12
Reportere uten grenser plasserer Norge på førsteplass, når det kommer til pressefrihet. Polen havner på 54. plass. Journalist Henryk Malinowski er svært uenig i rangeringen.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:11