Børsens unge spillere

Hortensguttene Robin Øvrebø og Marcus Hippe har investert i aksjer siden tenårene, og har det i dag som både yrke og hobby.
Onsdag, 27 september, 2017 - 15:18

Helt siden Robin Øvrebø var en liten gutt, har han vært opptatt av penger.

Bak to enorme glassdører, forbi en kodelåst dør og en resepsjonist som byr alle besøkende på kaffe, sitter Øvrebø. 27-åringen har på seg mørk dress, håret er gredd tilbake og skjorten er blendahvit. 


Robin Øvrebø venter på trikken på Aker Brygge, et steinkast unna der han jobber, hos Odin Forvaltning. Foto: Ingrid Emilie Waaler

– Da jeg var liten tok pappa meg med i banken for å vise meg hva som skjedde med pengene jeg sparte. Jeg så for meg at når jeg leverte fra meg penger, så kunne jeg skrive «Robin» på dem, også få akkurat de samme pengene tilbake senere, men sånn er det jo ikke. Det ga meg et veldig bevisst forhold til penger.

Tidlig aksjeinteresse 

Den unge investoren viser oss skrivebordet han har i det åpne kontorlandskapet, i andre etasje hos Odin Forvaltning. Det er stabler med bøker, viktige – og mindre viktige – papirer, og to store dataskjermer på pulten.

Når dataskjermene er påslåtte er det tall, pluss- og minustegn i rask bevegelse, som for en utenforstående like godt kunne vært gresk. Men for Øvrebø, som jobber som aksjeanalytiker, er dette hjemmebane.


Robin Øvrebø har jobbet hos Odin Forvaltning siden april i år, tidligere jobbet han i NAV. Foto: Ingrid Emilie Waaler

– Jeg har vært interessert i aksjer siden jeg var 17-18 år, og da jeg ble myndig tenkte jeg at jeg var voksen, og måtte begynne å forvalte pengene mine på en forsvarlig måte.

Det er ikke alle attenåringer som tenker slik?

– Jeg hadde et par onkler som drev litt med investering, som så at jeg hadde en interesse for det, og de introduserte meg ordentlig for aksjer og fond i familiebursdager og sånt. 

Investerte konfirmasjonspengene

Marcus Hippe er 20 år, studerer, leier en leilighet på Grünerløkka, og kjøpte sin første aksje da han var 15. Det er ytterst få 15-åringer som tenker på aksjer, men Hippe fikk et lite dytt i den retningen av en onkel som har investert en del selv. Han investerte konfirmasjonspengene, gjorde det godt, og ble sulten på mer. 

- Det første året gikk det veldig bra, så det fanget interessen min. Jeg fant ut at dette var noe jeg ville lære mer om. Jeg er en nysgjerrig fyr som liker å forstå hvordan ting fungerer, så da var det helt naturlig å ville forstå dynamikken i aksjemarkedet.

Han ble kjent med Øvrebø via jobben han har i Nordnet Bank, da Øvrebø var på besøk der for å gjeste «Pengepodden», en podcast som spilles inn i regi av Nordnet. 


Robin Øvrebø på besøk hos Marcus Hippe, de har vært venner i snart to år, og har mye til felles. Foto: Ingrid Emilie Waaler

De to selverklærte økonominerdene sitter i en grå hjørnesofa, i en sparsommelig innredet leilighet. På salongbordet står det to brukte rødvinsglass, på kjøkkenbenken ligger det pensumbøker for første året på samfunnsøkonomi. 

Hippe forteller at han alltid har funnet seg ting han har hengt seg opp i, som båter og Bastøyfergen da han var liten. En periode var det verdensrommet, nå er det aksjer.

- Mamma har antydet at jeg kanskje har et snev av et syndrom, noe jeg ikke utelukker fullstendig, men det har kanskje du og, Robin?

– Hehe, ja, vi er jo noen nerder.


Marcus Hippe pakker før han skal hjem til mamma en tur i helga. Foto: Ingrid Emilie Waaler

Få som lykkes

Øyvind Norli er professor i finans på Handelshøyskolen BI. På kontoret hans står det hyllerad på hyllerad med tjukke bøker om matematikk, filosofi og aksjemarkedet. Han har tre datamaskiner på pulten, og nesten ti esker med espressokapsler til en kaffemaskin på skapet ved døra.

- De som investerer på børs er stor sett folk som ønsker å spare. Da blir det naturlig nok slik at det er eldre, etablerte folk som investerer, fordi de har kapitalen til det. Om du skal investere på børs, og lykkes, så handler det i stor grad om langsiktighet. Risikosøkerne ender som oftest opp med å tape penger.

Må ha litt flaks

Tilbake på Grünerløkka er Øvrebø og Hippe på veg ut. Når vi spør dem om hvor stor del av suksessen har vært flaks og hvor mye som har vært talent, flirer de litt nervøst, før Hippe svarer at på lang sikt, så er det ikke flaks.

- Vi har vært heldige som har forstått at man bør være flink til å sette brorparten av pengene sine inn i aksjer og fond, fordi en på lang sikt tjener mest på det. Svingende aksjekurser har underholdningsverdi, men jeg ser nok mest spenning i hvordan selskaper utvikler seg over tid.

- Jeg vil si det er 70 prosent talent og 30 prosent flaks, avslutter Øvrebø. 

 

 

 

Emneord: 
Tags: