Inger Merete Hobbelstad mener at vi må definere begrepene for en hensiktsmessig diskusjon. Foto: Bjørn Langsem/Dagbladet.

#MeToo: Debatt uten definisjoner

Kulturjournalist Inger Merete Hobbelstad mener at begrepene rundt seksuell trakassering må defineres, dersom #MeToo-kampanjen skal bidra til en hensiktsmessig diskusjon.
Mandag, 6 november, 2017 - 11:24

Hobbelstad deltok nylig i NRK-programmet Debatten hvor de diskuterte #MeToo-kampanjen.

– Som deltager i programmet ble jeg svært overrasket over å få motargumenter som gikk på at man ikke skulle snakke om definisjoner og forbehold nå, sier hun. – I mine øyne er det en naturlig konsekvens av å ta problemstillingen alvorlig.

#MeToo-kampanjen har som formål å vise omfanget av overgrep og seksuell trakassering. Mange har benyttet seg av emneknaggen på sosiale medier og delt sine historier. Betydningen av de to begrepene og om de burde plasseres under samme emneknagg er det likevel uenighet om.

Diskuterer begrepenes rolle

Kulturredaktør i Aftenposten Sarah Sørheim sa under Debatten at hovedpoenget med kampanjen er å sette fokus på overgrep og seksuell trakassering. Hun vektlegger holdningsarbeid som det viktigste og mener at alle har et ansvar om å si i fra når noe ikke er greit. Når dette er gjort kan vi, i følge Sørheim, gå inn på begrepsdiskusjonen.

Hobbelstad er uenig og mener at begrepene bør defineres for å kunne ha en god diskusjon.

I følge loven

Seksuell trakassering er forbudt etter Likestillingsloven § 8. Loven definerer seksuell trakassering som «uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer». I følge Straffeloven § 297 er strafferammen for å foreta seksuell handling uten samtykke på fengsel inntil 1 år eller en bot.

– For en hensiktsmessig diskusjon synes jeg trakassering bør defineres som “åpenbart uønsket seksuell oppmerksomhet”, ikke bare “uønsket seksuell oppmerksomhet”, sier Hobbelstad.

– At du opplever noe du synes var ubehagelig, betyr ikke nødvendigvis at noen har gjort noe galt. Når det er sagt, er det nok av situasjoner der det burde være åpenbart at oppmerksomheten er uønsket, og det bør folk ta innover seg.

Mener begrepet «seksuell trakassering» kan bli utvannet

Hobbelstad mener at begrepene i kampanjen, som overgrep og seksuell trakassering, har blitt brukt i nyhetssakene på en måte som gjør de vanskelige å definere. Hun viser til en norsk journalist som i møte med Aftenposten fortalte at hun syntes det var ille å få meldinger hvor hun ble bedt med på date med henvisning til at hun hadde skrevet noe bra.

– I mine øyne beskriver hun en skvær invitasjon til en date, der det er vanskelig å se for seg at den som skriver, har gjort noe kritikkverdig på noe vis. Slik kan begrepet utvannes, og ende opp med å bli tatt mindre alvorlig enn det fortjener, sier Hobbelstad.


Martine Halvorsen tror det at #MeToo er så udefinert har gjort det enklere for mange kvinner å hive seg på kampanjen. Foto: Privat

Blogger Martine Halvorsen, som har skrevet innlegg i forbindelse med #MeToo-kampanjen, mener at det er offeret som definerer når noe er seksuell trakassering.

– Jeg vil si at det er seksuell trakassering når den motsatte personen oppfatter det som ugreit. Misforstå meg rett, jeg er fullt klar over at det eksisterer en gråsone, men så lenge den andre personen opplever noe som ugreit og ubehagelig så er det faktisk den som definerer det. Ikke personen som utfører handlingen, sier hun.

Ulike begreper under samme emneknagg

Emneknaggen «MeToo brukes til å dele forskjellige typer opplevelser knyttet til overgrep og seksuell trakassering. Hobbelstad mener at dette kan være problematisk.

– Jeg synes det er problematisk når noe traumatisk og noe ufint, men mindre alvorlig, puttes i samme sekk, sier hun.


June Holm syns det er fint at vi kan si ifra om flere ting i samme kampanje. Foto: Camilla Klungland Ousdal

Dette er det uenighet om. June Holm, som også var med i NRK-programmet Debatten, mener at det er fint at vi kan si ifra om flere ting i samme kampanje. Holm var en av initiativtakerne bak #MeToo-marsjen i Oslo 29. oktober, og hun var med å grunnlegge Vi Tror Deg-stiftelsen.

– Jeg ser ikke på det som problematisk at man bruker begrepene i samme kampanje i det hele tatt, sier Holm. – Vi sier fra om flere ting som ikke er akseptabelt i en og samme kampanje, og det er fint.

Halvorsen syns også det er bra at flere ting står i sammen.

– Jeg tror det har gjort det enklere for mange kvinner å hive seg på kampanjen, sier Halvorsen. Rett og slett fordi den er så udefinert og “inkluderende”. Jeg syntes ikke man skal problematisere en kampanje som dette som jeg anser som så viktig for mange kvinner. Seksuell trakassering og overgrep henger sammen.

Enige om viktig bevisstgjøring

Både Hobbelstad og Halvorsen mener kampanjen kan være med på å bevisstgjøre folk rundt temaet overgrep og seksuell trakassering. Holm sier at kampanjen er med på å få folk til å snakke om temaet og dermed spre informasjon.

– Kampanjen gjør det lettere å stå frem, og så har vi fått sett hvor stort omfang det er rundt dette og det har fått mange til å våkne opp og ta det mer på alvor, sier Holm.

Hobbelstad mener det er viktig at problemstillingen blir grundig belyst.

– Jeg tror #metoo kan være en viktig bevisstgjøring, både for menn som kanskje ikke har tatt innover seg hvor ubehagelig det kan være å bli påtvunget en seksuell tone (eller seksuelle fremstøt) og for kvinner som kanskje har klandret seg selv når folk har gått over streken. Samtidig synes jeg det viktig at de som skal analysere fenomenet og komme opp med tiltak passer på å belyse problemstillingen fra flere kanter og er vare også for fallgruvene knyttet til for eksempel rettssikkerhet.

Emneord: 
Tags: