Militærenheten "Guardia Nacional Bolivariana" går hardt ut mot demonstranter. Foto: Gennaro Pascale/Flickr

Militæret jager journalister

– Hvis en statlig ansatt ønsker å kneble en journalist, så klarer han det, sier Andrea Garrido. Hun jobber med journalisters pressefrihet i Venezuela.
Lørdag, 12 mai, 2018 - 13:28

Andrea Garrido jobber for den ikke-statlige organisasjonen Espacio Público som ønsker å forsvarer ytringsfriheten og hjelpe journalister med tilgang til offentlig informasjon. 

Garrido sier at journalistene som ber organisasjonen om hjelp har ulike typer problemer, men at det er enkelte ting som går igjen.

Mange opplever trusler og fysisk vold under offentlige demonstrasjoner, og flere blir arrestert. I 2017 ble 59 journalister arrestert for å ha innhentet og formidlet informasjon. 

– Noen av dem sitter fengslet i få timer, mens andre blir sittende i opp mot 45 dager, sier Garrido. 

Loading...

Loading…

Fengsles av militærpolitiet


Andrea Garrido kjemper for journalister pressefrihet, i et land hvor myndighetene sensurerer det meste. Foto: Privat

Garrido forklarer at myndighetene knebler journalisters ytringsfrihet ved å omgå loven. 

Ifølge Garrido er det nemlig ikke politiet som står for de fleste arrestasjonene, men militærenheten “Guardia Nacional Bolivariana”.

Journalister og fotografer blir anholdt i det de kommer til offentlige demonstrasjoner, og de nektes å ta bilder eller å filme taler og hendelser. 

– Lovverket sier at du kun kan arrestere noen hvis du observerer at de utfører en kriminell handling, sier Garrido. 

Militæret anklager derfor ikke journalistene og fotografene for å ta bilder eller gjøre journalistisk arbeid på stedet, men for  å fornærme eller å ikke følge ordre fra militæret. 

Men er det ulovlig å ta bilder i offentlig rom?

– Nei, så klart ikke… Takk Gud, sier Garrido.

Hyller Chávez

Det er en kjent sak at militæret i Venezuela har tette bånd til president Nicolás Maduro.

På forsiden av militærets nettside blir den forrige presidenten, Hugo Rafael Chávez, hyllet for sin ledelse.

Nåværende president, Nicolás Maduro, var i Chávez’ indre sirkel. 

 


“I dag i Venezuela er det ingen liten ting å være millitærsoldat. Derfor ønsker jeg å fortsette å styrke soldaters ånd” - Hugo Rafael Chávez, tidligere president i Venezuela. Dette er forsiden på Guardia Nacional Bolivarianas nettside. Foto: Skjermdump

Myndighetene eier alt

– Vi hadde en periode hvor nesten alle de uavhengige mediene ble kjøpt av myndighetenes allierte. De endret den redaksjonelle linjen og gjorde dem statsvennlige, sier Garrido.

Hun forklarer at uavhengige aviser ikke lenger får lov til å kjøpe papir til å trykke avisene sine på. Det er nemlig staten som eier rettighetene til å selge avispapir, og de regulerer dermed hvem som får kjøpe papir.

– Det er en hverdag full av restriksjoner, sier Garrido.

Blokkerer digitale medier

Garrido er bekymret for metodene myndighetene bruker for å sensurere mediene.

Hun forklarer at de digitale mediene naturlig nok har vokst i popularitet den siste tiden. I et forsøk på å strupe også disse, har myndighetene benyttet seg av DNS-angrep ved å blokkere dem hos internettleverandørene. 

Dette har blant annet gått utover den største nettleverandøren, ABA Cantv, som gir internett til nesten 70 prosent av Venezuelas befolkning. ABA Cantv internettleverandørern eies nå av myndighetene. 

– Det er som en ond blekksprut med armer over alt, sier Garrido.

Til tross for myndighetenes sabotasjeforsøk er internett likevel den beste løsningen for å få noe publisert blant journalister i Venezuela, mener Garrido.

– Det er begrenset hvor mange restriksjoner man kan foreta på internett, sier hun.

Loading...

Loading…

Vedtok lov mot regimekritkk

8. november 2017 ble en lov mot hat vedtatt av en ikke-demokratisk valgt nasjonalforsamling.

– Denne loven bruker myndighetene mot journalistene som kritiserer regimet. Loven sier at den skal straffe kritikk, hatmeldinger og ærekrenkelse, og myndighetene misbruker den for alt det er verdt, sier Garrido.

Om en journalist eller et mediehus overtreder denne loven, kan vedkommende få opptil 20 år i fengsel, mens hele mediehus kan legges ned. 

– Redaktører er blitt satt i fengsel på grunn av falske anklager om ærekrenkelse. Myndighetene misbruker nå denne loven mot hat for å anholde folk på urettmessig grunnlag, sier Garrido.

Loading...

Loading…

– Mange journalister velger derfor å reise fra landet i frykt for forfølgelse, trusler eller angrep mot seg selv eller familiene deres, sier Garrido, som understreker at mange journalister likevel ønsker å bli i landet for å kjempe for sine rettigheter.

All statistikk i denne artikkelen er hentet fra Espacio Públicos årlige rapport om pressefrihet i Venezuela, Informe 2017.