SEMI-OPTIMISTISKE: Oslomet-studenter tror at teknologisk utvikling vil by på utfordringer, men også nye muligheter. Foto: Pernille Solheim

– Når noe forsvinner, dukker det opp noe nytt

Denne uken lanserte Fafo den første av syv rapporter som tar sikte på å kartlegge fremtidens arbeidsmarked i Norden. Vi har snakket med Oslomet-studenter om deres tanker om fremtiden.
Onsdag, 28 november, 2018 - 13:26

– Alle bedrifter vil tjene mest mulig penger og ha minst mulig utgifter, og da er datamaskinene mer effektive enn menneskelige ansatte i veldig mange tilfeller, sier Stian Vesterheim, som studerer økonomi og administrasjon på Oslomet.

Vesterheim bygger nå på en annen utdannelse han har tatt tidligere. Med en bred utdannelse er han trygg på at han vil klare seg i fremtidens arbeidsmarked. Men han er bekymret for studiekameratene sine. 

– Mennesker bruker jo ukevis på å regne ut det samme som en datamaskin kan gjøre på 15 minutter, sier Vesterheim.

De siste årene har det vært mye uro omkring fremtidens arbeidsmarked. Det har blant annet blitt spådd høyere arbeidsledighet, som følge av  robotisering og automatisering, mer “løsarbeid” og uforutsigbarhet på grunn av økt konkurranse.


MÅ IKKE BLI PASSIVISERT: – Vi kan ikke bare bli sittende på rumpa og la robotene ta over. Det går ikke. Da blir vi gamle veldig fort, sier økonomi- og administrasjonsstudent Stian Vesterheim.

Økt migrasjon som følge av klimaendringer og aldring i befolkningen er blant de andre utfordringene som er stadig mer aktuelle. I 2030 ansås det at det vil leve 2,1 millioner mennesker på over 80 år i Norden. I 2010 lå dette tallet på 1,2 millioner.

Den nordiske arbeidslivsmodellen preges av nøktern øko-politisk styring, solidarisk lønnspolitikk og velferdsstaten. Men vil vi beholde godene når vi går inn i en fjerde industriell revolusjon

Frilansarbeid og usikkerhet 

For Mads Pedersen, som er på tredjeåret av en bachelorgrad i mote og klesproduksjon, dreier utfordringene seg om frilansarbeid og usikkerhet. Dette, tror han, krever riktig innstilling fra arbeidtakerens side. 

– Man må nok stå på og jobbe mye. Prøve å gjøre mest mulig selv, og lage oppgaver for seg selv, heller enn å vente på at noen skal gi en jobb, sier han. 

På andre måter er klesbransjen tryggere enn andre bransjer, forteller han.

– Robotifisering er aktuelt også i klesbransjen, men folk vil fortsette å sette pris på håndlagde ting. Altså ting som er laget av mennesker, sier Pedersen og legger til:

– Men man vet jo ikke hva som kommer til å skje ennå. Man må vente og se. Når noe forsvinner, så dukker det alltid opp noe nytt.

Byr på både muligheter og utfordringer 

Tirsdag 27. november ble rapporten “The Nordic Future of Work” lansert i Fafos lokaler i Oslo. Dette er den første i en rekke av syv rapporter i et tverrfaglig nordisk samarbeidsprosjekt med formål om å kartlegge fremtidens arbeidsmarked. Her kommer det frem at fremtiden kanskje ikke ser så mørk ut likevel.

– Samfunnsutviklingene byr på både muligheter og utfordringer. Ny teknologi og digitalisering er viktige drivere for å skape nye jobber og endring i jobbinnhold, sa arbeidsminister Anniken Hauglie under lanseringen.

Hun mener at rapporten viser at utviklingen er en mulighet for å jobbe smartere og skape flere og bedre jobber.

Viktig å organisere seg

Hauglie, som del av Nordisk ministerråd, var en av initiativtakerne til forskningsprosjektet som vil gå frem til 2020. Hun forklarte i sin appell at ministerne vil kartlegge fremtidens arbeidsmarked for å være best mulig rustet for rask teknologisk og demografisk utvikling.

– Politikere må sørge for omstillinger slik at vi utnytter de nye mulighetene og begrenser de negative konsekvensen, sa hun.

Men staten kan ikke dra lasset alene, mener hun. Organisasjonslivet må også styrkes i møtet med teknologisk utvikling.

– Plattform- eller delingsøkonomien kan gjøre oppslutning om fagforeningene mindre. Det er viktig at også fremtidens arbeidstakere ønsker å organisere seg, for den viktigste jobben må gjøres av organisasjonene selv, fortsatte Hauglie.

Radikalt endrede arbeidsoppgaver

Oslomet-student Lone Pedersen studerer for å bli bibliotekar. Hun har blitt fortalt at yrket hun har valgt ikke er spesielt utsatt med tanke på robotifisering. Det hun imidlertid har skjønt kan være en utfordring, er at bibliotekene ofte bare kan tilby deltidsstillinger. 

– Jeg er nok litt bekymra for det, sier hun. 

Morten Tveit, andreårsstudent på økonomistudiet på Oslomet, påpeker at endrede arbeidsmønstre, som følge av teknologisk utvikling, også kan by på nye muligheter. 

– Jeg tror arbeidslivet vil bli mer fleksibelt. Du kan jobbe fra hvor som helst i verden om du jobber med IT for eksempel. Det synes jeg er bra, sier han. 

Dette bekreftet også Tore Tennøe fra Teknologirådet i sin appell. Han fortale at VG i 2014 meddelte at en av tre jobber vil forsvinne som et resultat av robotifisering. Tennøe og Teknologirådets undersøkelser viser at det heller ser ut til at en av tre arbeidstakere vil få radikalt endrede arbeidsmønstre og -oppgaver. 

– Teknologi trenger ikke å være et problem, det kan også være løsningen, sa han.

Men at utviklingen skal komme oss til gode, mente samtlige av appellantene, krever omstilling.

– Vi må tilpasse den nordiske modellen de endringene som vi vet vil komme. Valgene vi tar vil prege både vår egen, men også kommende generasjoners virkelighet, sa Hauglie.

– Må ikke bli passive

Økonomi- og administrasjonsstudent Vesterheim tror at det viktigste fremover vil være å sørge for at mennesker ikke blir passiviserte i møte med teknologien.

– Vi trenger kanskje ikke å jobbe i 37,5 timer i uka, men vi må passe på å ikke passivisere oss selv. Vi kan ikke bare bli sittende på rumpa og la robotene ta over. Det går ikke. Da blir vi gamle veldig fort, sier han.

 – Da mister vi sulten etter å oppdage verden.