Afghanistan har opplevd tiår etter tiår med konflikter. Foto: ISAF Headquarters Public Affairs Office, Wikimedia Commons

Afghanistan - et land i evig krig

Afghanistan har vært i krig i snart 40 år, og er et av verdens farligste land å være journalist i.
Tirsdag, 16 mai, 2017 - 13:45

Afghanistan

  • Fullt navn 
    Den islamske republikken Afghanistan
  • Hovedstad 
    Kabul
  • Språk 
    Pashto, dari
  • Styreform 
    Republikk
  • President 
    Ashraf Ghani Ahmadzai
  • Nasjonaldag 
    19.august
  • Religion 
    Islam
  • Innbyggertall 
    31 627 506
  • Landareal
    652 860 km². Afghanistan er 1,69 ganger større enn Norge. 

Afghanistan har i snart 40 år vært preget av flere kriger og konflikter. Under den kalde krigen, i 1979, invaderte Sovjetunionen landet for å støtte kommunistpartiet i Afghanistan som kom til makten året før. Dette førte til sterk motstand, både internasjonalt og blant lokalbefolkningen. USA gav derfor befolkningen pengestøtte og våpen for å kjempe mot Sovjetunionen. 

Et land i kaos

I 1989 trakk Sovjetunionen seg ut, og etterlot seg landet i kaos. Over én million mennesker antas å ha blitt drept, og fem millioner antas å ha blitt sendt på flukt. Gamle etniske og politiske konflikter blusset opp igjen, etter et tiår i dvale da de hadde Sovjetunionen som en felles fiende. Deretter fulgte sju år til med borgerkrig før terrororganisasjonen Taliban tok over makten i 1996. Taliban startet offisielt opp i 1994 som en reaksjon på borgerkrigen som herjet i landet. Målet deres var å gjenopprette lov og orden i landet, og innføre et styre basert på en fundamentalistisk tolkning av  islam.


En Sovjetisk “spesial operations” gruppe forbereder et oppdrag i Afghanistan i 1988. Foto: Mikhail Evstafiev, Wikimedia Commons 

Det nye regimet førte en svært streng linje, og fritidsaktiviteter som TV og musikk var ikke godtatt fordi det ble sett på som u-islamsk. Jenter fikk heller ikke gå på skolen eller jobbe utenfor hjemmet.

Konfliktnivået blusset opp på ny da to fly kjørte inn i Twin Towers i New York, og et annet fly styrtet inn i Pentagon utenfor Washington D.C. 11.september 2001, og terrorgruppen al-Qaida tok på seg skylden. USA gikk derfor inn i Afghanistan, og siden da har det vært konflikter mellom Taliban og internasjonale styrker i landet.

Al-Qaida

  • Grunnlagt av Osama bin Laden i 1988 i Peshawar, Pakistan.
  • Opprettet for å lage dedikerte krigere som skulle forsvare muslimer over hele verden fra utenlandsk okkupasjon. 
  • 1996: bin Laden erklærte krig mot amerikanske styrker i Saudi-Arabia.
  • 1996: al-Qaida kommer under Talibans beskyttelse i Afghanistan.
  • 1998: bin Laden erklærte global krig mot USA. 
  • De er ansvarlige for 11.september-angrepene mot USA i 2001.

Kilde: https://snl.no/al-Qaida

Utfordrende å skape demokrati

Afghanistan er en islamsk republikk, som betyr at majoriteten av befolkningen i landet er muslimer, og staten følger islamske regler og verdier på noen områder. I Afghanistan må blant annet dommerne i høyesterett ha en grad i rettsvitenskap eller islamsk lovgiving.

Landet styres av en direkte valgt president. Presidenten er både regjeringssjef, leder av det militæret, og har ansvar for både utenrikspolitikk, forsvar og borgerrettigheter.

I 2001 ble Hamid Karzai valgt til i president på en internasjonal konferanse i regi av FN, i Bonn i Tyskland. Han ble gjenvalgt i 2009, men dette valget var  preget av korrupsjon og valgfusk, og demokratiseringen av Afghanistan har derfor vært utfordrende.

Nåværende president heter Ashraf Ghani Ahmadzai, og ble valgt i 2014. Han er tidligere universitetsdirektør ved Universitetet i Kabul, og var finansminister i Afghanistan fra juli 2002, til desember 2004.

NATO går inn i Afghanistan

I likhet med USA gikk også Norge og NATO inn i Afghanistan i 2001. Målet var å fjerne al-Qaidas baser, styrte Taliban, og sørge for at Afghanistan ikke ble et fristed for terrorister. Norge har bidratt i ISAF-operasjonen (International Security Assistance Force) i Afghanistan. ISAF er en stabiliseringsoperasjon som har gitt opplæring og rådgiving til de afghanske sikkerhetsstyrkene, som i 2015 overtok det nasjonale sikkerhetsansvaret. ISAF er erstattet av RSM (Resolute Support Mission), som innebærer videreføring av rådgivingen til de afghanske sikkerhetsstyrkene.


Norske styrker i Faryabprovinsen i 2010. Norges involvering i Afghanistan har nå vart i 16 år. Foto: PRT Meymaneh, Wikimedia Commons

I 2016 var det meningen at Norge skulle trappe ned sin involvering i Afghanistan med færre og færre soldater, og til slutt trekke seg ut i løpet av året. Likevel er rundt 50 norske soldater fortsatt stasjonert i Afghanistan, og bidrar fremdeles med rådgiving og trening av de afghanske spesialstyrkene.

Et av de fattigste landene i verden

Selv om den politiske situasjonen i landet har bedret seg etter at Taliban ble styrtet og det internasjonale samfunnet begynte å gi pengestøtte, er Afghanistan fortsatt et av de fattigste landene i verden på grunn av alle årene med konflikt og krig. I Afghanistan lever nesten halvparten av befolkningen under fattigdomsgrensen. Det betyr at de lever på under 1,25 amerikanske dollar om dagen.

Landet har mange naturressurser som kull, kobber og jernmalm, men på grunn av dårlige transportmuligheter og uroligheter i landet, blir disse ressursene stort sett ikke utnyttet. Mellom 60 og 80 prosent av befolkningen jobber fortsatt i jordbruket, men servicenæringen er i vekst.

Ulovlig opiumproduksjon er en bærebjelke i afghansk økonomi. Omtrent 3,3 millioner afghanere er involvert i opiumproduksjon. Produksjonen av opiumsvalmuen (opiumblomsten) i Afghanistan har blitt 20 ganger høyere siden krigen i 2001, og står for 90 prosent av verdensproduksjonen av opium. For mange afghanske bønder er opiumdyrking den viktigste kilden til inntekt. 

Begrenset mediefrihet

Under Taliban-regimet var alle typer medier under streng kontroll av staten. Det var kun én radiostasjon som var tillatt, og denne sendte bare religiøse innslag og propaganda. Etter at Taliban-regimet ble styrtet, ble mediene friere.

Presse- og ytringsfrihet er fremmet i grunnloven fra 2004, og sensur er forbudt. Men krenkelse av enkeltpersoner eller produksjon av stoff som går mot islamske prinsipper, er forbudt.

Afghanistan har nå rundt 60 radiostasjoner, som sender innhold på både dari, pashto, og noen steder også på mindre lokale språk. Etter Taliban-regimets fall i 2001 har også flere aviser og ukeblader blitt startet på nytt. Likevel er radiostasjonene ekstremt viktige for å få ut nyheter og annen informasjon til innbyggerne.


Azamat Kasybekov, journalist fra Kirgisistan, er på besøk i Afghanistan. Foto: Capt. Jillian Torango 

Ifølge statistikker fra Verdensbanken er litt over 60 prosent av befolkningen i Afghanistan analfabeter. Omtrent 74 prosent av kvinnene over 15 år er analfabeter, og omtrent 48 prosent av menn over 15 år er analfabeter. 

Cirka 38 prosent av befolkningen over 15 år er lesekyndige, noe som betyr at under halvparten av befolkningen kan lese aviser. Resten må få sin nyhetsstrøm gjennom radio eller TV hvis de har tilgang til dette.

Selv om grunnloven fremmer presse- og ytringsfrihet, viser en rapport fra AJSC (Afghan Journalists Safety Commitee) at 13 journalister ble drept i Afghanistan i 2016, og det var 88 andre hendelser som omhandlet vold mot journalister. 2016 ble derfor regnet som det blodigste året for journalister i afghansk historie. Grunnet denne økningen av vold og drap av journalister regnes Afghanistan nå som et av verdens farligste land å være journalist i.


Kartet viser landene Afghanistan grenser til. Pilene illustrerer områder i Afghanistan der Taliban står sterkt. Skjermdump: google.no/maps

 

For niende gang har journaliststudentene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) undersøkt pressefrihetens kår rundt i verden.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:19
Abdul Merzai (55) får daglig trusler for sitt journalistiske arbeid. Nå ser journalistens fremtid mørkere ut enn noen gang tidligere.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:15
Halvparten av befolkningen i Etiopia er analfabeter og kun en av ti har internett.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:14
Colombianske journalister blir møtt med trusler. Landet ligger på 129. plass i verden når det gjelder pressefrihet.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:13
Mohammad Abdelmaguid ble svartelistet og nektet inngang til Egypt. Likevel sluttet han aldri å kjempe for et bedre Egypt.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:12
Reportere uten grenser plasserer Norge på førsteplass, når det kommer til pressefrihet. Polen havner på 54. plass. Journalist Henryk Malinowski er svært uenig i rangeringen.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:11