Journalister i Colombia har mulighet til å få beskyttelse. Men beskyttelsesprogrammet får kritikk. Illustrasjonsfoto: Anti-Personnel Mine Ban Convention / Flickr

Beskyttelsesprogram får sterk kritikk

Et drapsforsøk i januar fikk kritikken mot beskyttelsesprogrammet for journalister til å blusse opp igjen.
Tirsdag, 16 mai, 2017 - 12:22

Journalister i Colombia kan bli utsatt for vold, trusler og drap. Med dette som bakteppe ble det i 2000 opprettet et beskyttelsesprogram for journalister i regi av myndighetene. 

Cristian Herrera, krimreporter i avisen Q’Hubo, er en av journalistene som får beskyttelse. Likevel var han nær ved å bli drept 12. januar i år.

Reportere uten grenser kunne dagen etter gjenfortelle den dramatiske episoden. 

Herrera hadde mottatt et tips om at det akkurat var begått et drap i et farlig område. Sammen med livvakter og kollega Andrés González satte de av gårde for å undersøke tipset. 

Det skulle imidlertid vise seg å være en felle. Da de var fremme, ble pickup-bilen de satt i angrepet av menn på motorsykler som begynte å skyte mot dem. Med nød og neppe greide journalistene og livvaktene å komme seg unna.

Kritiske til beskyttelsesprogrammet

Selv om ingen ble skadd, så Reportere uten grenser hendelsen som nok et eksempel på at beskyttelsesprogrammet ikke fungerer godt nok.

Programmet ble etablert i 2000 og har hatt som mål å sørge for at journalister ved behov blir eskortert til og fra jobb i pansrede biler, og at de blant annet får livvakter og skuddsikre vester. Colombias nasjonale beskyttelsesenhet (UNP), et sikkerhetsorgan underlagt innenriksdepartementet, har ansvaret for å håndheve programmet. 

I 2015 utarbeidet Reportere uten grenser en rapport sammen med den colombianske pressefrihetsorganisasjonen FLIP og Colombia Federation of Journalists (FECOLPER). Dommen var knusende: Beskyttelsesprogrammet var ikke godt nok.

Etter drapsforsøket tidligere i år, ble beskyttelsesprogrammet igjen gjenstand for kritikk. 

En representant for et av de regjerende partiene i Colombia mener at beskyttelsesprogrammet fungerer. Les hele svaret nederst i saken. 

Cristian Herrera har hatt beskyttelse siden oktober 2014. Da hadde han mottatt mange drapstrusler. I november i fjor, få måneder før angrepet, meldte han inn en økning i antall trusler.

– Drapsforsøket på en journalist beskyttet av Colombias nasjonale beskyttelsesenhet illustrerer at beskyttelsesmekanismene er ineffektive. Colombia er et land som fortsatt er sterkt rammet av vold fra kriminelle grupper, og et land der undersøkende journalistikk fortsatt er veldig farlig, uttalte Emmanuel Colombié, lederen av Reportere uten grensers latinamerikanske kontor. 

Etter angrepet lovet UNP å trappe opp sikkerheten rundt Herrera. De lovet blant annet å gi ham en pansret bil.

Stoler ikke på myndighetene

Den colombianske journalisten og aktivisten Mila Bahamón sier at hun ikke har tro på beskyttelsesprogrammet.

– Jeg mener at troverdigheten til myndighetene og forskjellige institusjoner i Colombia er veldig dårlig. Det er bedre at man passer på seg selv, og at kollegaer passer på hverandre. Man stoler ikke på myndighetene, sier hun.

Hun mener at det ikke finnes pressefrihet i Colombia, og at det aldri kommer til å bli det.

Ifølge Bahamón kan journalister utsette seg selv for fare ved å undersøke eller fortelle sannheten, noe som fører til at de bedriver selvsensur.

– Noen ganger graver vi på steder eller i temaer som disse personene, gruppene eller kreftene ikke synes er bra. De synes ikke det er bra at vi blander oss, sier Mila Bahamón.

– Beskyttelsesorganene fungerer 

Roberto Rodriguez er medieansvarlig i Partido Liberal Colombiana, et av de regjerende partiene. Han mener at myndighetene tilbyr tilstrekkelig beskyttelse.

– Beskyttelsesorganene fungerer uavhengig av områdene journalistene befinner seg i. Hvis de er utenfor de store byene, er det selvfølgelig vanskeligere å tilby beskyttelse, men det betyr ikke at man ikke kan oppnå det, sier Rodriguez.

– Hvis et ledd i staten ikke fungerer, finnes det mange andre som er villige til å hjelpe. Hvis man ikke stoler på én, betyr ikke det at man ikke kan stole på resten av landets institusjoner, sier representanten for Partido Liberal Colombiana. 

For niende gang har journaliststudentene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) undersøkt pressefrihetens kår rundt i verden.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:19
Abdul Merzai (55) får daglig trusler for sitt journalistiske arbeid. Nå ser journalistens fremtid mørkere ut enn noen gang tidligere.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:15
Halvparten av befolkningen i Etiopia er analfabeter og kun en av ti har internett.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:14
Colombianske journalister blir møtt med trusler. Landet ligger på 129. plass i verden når det gjelder pressefrihet.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:13
Mohammad Abdelmaguid ble svartelistet og nektet inngang til Egypt. Likevel sluttet han aldri å kjempe for et bedre Egypt.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:12
Reportere uten grenser plasserer Norge på førsteplass, når det kommer til pressefrihet. Polen havner på 54. plass. Journalist Henryk Malinowski er svært uenig i rangeringen.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:11