Media i Colombia presses fra mange kanter. I mai 2012 ble den franske journalisten Romeo Langlois frigitt etter å ha vært holdt i fangenskap av FARC i over en måned. FOTO: Flickr/AFP PHOTO/Luis Acosta

– Pressefrihet i Colombia er en illusjon

Colombianske journalister blir møtt med trusler. Landet ligger på 129. plass i verden når det gjelder pressefrihet.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:13

Bogotá, 17. desember 1986: Det er blitt kveld, og Guillermo Cano forlater kontoret. Redaktøren i El Espectador, Colombias eldste avis, har den siste tiden publisert en rekke saker om narkotikahandleres innflytelse i politikken. 

Nå setter han seg i bilen sin, en Subaru Sedan. Han kommer imidlertid ikke langt.

Vitner kan i ettertid fortelle The New York Times om hva som skjer bare sekunder senere. En motorsykkel med to menn kjører opp på siden av redaktøren. Så avfyres en rekke skudd.

20 minutter senere blir Guillermo Cano erklært død på et sykehus i nærheten. 

Journalister stilnes av frykt

Historien er en av de mest beryktede av sitt slag i Colombia. Men det er langt fra det eneste drapet på colombianske journalister. Ifølge Committee to Protect Journalists, er 43 journalister drept i landet siden 1992. 

Hittil i 2017 er det ikke registrert noen drap på journalister, men i januar rapporterte Reportere uten grenser om et mislykket drapsforsøk på to krimreportere. 

Kilder med kjennskap til det colombianske medielandskapet forteller om en hverdag preget av trusler og frykt. Det tegnes et grelt bilde av pressefrihetssituasjonen i landet. 

– Pressefrihet i Colombia er en illusjon, sier den colombianske journalisten og aktivisten Mila Bahamón.

97 brudd på pressefriheten

En oversikt fra den colombianske pressefrihetsorganisasjonen, FLIP, viser at det i år har vært 97 brudd på pressefriheten i Colombia. Trusler utgjør den største andelen av disse bruddene.

I 2016 var det totalt 216 brudd.

Brudd på pressefriheten defineres som hendelser der journalister er blitt forsøkt kneblet. 


Skype-intervju med journalisten Mila Bahamón. FOTO: Skjermbilde

Mila Bahamón forteller at journalister kan bli utsatt for press og trusler fra myndighetene, armerte grupper eller andre krefter. 

– Noen ganger graver vi på steder eller i temaer som disse personene, gruppene eller kreftene ikke liker. De vil ikke at vi skal forstå hva som virkelig skjer, sier den colombianske journalisten. 

– Vi kan utsette oss for fare om vi vil undersøke eller fortelle sannheten, sier hun videre. 

Journalister sensurer seg selv

Reportere uten grensers pressefrihetsindeks havner Colombia i år på en 129. plass. Det er fem plasser bedre enn året før. Reportere uten grenser peker imidlertid på at vold og drapstrusler fortsatt er vanlig. Ofte forblir lovbruddene mot journalister ustraffet.

– At Colombia ligger på 129. plass på listen er bekymringsfullt. Mens konflikten i landet varte, var journalister ofte hovedmålet for militæraksjoner og ulovlige terroraksjoner. Det er ikke til å stikke under stol at det også var mennesker i staten som jobbet for å stilne enkelte journalister. Journalister har måttet betale konsekvensen av situasjonen i Colombia ved å måtte leve i skjul eller flytte utenlands, sier Roberto Rodriguez, medieansvarlig i Partido Liberal Colombiana, et av de regjerende partiene til Journalen.

Ifølge pressefrihetsorganisasjonen Freedom House er pressen i Colombia delvis fri.

Lovverket legger ikke hindringer for media, men pressefriheten trues av en fryktkultur. Journalister møter trakassering fra ulike aktører, det være seg paramilitære grupper, lokale kriminelle, narkotikahandlere, gerilja-bevegelser eller myndighetene. Spesielt utsatt er journalister ute i distriktene.

Dette bidrar til at mange journalister sensurerer seg selv. Det vil si at de unngår å undersøke eller omtale visse temaer. 

Brudd på pressefrihet i Colombia siste fem år

2017: 97 brudd (per. 8. mai).

2016: 216 brudd.

2015: 147 brudd.

2014: 137 brudd.

2013: 123 brudd.

Kilde: FLIP

– I Colombia er det vanlig at journalister og redaktører blir påvirket, enten gjennom bestikkelser, tjenester eller trusler. Colombianske journalister selvsensurerer, sier Kevin Howlett. 

Briten har base i Colombia rundt en tredjedel av året. Han opptrer jevnlig som politisk kommentator på colombiansk TV, og han har undervist i politikk og kommunikasjon på en rekke colombianske universiteter. 

– Det er veldig få journalister som er modige nok til å rapportere om temaene myndighetene ønsker å skjule. Undersøkende journalistikk eksisterer knapt i Colombia, sier Howlett. 

Han har selv kjent presset på kroppen. 

– Jeg føler press, både indirekte og direkte. Jeg har mottatt en rekke trusler fra grupper på ytre venstreside. Hver gang jeg skriver en artikkel, må jeg kjempe med meg selv om ikke å selvsensurere, forteller han. 

Partido Liberal Colombiana er tydelige på at de jobber for å forbedre ytrings- og pressefriheten i landet. 

– Vårt parti har alltid hatt ytringsfrihet som en av våre flaggsaker. Vi har arrangert flere aktiviteter der vi har invitert noen journalister til å forskjellige områder for å dekke det som skjer. Dette mener vi har åpnet dører, sier Roberto Rodriguez.

Mener eliten kontrollerer debatten

En generell tendens i colombianske medier er at mange av mediene hører til på den politiske høyresiden. Sett i sammenheng med at de største partiene også er konservative, er det få opposisjonelle stemmer som kommer til orde.

Pressefrihet i Colombia

  • Colombia er nummer 129 på Reportere uten grensers pressefrihetsindeks.
     
  • 42 journalister er blitt drept siden 1992, men ingen i 2016 og 2017.
     
  • Nyhetsjournalist Edwin Montiel ble i januar i år forsøkt skutt av to uidentifiserte menn.
     
  • To reportere ble i januar angrepet og skutt på av uidentifiserte menn.
     
  • I mars møtte en maskert mann opp hjemme hos kommentator og jusstudent Daniel Silva Orrego og truet ham med pistol mens de ba ham om slutte å etterforske korrupsjon i landet.

Kilde: RSF

Howlett peker på at de store mediene eies av noen av landets mektigste menn, og at disse har tette bånd til de regjerende myndighetene. 

– Eliten kontrollerer debatten og mediene, og de har makt til å fjerne eller stilne kritikere, sier Kevin Howlett. 

Den colombianske journalisten Adriana Calderón, nå bosatt i Norge, mener at man kan jobbe som journalist i Colombia, men at de fleste mediene har en tydelig agenda. Hun forteller at TV-kanalene er eid av mektige familier, og at disse ofte vinkler sendingene dit de ønsker. 

Ifølge Calderón befinner journalister seg ofte i et dilemma om å publisere eller ikke. Mange colombianske journalister kjører i dag pansrede biler og trenger beskyttelse på jobb for det de har publisert.

Regjeringsparti støtter ytringsfrihet

– Med vårt liberalistiske fundament, hverken respekterer eller støtter vi noen form for begrensning av journalister. Vi ønsker at alle innenfor media og kommunikasjon skal kunne uttrykke det de vil. Hvis noe annet skjer, er det en stor feil, sier Roberto Rodriguez i Partido Liberal Colombiana.

56 prosent av befolkningen hadde tilgang til Internett i 2015, ifølge Freedom House. Stadig flere colombianere tar i bruk sosiale medier, og organisasjonen mener at dette gir journalister større muligheter til å avdekke sensitive temaer som korrupsjon og organisert kriminalitet.

Colombianske journalister Journalen har vært i kontakt med, har imidlertid liten tro på bedre forhold for journalister. 

– Det har aldri vært pressefrihet i dette landet, og jeg tror aldri at det vil bli det heller, sier Mila Bahamón.

For niende gang har journaliststudentene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) undersøkt pressefrihetens kår rundt i verden.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:19
Abdul Merzai (55) får daglig trusler for sitt journalistiske arbeid. Nå ser journalistens fremtid mørkere ut enn noen gang tidligere.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:15
Halvparten av befolkningen i Etiopia er analfabeter og kun en av ti har internett.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:14
Colombianske journalister blir møtt med trusler. Landet ligger på 129. plass i verden når det gjelder pressefrihet.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:13
Mohammad Abdelmaguid ble svartelistet og nektet inngang til Egypt. Likevel sluttet han aldri å kjempe for et bedre Egypt.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:12
Reportere uten grenser plasserer Norge på førsteplass, når det kommer til pressefrihet. Polen havner på 54. plass. Journalist Henryk Malinowski er svært uenig i rangeringen.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:11