Voldelige demonstrasjoner og sammenstøt mellom politiet og tilhengere av tidligere president Mohammed Morsi. Foto: Alisdare Hickson/Flickr

Det muslimske brorskapet - islamistenes posisjon i Egypt

Først var organisasjonen ulovlig, så fikk de regjeringsmakten, deretter ble den stemplet som en terrororganisasjon igjen. Alt på under tre år.
Tirsdag, 16 mai, 2017 - 10:31

Det muslimske brorskap har lang tradisjon i Egypt. Bevegelsen ble etablert i 1928, av en lærer som fryktet at det egyptiske samfunnets moral og religiøsitet ble truet av utenlandske makter. Til tross for at organisasjonen var forbudt fra 1954 til 2011, har den hatt bred oppslutning blant befolkningen.

Organisasjonen har jobbet for reformer, og ønsker at Koranen og profetens Mohammeds liv og virke skal være fundamentet for det egyptiske samfunnet.

Det muslimske brorskapet fikk for alvor politisk innflytelse i 2012. Deres kandidat, Mohammed Morsi, ble landets første folkevalgte president etter opprøret i 2011.

Nytt regimeskifte

Brorskapets ideologi har som mål at samfunnet skal styres i henhold til islam og ønsker at religionen skal legges til grunn for politisk, sosialt og kulturelt liv. Etter bare et år med Det muslimske broskapet i regjering, samlet store folkemengder seg igjen på Tahrir-plassen i Kairo med krav om nytt regimeskifte.


Store folkemengder på Tahrir-plassen i Kairo i 2013. foto: Yehia Nasr/Flickr

Folket var lei av Morsis presidentskap, og beskyldte han for å gi viktige stillinger til personer knyttet til brorskapet og for å innføre sharialover. Denne politikken ble oppfattet å være i strid med det demokratiet som mange kjempet for under revolusjonen i 2011.

Etter å ha avvist et krav fra landets militære ledelse, herunder forsvarsminister Abdel Fattah al-Sisi, om å gå av, ble Morsi avsatt av militærledelsen i et militærkupp 3. juli 2013. 

Stemplet som terrorister

Den nye militærregjeringen i Egypt besluttet etter kort tid ved makten å tvangsoppløse brorskapet, og gikk senere enda mer drastisk til verks. Regjeringen stemplet organisasjonen og dens medlemmer som terrorister, og all aktivitet knyttet til Det muslimske brorskapet ble forbudt. Det ble også utstedt arrestordrer på en rekke medlemmer høyt oppe i organisasjonen.


Tilhengere av Det muslimske brorskapet under opprøret i 2011. Nå er all tilknytning til organisjonen forbudt. Foto: Mohammad/Flickr 

Forbudet mot brorskapet og kuppet mot Morsi medførte voldsomme demonstrasjoner og opptøyer rundt om i landet. Politiet slo hardt ned på medlemmer av brorskapet og tilhengere av den avsatte president Morsi, og i underkant av tusen mennesker ble drept i kamper mellom demonstranter og polititet fra juli til desember 2013.

-  Medlemmer av brorskapet sitter enten i fengsel eller har rømt landet for lengst. Mennesker som sympatiserer med Det muslimske brorskapet, kan ikke vise det offentlig. De har ingen rettigheter i Egypt, sier leder av Den egyptiske foreningen i Norge, Magdy Hassan Shehata.

 

For niende gang har journaliststudentene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) undersøkt pressefrihetens kår rundt i verden.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:19
Abdul Merzai (55) får daglig trusler for sitt journalistiske arbeid. Nå ser journalistens fremtid mørkere ut enn noen gang tidligere.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:15
Halvparten av befolkningen i Etiopia er analfabeter og kun en av ti har internett.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:14
Colombianske journalister blir møtt med trusler. Landet ligger på 129. plass i verden når det gjelder pressefrihet.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:13
Mohammad Abdelmaguid ble svartelistet og nektet inngang til Egypt. Likevel sluttet han aldri å kjempe for et bedre Egypt.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:12
Reportere uten grenser plasserer Norge på førsteplass, når det kommer til pressefrihet. Polen havner på 54. plass. Journalist Henryk Malinowski er svært uenig i rangeringen.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:11