Demokrati i praksis?

Filippinenes moderne historie er preget av et voldelig fåmannsvelde.
Onsdag, 25 mai, 2011 - 11:40


Ifølge det interaktive verdensatlas Globalis er filippinsk moderne historie preget av et voldelig fåmannsvelde, styrt etter prinsippet om den sterkestes rett. Tidligere var landet kolonisert av både Spania og Amerika, og fikk ikke sin selvstendighet før i 1946, etter å ha blitt kontrollert av Japan under andre verdenskrig.

President Ferdinand Marcos regjerte i over tjue over, frem til han ble tvunget ut av landet i 1986. Under hans styre ble 30 000 politiske motstandere fengslet. Landet har også siden uavhengigheten vært preget av sosiale forskjeller og uro blant religiøse og etniske minoriteter (Store norske leksikon). Selv om det prinsipielt er en demokratisk republikk har demokratiet på Filippinene vist seg vanskelig å bygge.

Marcos ble styrtet etter beskyldningene om å ha fusket i valget og landet fikk ny grunnlov i 1987. Corazón Aquino overtok som president, etterfulgt av Fidel V. Ramos i 1992. Landet hadde en god økonomisk vekstperiode frem til den asiatiske finanskrisen i 1997, men er fremdels avhengig av utelandslån. På grunn av utbredt korrupsjon skremmes fremdeles utenlandske investorer (Kilde: Globalis).

(Artikkelen forsetter under kartet)

 

Konflikten i sør

Samtidig med alt dette har hæren kjempet mot både muslimske og kommunistiske opprørsgrupper i den sørlige delen av øyriket. Disse konfliktene har pågått i over 30 år.

Fra 60-tallet flyttet kristne nybyggere til områder der moroer (spanjolenes betegnelse på muslimer) hadde vært i flertall. Dette førte til økt nasjonalisme blant muslimene og Moros nasjonale frigjøringsfront (MILF) ble etablert. De ønsker selvstendighet og kontroll over naturressursene i området.

Enkelte av de kristne innflytterne svarte med å opprette egne militsgrupper. Regjeringsstyrker ble satt inn i 1971 og kampene mellom gruppene har mer eller mindre rast siden den gang.

Flere forsøk har blitt gjort for å få til fredsavtaler. En avtale ble inngått i 1996, men møtte avstand både fra kristne og mer radikale muslimske grupperinger. Nye kamper brøt ut i 2000. Gruppen Abu Sayyaf (som antas å ha kontakter i Al Qaida-nettverket) har stått for forsvinninger og drap, også på utlendinger.

Kommunistbevegelsen har også drevet væpnet kamp for å få til regimeskifte i over førti år. Mest kjent er geriljasoldatene i New People’s Army, som er en gruppe i det filippinske kommunistpartiet. De hadde sin storhetstid på midten av 80-tallet, med omlag 25 000 soldater. Ifølge Wikipedia er det 6000 aktive, per 2011.

Fredsforhandlinger i Oslo

Norge var i februar 2011 tilrettelegger for fredsforhandlinger mellom filippinske myndigheter og paraplyorganisasjonen National Democratic Front of the Philippines, som samler de venstreradikale grupperingene. Etter syv dager ble det lagt fram en tidsplan for framtidige forhandlinger, for en endelig avtale i løpet av en treårsperiode.

Les mer om resultatet av første runde med forhandlinger her.

Journalen har ikke lykkes å få kommentarer fra den filippinske ambassaden.

Du kan lese mer om pressefrihet på Filippinene her.