ENORM BYGNINGSMASSE: Epsira forteller at overskuddet går til vedlikehold og kompetanseheving. FOTO: Espira

Espira: – Overskuddet går tilbake til barna

– Dersom vi hadde tatt ut enorme summer i utbytte hvert år, hadde ikke barnehagene våre vært som gode som de er, sier Jens Schei Hansen, kommunikasjonsdirektør i Espira.
Tirsdag, 25 april, 2017 - 15:20

Politikerne strides om hvorvidt det er ønskelig med private kommersielle aktører på barnehagefeltet. Saken kan tenkes å bli en viktig valgkampssak dette året. Barnehageforliket fra 2003 ga kommunene plikt til å tilby barnehageplasser til alle, samt likebehandle offentlige og private aktører.

– Under barnehageforliket i 2003 var det en erkjennelse fra politikernes side om at dersom de skulle få til full barnehagedekning innen 2005 var de nødt til å la private aktører tre inn, forteller Jens Schei Hansen, kommunikasjonsdirektør i Espira. 

I en velregulert bransje

Espira er en av de mest populære private barnehageaktørene. Espira drifter idag 95 barnehager med omtrent 9000 barn og 2500 ansatte.


IKKE VELFERDPROFITØR: Jens Schei Hansen mener at de er lagt i fra velferdsprofitører, men et stort bidrag til samfunnet. FOTO: Espira

– Jeg forstår at private barnehageaktører blir gjenstand for offentlig debatt. Private barnehager er jo nesten 100% offentlig finansiert. Debatten som pågår er jo bare er bevis på at politkerne er opptatt av at de offentlige tilskuddene går til det de skal, sier Schei Hansen.

Schei Hansen forteller likevel at han til tider blir oppgitt over politikere og debattanter som sier at de private barnehagene kun er opptatt av profitt. 

– Som privat aktør opplever vi at vi er i en bransje som er velregulert. Kommunene har de verktøyene som trengs for å passe på at pengene går til det det skal gå til, sier Schei Hansen.

– Dersom vi hadde sluset penger over til skatteparadiser eller fond, hadde vi fått krav fra kommuner om å betale tilbake pengene, fordi det ville blitt lagt merke til, forsikrer han.

 – Overskuddet forblir i barnehagene

Schei Hansen forteller videre at Espira så langt ikke har tatt ut utbytte. De har likevel gått 75 millioner i overkudd. Et overskudd som går tilbake til barnehagene, forteller han.

– Vi kunne tatt ut utbytte dersom vi hadde ønsket det. Vi har en enorm bygningsmasse som skal vedlikeholdes, og har derfor brukt mye av overskuddet til det, samt kompetanseheving i barnehagene våre. Vi lykkes jo ikke med gode barnehager dersom vi tar ut stort utbytte hvert år.

Et marked med stor etterspørsel 

Fagansvarlig i Espira, Pia Paulsrud, forteller at hun opplever at folk rundt tror de kun driver barnehage for pengenes skyld.


FAGANSVARLIG: Pia Paulsrud sier at det viktigste for Espira er å drive gode barnehager. FOTO: Espira

– Vi blir til stadighet mistenkt for at vi bare skal tjene penger, men det er jo ikke vårt mål. Vi vil drive best mulige barnehager, forteller Paulsrud.

– Det er sånn at vi misforstås litt. Fordi folk tror at med en gang man er privat og et aksjeselskap så har man en hovedmålsetting på å tjene mest mulig penger. Men det går jo an å drive med to ting om gangen, fortsetter Paulsrud.

– Vi må drive med overksudd, og drive en forsvarlig økonomisk virksomhet, supplerer Schei.

En unyansert debatt

Debatten rundt dette blir fryktelig forenkla, og veldig unyansert. Har du en eieform som er AS, har du egentlig kun som mål å tjene penger, sier Schei ironisk. Da er du velferdsprofitør og alt det andre vi blir beskyldt for å være. 

Schei Hansen mener at det går an å ha en god offentlig debatt om dette temaet, og at det trengs. 

– Dersom vi skal diskutere hvordan de offentlige midlene skal gå i barnas favør er vi nødt til å slutte å pålegge hverandre motiver og karakteristikker som vi ikke har.

– Dersom du jobber i et AS er du plutselig innenfor en profittverden som vi ikke kjenner oss igjen i. Det er jo til syvende og sist veldig trist for de som jobber i private barnehager, fortsetter Schei Hansen.

Halvparten av landets barnehager

Schei Hansen og Paulsrud forteller at de skulle heller ønske at debatten dreide seg om barnets beste og den samfunnsoppgaven de private barnehagene utgjør.

– Det private driver jo halvparten av landets barnehager. Det er ikke noe tema fra en ansvarlig politiker at det offentlige skal overta all den driften de private barnehagene står for, smiler Schei Hansen. 

Riktig bruk av offentlige midler


SV: Kirsti Bergstø mener debatt må omhandle riktig bruk av offentlige midler. FOTO: SV

Nestleder i SV, Kirsti Bergstø, mener at debatten om private kommerislle barnehager i større grad nå omhandle hvordan man disponerer fellesskapets penger.

- Vi har mange flotte barnehager i Norge, og over halvparten av alle barnehagene i Norge eies av private. Men det er også variasjoner i kvaliteten. SV er derfor opptatt av at penger som bevilges av det offentlige og foreldrenes egenbetaling skal komme barna i barnehagen til gode, og ikke tas ut i fortjeneste for kommersielle barnehageeiere, forteller Bergstø.

- Oppkjøp og salg av barnehager er blitt big business, og vi mener det ikke er greit at kommersielle barnehageeiere tjener 250 millioner kroner på å selge barnehager, som i hovedsak er fullfinansiert av det offentlige, eller bygger seg opp en privat formue på 169 mill kroner. Vi mener det er viktig at politikere reagerer dersom det er grunn til å tro at offentlige tilskudd ikke blir brukt i samsvar med formålet, fortsetter Bergstø.

Espira hevder at de ikke har tatt ut utbytte, hva tenker du om det?

- Dette handler ikke bare om hvor mye man tar ut i utbytte, men at mange kommersielle selskap også tar ut et skjult utbytte, for eksempel ved å gi skyhøye styrehonorar til seg selv, eller at et selskap leier ut lokaler til et søsterselskap, som betaler leie over markedspris. Debatten må derfor omfavne mer enn et utbytteforbud, mener Bergstø.

Likebehandling av private og offentlige aktører

I henhold til barnehageforliket fra 2003 skal private og offentlige aktører behandles likt, er det slik i dag?

- Tilskuddene til private barnehager tilsvarer de ressursene som brukes i de kommunale barnehagene. Når vi samtidig vet at mange barnehager har for lav bemanning, at det ikke settes inn vikarer ved sykdom, at lønns- og arbeidsvilkårene for ansatte er dårligere enn i de offentlige barnehagene, så mener SV at vi må stille spørsmål ved om barnehageloven sikrer barnas rettigheter og barnehagenes behov godt nok, sier Bergstø.

For niende gang har journaliststudentene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) undersøkt pressefrihetens kår rundt i verden.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:19
Abdul Merzai (55) får daglig trusler for sitt journalistiske arbeid. Nå ser journalistens fremtid mørkere ut enn noen gang tidligere.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:15
Halvparten av befolkningen i Etiopia er analfabeter og kun en av ti har internett.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:14
Colombianske journalister blir møtt med trusler. Landet ligger på 129. plass i verden når det gjelder pressefrihet.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:13
Mohammad Abdelmaguid ble svartelistet og nektet inngang til Egypt. Likevel sluttet han aldri å kjempe for et bedre Egypt.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:12
Reportere uten grenser plasserer Norge på førsteplass, når det kommer til pressefrihet. Polen havner på 54. plass. Journalist Henryk Malinowski er svært uenig i rangeringen.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:11