Pressefrihet


Carlos Latuff/Wikimeida Commons

På denne seksjonen av Journalen har studentene i første klasse journalistikk laget flermediale saker om pressefrihetens kår. Rigget ble gjennomført for første gang i 2008.

2018 | 2017 | 2016 | 2015 | 2014 | 2013 | 2012 | 2011

2018:

For tiende gang har journaliststudentene ved OsloMet laget saker om pressefrihet. Researcharbeidet begynte i vinter, og i to uker i mai har førsteårskullet ved journalistutdanningen laget flermediale saker om pressefrihetens kår i syv ulike land. Arbeidet har foregått i grupper med mellom åtte og elleve medlemmer. Rigget, som prosjektet blir kalt, er en stor flermedial produksjon som forberedes gjennom forelesninger og en faktaoppgave knyttet til landet. 

Pressefrihet 2018:
Oversiktsside

Samme dag som rigget startet i Oslo, ble den filippinske journalisten Edmund Sestoso beskutt av to bevæpnede motorsyklister. Sestoso, som var på vei hjem fra radiokanalen DYGB Power91, ble truffet i brystet, magen og beinet. Neste dag døde han.

– Sestoso var kjent som kritisk til korrupsjon, og det er veldig sannsynlig at drapet hadde noe å gjøre med kommentarene han har kommet med på lufta, sier Carlos Conde fra Human Rights Watch Filippinene til Journalen.

På pressefrihetssidene til Journalen kan du lese historien om drapet på Sestoso, og hvordan forholdene for journalister er blitt verre etter at Rodrigo Duterte ble president i 2016.

Filippinene er ett av syv land førsteklassingene ved journalstudanningen har fordypet seg i under årets rigg.


Førsteårsstudentene ved journalistutdanningen har jobbet med rigget i mai. Foto: Mathias Falch

Det første rigget om pressefrihet ble gjennomført av første klasse ved journalitsutdanningen våren 2008. Rigget ble utviklet av Audgunn Oltedal og Elsebeth Frey for at journaliststudenter skulle forstå betydningen av begrepet pressefrihet.

I et land som Norge, der pressefrihetens kår er svært gode, er det lett å ta pressefrihet for gitt.

Et hovedpremiss bak rigget om pressefrihetens kår er at pressefrihet, ytringsfrihet og retten til informasjon utgjør fundamentet journalistikk bygger på.

Et av kravene er at journaliststudentene skal intervjue journalister og andre mennesker fra det landet som studentene fordyper seg i.

 – Arbeidet har åpnet øynene mine for hvor heldige journalister i Norge er, sammenliknet med andre land, sa Stine Cecilie Granlund til Journalen om rigget i 2014.

Reportere uten grenser (RSF) publiserer hvert år en oversikt over pressefrihetens kår. Årets oversikt viser en økende mistro til journalister verden over.

Her kan du se årets rigg om pressefrihetens kår i syv land.

Norge er for andre år på rad rangert som landet med størst pressefrihet. I motsatt ende av indeksen, på 180. plass, ligger Nord-Korea.

Landene som er undersøkt i årets rigg er rangert på følgende plasser: Nederland
(3. plass), Kenya (96. plass), Makedonia (109. plass), Jordan (132. plass), Filippinene (133. plass), Venezuela (143. plass) og Russlanda (148. plass).


Dette oversiktskartet viser pressefrihetens kår verden over. Lyse farger indikerer at pressfriheten er god, mørkere farger indikerer at pressefriheten er truet eller ikke-eksisterende. Skjermdump: Reportere uten grenser

 

 

Pressefrihet arkiv

Pressefrihet 2017:
Oversiktsside

2016:
Oversiktsside

2015:
Oversiktsside

2014:
Oversiktsside

2013:
Oversiktsside

2012:
Oversiktsside

  • Aserbajdsjan
  • Bangladesh
  • Cuba
  • Egypt
  • Indonesia
  • Italia
  • Iran
  • Israel
  • Kenya
  • Mexico
  • Palestina
  • Russland
  • Samiske
  • Tunisia
  • Ungarn

2011:
Oversiktsside