– Selvsensur er vårt største problem

Russiske medier prioriterer underholdningsjournalistikk framfor kritiske saker om korrupsjon og politiets arbeidsmetoder.
Tirsdag, 24 mai, 2011 - 15:48


– På tross av at vi har fått en klar lov mot sensur i lovverket, forekommer sensur på flere ulike måter i Russland i dag, forteller Nadezhda Azghikhina, som er leder for de russiske journalistenes fagforening (RUJ).

Eugenia Khoroltseva fra stiftelsen Menneskerettsakademiet forklarer at ytringsfriheten har enkelte begrensninger i grunnloven, blant annet hvis noe truer rikets sikkerhet.

– Men Russland har en ekstremismelov som er veldig vag og uklar på definisjonen av hva ekstremisme eller terrorisme er, sier Khoroltseva.

De siste årene har dette loverket blant annet blitt brukt til å dømme journalister og bloggere for ekstremisme, ifølge den russiske journalisten Elena Milashina, som skriver for Novaja Gazeta og Ny Tid.

Les også: [Liberal medielov til ingen nytte] ID: 41593

 

Tabuer i russiske medier

– Det er ikke så mye direkte sensur i russiske medier. Journalistene kan stort sett skrive det de vil. Men hvis du skriver om politikk, mister du jobben, forteller Petter Normann Waage, journalist og Russlandkjenner.

Ifølge Eugenia Khoroltseva har myndighetene flere virkemidler for å begrense ytringsfriheten til russiske journalister. De lokale myndighetene kan komme med advarsler, nekte avisen å trykke i regionen, forby salg eller banke opp journalistene.

Er det noen forhold journalistene må være mer forsiktig med å skrive om enn andre?

– Korrupsjonssaker er absolutt farlige å begynne å grave i. Man kan bli banket opp, eller politiet kan raide redaksjonene og konfiskere eiendeler. Man skriver heller ikke mye om politiets metoder i Russland, det er det hovedsakelig menneskerettighetsorganisasjonene som gjør, mener Khoroltseva.

– Det er også forskjeller mellom avisene. Noen er meget lojale og priser myndighetene. Men du har også de som forsøker å være mer [analytiske og kritiske] ID: 41710.

 

Underholdnings-TV tar plassen

– Avisene er generelt veldig preget av reklame, værmeldinger, horoskoper og livsstil. Det er relativt lite samfunnsrelatert stoff, forteller Eugenia Khoroltseva.

Fagforeningsleder Nadezhda Azghikhina tror mediene velger disse stoffområdene fordi de jakter på annonseinntekter. Hun mener såkalt infotainment, blanding av kjendiseri, underholdning og lettfordøyelig informasjon, er en like stor trussel mot kritisk journalistikk [som journalister som trues til stillhet.] ID: 40788

– At mange medier støttes av lokale politikere og regionalt næringsliv, påvirker også innholdet i journalistikken, mener Aghikina.

Dersom journalisten skriver noe som annonsørene ikke liker, kan [midlene kuttes, eller mediet bli stengt.] ID: 41178

 

Putin stengte kritisk TV- kanal

I kjølvannet av glasnost, den nye åpenheten under Michael Gorbatsjov på slutten av 1980-tallet, oppsto det mange, nye TV-kanaler i ulike deler av Russland.

– Etter at Putin kom til makten i 1999, skjedde det en innskrenkning av pressefriheten i Russland. Det forbinder man mest med nedleggelsen av den private TV-kanalen NTV. De sendte blant annet analytiske programmer og politisk satire, og det falt kanskje ikke i smak hos regjeringen, tror Eugenia Khoroltseva.

NTV har nå fått nye eiere og mannen bak kanalen, Vladimir Gusinsky, lever i eksil i Israel.