Samiske pressepionerer med globale ambisjoner

Magne Ove Varsi samlet inn penger til samisk avis, Jan Rune Måsø var reporter i den første samiske nyhetssendingen, mens Maria Mikkelsen laget rapp på lulesamisk.
Torsdag, 24 mai, 2012 - 14:33


I 1979 gikk Magne Ove Varsi (52) fra dør til dør og samlet inn penger for å starte den første samiskspråklige avisen Sámi Áigi.

– Det var null interesse for å gi oss pressestøtte den gang, sier Varsi.

Før Sámi Áigi fantes det bare et samiskspråklig kristent magasin som kom ut én gang i måneden. Noen samiskspråklig nyhetsavis fantes ikke.

– Kjærligheten til mitt eget språk og min egen kultur var drivkraften til å starte Sámi Áigi, sier Varsi.

Pionerprosjekter

Jan Rune Måsø (37) er journalist i TV 2 Hjelper deg, jobbet i Mín Aígi som 18-åring og var reporter da den første samiske TV-nyhetsendingen Oddasat gikk på lufta 20. august i 2001. Oddasat er et nyhetsprogram på samisk som har gått daglig på NRK1 siden da.

– Vi hadde gjort noe spesielt, for dette var de første daglige TV-sendingene på morsmålet. Vi fikk gode tilbakemeldinger på sendingene, og vi fikk inn samiske historier fra seerne. Etter hvert fikk publikum vite en del ting om samiske samfunnsforhold som de ikke visste om fra før, sier Jan Rune Måsø.

Norske seere som fulgte de tidlige sendingene på Oddasat ville høre norsk, men i NRK Sápmi var det en bevisst politikk på at alt skulle være på samisk. De norske intervjuene ble derfor dubbet.

– Det samiske språket skulle læres og leve videre, sier Måsø.

Nett-tv på lulesamisk

Maria Mikkelsen (24) er lulesame og nyutdannet journalist. Nett-TV-pioneren ønsket å gjøre noe med medietilbudet til unge lulesamer og i 2010 var prøveprosjektet NourajTV i gang.

Formålet med NourajTV var å skape en uformell arena for lulesamisk språk blant ungdom.

– Jeg tenker at pressefrihet ikke kun er at det skal være lov å ytre seg. Det skal også være rom, institusjoner og muligheter for å ytre seg, spesielt på sitt eget språk, sier Mikkelsen.

Lulesamisk språk er av Unesco klassifisert som et truet språk. For å få unge lulesamer til å bruke språket igjen, laget NourajTV humoristiske innslag og klipp på lulesamisk.

– Et av de første TV-innslagene var en lulesamisk rap jeg skrev. Denne rappen har jeg i ettertid hørt flere har sunget, sier Mikkelsen og flirer.

Hun mener at det ikke lenger er like flaut for unge å bruke språket.

Maria Mikkelsen jobber som journalist i VG og startet et eget nett-TV-tilbud for lulesamisk ungdom. Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm.

Det norske perspektivet

Jan Rune Måsø opplevde tidlig at folk var skeptiske til samiske journalister.

– Jeg dro ut i storsamfunnet og begynte på Journalisthøgskolen i Oslo som 20-åring. Da stilte en lærer følgende spørsmål: “Hvordan kan du som samisk journalist lage kritiske saker om samiske samfunnsforhold som selv er same? Det henger ikke ihop”, forteller Jan Rune Måsø.

– Det er jo en nokså navlebeskuende holdning. Det samme kan man si om det norske samfunnet, det norske samfunnet er lite og gjennomsiktig. Denne typen mistenkeliggjøring tar jeg kraftig avstand fra, sier Varsi i sin reaksjon på holdningen fra læreren.

Han har selv opplevd noe lignende.

Da språkforskriftene ble en del av  Sameloven i 1990, skulle han lage en reportasje om dette for Dagsrevyen. Beskjeden fra vaktsjefen var at han måtte huske å stille kritiske spørsmål.

Varsi var nysgjerrig på hva vaktsjefen mente med det. “Er det virkelig nødvendig med en samisk språklov?”, var spørsmålet vaktsjefen ville at han skulle stille.

– Ja, det kan jeg godt spørre om, sa jeg. Men jeg hadde tenkt på et annet kritisk spørsmål. “Er det nok med samisk språklov for å redde det samiske språket?”

Vaktsjefen repliserte; “Ja, men det er ikke så veldig interessant for det norske publikum”.

LES OGSÅ: Samisk presse når for få lesere

Til og med Maria Mikkelsen, som er nyutdannet journalist, har blitt møtt med kommentarer om hun er inhabil når hun lager saker som omhandler samer.

– Jeg føler at jeg må forklare meg overfor andre, sier Maria Mikkelsen.

– Jeg forlater jo ikke mine journalistiske prinsipper selv om jeg er same. Jeg tror holdningene henger igjen fordi man anser det samiske og samene som en veldig homogen gruppe.

Jan Rune Måsø har jobbet som journalist siden han var 18 år. Han var med på den første Oddasatsendingen. Foto: Marte Stensland Jørgensen

Fra idé til virkelighet

Ideen om en egen samisk journalistutdanning oppstod da Magne Ove Varsi gikk på Journalistikkhøgskolen i Oslo tidlig på 1980-tallet. Etter noen år som journalist engasjerte han seg i Norsk Journalistlag og ble med i Finnmarks Journalistlags styre. Gjennom organisasjonen jobbet han for å opprette en samisk journalistutdanning.

– Vi fikk støtte fra Nosk Journalistlag og begynte samarbeidet med den Samiske Høgskolen i Kautokeino og journalistutdanningen på Høgskolen i Bodø. Det resulterte i et prøveprosjekt i 1991, forteller Varsi.

Han innså raskt at det ikke var nok med en tilpasset norsk journalistutdanning. Umiddelbart etter prøveprosjektet begynte han å planlegge og lobbye for en egen samiskspråklig journalistutdanning.

– Dette var som en reprise fra oppstarten av Sámi Áigi. Ti år av mitt liv måtte jeg kjempe for å få gjennom ideen om en utdanning basert på samisk språk og samisk kultur, sier Magne Ove Varsi.

I 2000 startet utdanningen på Samisk høgskole i Kautokeino. Institusjonen har et nordisk-samisk og internasjonalt perspektiv med studenter og ansatte fra alle land i Sápmi: Norge, Finland, Sverige og Russland.

Magne Ove Varsi_Wanda Nathalie NordstrømMagne Ove Varsi er en av samenes fremste pressepionérer. Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm.Magne Ove Varsi jobber for tiden for Gáldu, et kompetansesenter for urfolks rettigheter. Han er en av samenes fremste pressepionerer. Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm.

Globale underdogs

Fra 1979, da Varsi samlet inn penger til Sámi Àigi, og til nå har det samiske medietilbudet rettet mot et samiske publikum, blitt bedre, men han mener at rikspressen fortsatt har en lang vei å gå når det gjelder dekningen av samiske samfunnsspørsmål.

– Når de en sjelden gang retter et blikk mot det samiske, er det i form av en romantiserende fremstilling av samer med reinsdyr i midnattsol eller vill vest på vidda med skyting og vold i reindriften, sier Magne Ove Varsi.

Varsi synes den norske pressen er etnosentrisk og veldig opptatt av det norske.

– Det norske er liksom det nasjonale, kommenterer han.

– Tidligere ble samiske journalister sett på som underdogs, sier Jan Rune Måsø.

– Det hadde nok mye med språk- og kulturforskjeller å gjøre. Norske og samiske journalister hadde ulike syn på hvordan verden var skrudd sammen på.