Optimisme for ny offentlighetslov i Tunisia

- I Tunisia er det mye som går i demokratisk retning, sier Elisabeth Salvesen i UD. Blant annet den nylig lanserte offentlighetsloven.
Tirsdag, 16 mai, 2017 - 11:02

I mars 2016 ble det vedtatt en ny lov i Tunisia som skal sørge for offentlighet og innsyn i skriftlige dokumenter som blant annet fra myndighetene. Ifølge Kjersti Stavrum i Norsk Presseforbund (NP) er retten til informasjon ytringsfrihetens siamesiske tvilling. Loven trådde i kraft i mars 2017. 


Utenriksdepartementet ønsker å støtte prosjekter med demokratiske mål. Foto: Privat

UD vil styke tilgangen til informasjon

I mai 2016 var en liten delegasjon norske pressefolk på besøk i Tunisia. Reisen ble finansiert med UDs midler for demokratibyggging og styrking av ytringsfrihet.

- I Tunisia er det mye som går i demokratisk retning. UD ønsker å støtte opp under prosjekter som er med på å fremme en slik utvikling, sier Elisabeth Salvesen i Utenriksdepartementet (UD).

Utenriksdepartementet har blant annet utviklet en strategi for ytringsfrihet og uavhengige medier i utenriks- og utviklingspolitikken.

- En av bærebjelkene i denne strategien er å styrke retten til informasjon, forteller Salvesen.

Med mål om å inspirere


Journalist Vegard Venli snakker om tilgang til informasjon på workshopen i Tunis. Foto: Norsk Presseforbund

- Prosjektet hadde som mål å fremme pressefriheten i Tunisia. Tanken var at gjennom å reise kunne vi gi kollegastøtte, samt inspirere journalister i Tunisia, sier Vegard Venli, journalist i Dagbladet, som var en av offentlighetsekspertene i delegasjonen.

Workshopen i Tunis var arrangert av Norsk Presseforbund i samarbeid med Institutt for Journalistikk i Fredrikstad. Den andre offentlighetseksperten var Tarjei Leer-Salvesen, journalist i Fædrelandsvennen.

- Det spesielle med reisen var at Tunisia nettopp hadde fått en ny offentlighetslov som skulle tre i kraft noen måneder etter vårt besøk, forteller Venli videre.

 Ifølge Tarjei Leer-Salvesen er loven formelt sett veldig god, men det blir spennende å se hvordan den fungerer i praksis, sier han.


Journalist, Rym Benarous, er glad for den tunisiske offentlighetsloven. Foto: Privat

Fra omstridt instruks til enkel tilgang

Ifølge journalist Rym Benarous i avisen Le temps i Tunis har det ikke vært enkelt å kreve innsyn, selv ikke med loven i hånden. 

- Siden mars 2016 har alle lovlige, juridiske personer, uten geografiske begrensninger rett til all form for informasjon, uten å oppgi noe ID-nummer, skriver Benarous i en mail.

Hun forteller videre at myndighetene har forsøkt å regulere innsynsrettighetene. 

- I januar 2017 publiserte statsministeren en kontroversiell instruks som hadde som hensikt å regulerere måten offentlige tjenestemenn behandler journalister og andre pressefolk. Det var store protester og instruksen ble  trukket tilbake to måneder senere.

- Nå er det enkelt å få tilgang til alle ønskede opplysninger, men noen ganger forsøker offentlige tjenestemenn å unngå å svare eller gi journalistene riktig informasjon eller dokument, sier Benarous. 

- Problemet er ikke innskrenket frihet, men manglende rettferdighet

- Jeg er oppriktig overbevist om at tunisiske journalister helt fritt kan skrive om ethvert emne og om hvilken som helst offentlig tjenestemann, samt få den informasjonen som trengs, forteller Benarous. 

Den kvinnelige journalisten er ikke bekymret for verken pressefriheten eller innsynsrettighetene. Hun mener at det er rettferdighet som er hovedproblemet i det tunisiske samfunn.

- Dersom en journalist skriver om noe oppsiktsvekkende eller kommer med alvorlige avsløringer om for eksempel myndighetene, kommer det ingen reell reaksjon fra rettssystemet. Svært få av sakene blir fulgt opp, selv om det avsløres brudd på tunisisk lov. 


Kjesti Løken Stavrum delte ut diplom til deltakerne på workshopen. Foto: Norsk Presseforbund

Manglende innsyn under Ben Ali

Tunisia var før revolusjonen i 2011 et strengt regulert diktatur, og befolkningen hadde ikke innsynsrettigheter.

- Inntil regimet brøt sammen hadde journalistene kun skrevet saker som falt i god jord hos regimet. Journalistene gikk fra å være referenter i et diktatur til å selv kunne definere hva mediene skulle være, sier Venli.

Derfor er bruk av dokumentasjons- og innsynsrettigheter nytt og ukjent for mange tunisiske journalister. Han legger til at journalistene etter 2011 endelig kunne skrive hva de ville, uten å ta hensyn til Ben Alis regime.

Mangelfulle arkiver

- Inntrykket er at loven er veldig god, kanskje bedre enn den norske til og med. Likevel er store mangler på arkivsystemer i forvaltningen, noe som gjør det vanskelig å anvende loven. Det er ikke som å søke i postlistene i Norge. Man har ikke en meny å bestille fra, sier Venli.

Venli er ikke den eneste som mener at offentlighetsloven til Tunisia er god. I et intervju i Aftenposten forteller Kjersti Løken Stavrum at Norge på mange områder kan hente inspirasjon fra den tunisiske offentlighetsloven.

Journalistene trenger støtte

Rym Benarous sier også at i Tunisia er det stor mangel på undersøkende journalistikk, ofte på grunn av økonomiske utfordringer eller politikk.

- Vi må myndiggjøre journalistikken, og tunisiske medier er nødt til å få støtte fra sivilsamfunnet. Slik kan mesteparten av problemene i tunisisk presse løses, legger Benarous til.