Lederen av det nye presserådet, Néji Bghouri, er omringet av tunisisk presse på pressefrihetens dag. Foto: SNJT

Lanserer etisk presseråd i Tunisia

Journalistene i Tunisia har kjempet for et etisk råd i over fem år. Den 22. april ble det presentert.
Tirsdag, 16 mai, 2017 - 11:04

Lederen av den tunisiske journalistforeningen SNJT, Néji Bghouri, ble nylig valgt som president for Det tunisiske presserådet. Med seg har han journalistene Fadhila Bargaoui og Habiba Mahri, den tidligere presidenten av Høyesterett Khaled Ayari, lærer ved journalistutdanningen (IPSI) Mannoubi Marrouki og Mohmed Aroussi Ben Salah som er tidligere redaktør for den tunisiske avisen Al-Chaab. 

Hovedutfordringen til det uavhengige rådet vil være å utforme et etisk regelverk og følge det opp. Mediene som bryter god etisk presseskikk kan riskere bøter, eller i verste fall å få pressekortet inndratt, skriver Den internasjonale journalistføderasjonen IFJ i en pressemelding lagt på SNJT sin hjemmeside. Rådet kan sammenlignes med Pressens Faglige Utvalg i Norge.

Nødvendig med selvregulering 

— Lanseringen av et selvstendig presseetisk organ er et viktig steg for regulering av mediene. Det gjenstår å se hva presserådet vil gjøre i et land der pressefriheten synker, samtidig som både etikken og kvalitetsjournalistikken er truet, sier Kamel Labidi som er journalist og leder for Tunisian Monitoring Group. Han ledet også INRIC, som etter revolusjonen i 2011 arbeidet frem forslag til reformer i mediesektoren.

Labidi mener at de aldri ville klart å få til et presseetisk råd uten internasjonale organisasjoner som Article 19, som er en ikke-statlig menneskerettorganisasjon som kjemper for å fremme ytringsfrihet og pressefrihet. Article 19 i Tunisia har jobbet hardt for å til et samarbeid mellom de involverte aktørene, men også forklare partene viktigheten av å ha en selvregulert, fri presse.


Néji Bghouri og SNJT legger frem en ny rapport under verdens pressefrihetsdag i Tunis. Foto: SNJT

Ustabile tider 

— Det har tatt fem år for å få dette rådet lansert. De som vil være involvert i arbeidet til rådet vil være journalistforeningen SNJT, et nettverk av avisene, internasjonale organisasjoner, Article 19 og representanter fra det sivile samfunnet. 

Labidi er i likhet med flere andre journalister skeptisk til hva det presseetiske organet kan få til: 

— Dette rådet vil få store utfordringer med tanke på hvilken situasjonen mediene i landet befinner seg. Enkelte medieeiere og aviser er avhengige av subsider og støtte fra staten, spesielt i disse økonomiske krisetider, sier han. 

En seier for demokratiet  

Menneskerettighetsforkjemper og advokat, Oussema Helal, mener at etableringen av et selvstendig presseråd er en stor seier for pressen og landets grunnlov. 

— Vi har vært under et diktatur der alt ble kontrollert. En fri og uavhengig presse er et minstekrav for et ferskt og velfungerende demokrati. Grunnloven, revolusjonen, sivile rettigheter og menneskerettigheter betyr ingenting, og har ingen sjanse til å overleve uten en fri presse, sier han. 

Helal tror hovedutfordringen til rådet vil være å utforme de etiske retningslinjene. Forhandlinger mellom myndighetene og mediene vil være krevende og vesentlig for å få en ansvarlig presse, men også en fri presse. 

Flere av lovene fra Ben Alis regime gjelder fortsatt, også noen lover som regulerte mediene under diktaturet. Å få mediene ut av straffelovene har vært historisk viktig.

Mange utfordringer   

— Pressen sliter og prøver å beskytte sine rettigheter, men vi har en uavhengig presse. Vi tar store skritt mot bedre pressefrihet, men det er ikke svart-hvitt. La oss si at det er grått, sier Helal. 

Advokaten mener utfordringene er mange, og tror at et eget etisk presseråd vil være viktig for å beskytte medienes rettigheter.

— Om presserådet klarer å sikre pressefriheten kommer både an på regelverket de skal lage, men også den politiske situasjonen i landet. 


Journalistenes fagforening, SNJT, er bekymret over pressefriheten i landet. Foto: SNJT

 

 

 

 

 

 

 

For niende gang har journaliststudentene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) undersøkt pressefrihetens kår rundt i verden.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:19
Abdul Merzai (55) får daglig trusler for sitt journalistiske arbeid. Nå ser journalistens fremtid mørkere ut enn noen gang tidligere.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:15
Halvparten av befolkningen i Etiopia er analfabeter og kun en av ti har internett.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:14
Colombianske journalister blir møtt med trusler. Landet ligger på 129. plass i verden når det gjelder pressefrihet.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:13
Mohammad Abdelmaguid ble svartelistet og nektet inngang til Egypt. Likevel sluttet han aldri å kjempe for et bedre Egypt.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:12
Reportere uten grenser plasserer Norge på førsteplass, når det kommer til pressefrihet. Polen havner på 54. plass. Journalist Henryk Malinowski er svært uenig i rangeringen.
Torsdag, 18 mai, 2017 - 09:11