Ifølge Inger Sønderland er det viktig at forskjellige personer møter ungdommen. UngArena prøver å speile mangfoldet for å nå ut til flere, og teamet består av yrkespersoner, psykologer, erfaringskonsulenter og frivillige med ulike bakgrunn. FOTO: Irmelin Kulbrandstad
Psykisk helse

En dør inn for unge som sliter

Byrådet i Oslo foreslår å etablere UngArena i flere bydelsregioner. Dette er ett av flere forslag for strategier for psykisk helse i byen.
Tirsdag, 6 november, 2018 - 14:26

Byrådet i Oslo har sendt ut et høringsutkast til bydelene med ulike forslag for å fremme psykisk helse i Oslo. Bakgrunnen for dette er ifølge byråd for eldre, helse og arbeid, Tone Tellevik Dahl, en økt oppmerksomhet på psykisk helse, og at byrådet ønsker å vedta strategier og felles plan for bydelene.  

— Vi er opptatt av å senke terskelen for å be om hjelp, og å kunne gi lett og tilgjengelig psykisk helse uavhengig av alder, sier Tellevik Dahl.  

Et lavterskeltilbud for unge 

  • UngArena ble etablert i 2016.
  • UngArena er et samtaletilbud for personer fra 12 til 25 år.
  • UngArena er et gratis og uforpliktende tilbud med taushetsplikt. 
  • UngArena hjelper til med små og store problemer.

Byrådet ønsker å etablere flere UngArena i Oslo. Tellevik Dahl forteller at bakgrunnen for forslaget er å gi flere barn og unge rask psykisk hjelp, gjennom en dør, uten henvisning.   

Hun forteller at flere unge sliter med sin psykiske helse, og fra da man får henvisning gjennom fastlege til psykolog, kan det ta opptil ett år før man er i samtale.

—Ett år er lenge for et ungt liv, sier Tellevik Dahl. 

Inger Sønderland er prosjektleder for UngArena Sentrum. I dag er det to etablerte arenaer i Oslo og et forprosjekt på Frogner, og hun er positiv til forslaget til byrådet.  

— Å etablere UngArena flere steder, vil bety mye for ungdommen, og vi vil dele det vi har, sier Sønderland.  

Hun forteller at UngArena er et lavterskeltilbud, og målet er at ungdom skal komme dit med det de har på hjertet.

— Folk kan komme for å henge, og etterhvert begynner de å snakke. Da har vi klart å fange opp noen som ikke har pratet med andre før, gjennom å være rolige og tilgjengelig. sier Sønderland.

Ønsker regional dekning  

Byråden mener at det ikke er behov for å etablere UngArena i alle bydeler. Mye blir dekket av helsetilbudet innad i bydelene, men vi ønsker regionsdekkende arenaer i Oslo, sier hun. Sønderland er enig.  

Selv om alle ungdommer, uavhengig av hvilken bydel de er fra, kan benytte seg av arenaene,  er det likevel begrenset hvem som kommer dit.   

— De fleste som kommer til oss er fra bydelen Gamle Oslo, og det kommer en del ungdom fra øst, men ikke så mange fra vest. Det hadde vært interessant å ha en UngArena i Groruddalen, sier Sønderland. 


Byråd for helse, eldre og arbeid, Tone Tellevik Dahl, har vært i samtaler med ungdomspanelet og andre på UngArena i sentrum. De fortalte byråden at UngArena har vært redningen for de. FOTO: Sturlason. 

Ungdom med på å forme UngArena 

Ungdom har vært med på forarbeidet og utviklingen av UngArena, og de er fortsatt med, forteller Sønderland. Hun mener at ungdommen selv har kunnskapen som skal til for å gi god hjelp, og hun tror at det å bruke denne kunnskapen, gjør tjenesten bedre.  

 —Vi når nok flere ungdommer på denne måten. Vi har et ungdomspanel og vi spør hver enkelt ungdom som kommer hit, om innspill, sier Sønderland.  

Tellevik Dahl er positiv til brukermedvirkning i tjenesten.

—Brukerinvolvering er viktig uavhengig alder. Det gir mestring og er med på å skape relasjon og tillit mellom ungdommen og fagfolk.

Bruker unge erfaringskonsulenter  

UngArena ansetter unge erfaringskonsulenter, og Sønderland forteller at hun ikke var forberedt på at den store effekten de gir.  

—Unge erfaringskonsulenter som tidligere har hatt det vanskelig og har kommet seg opp på beina igjen, gir håp til de som kommer hit.  


Inger Sønderland har vært prosjektleder for UngArena Sentrum siden 2016. Hun forteller at en ny ungdom kommer til UngArena hver dag. FOTO: Irmelin Kulbrandstad

Tellevik Dahl ønsker flere erfaringskonsulenter i arbeidet med barn og unges psykiske helse, for de kan møte ungdommen i øyehøyde.  

I spørsmål om strategier for psykisk helse for barn og unge, mener Sønderland at brukerens egen kunnskap og erfaring er av betydning.  

—Når det er bekymringer for barn og unge som sliter og deres psykiske helse, så hvorfor ikke bruke kunnskapen som barn og unge har selv? Det gjør vi her, sier Sønderland. 

Barn og unge er en prioritert målgruppe i folkehelsearbeidet 

I statsbudsjettet 2019 er det en bred satsning på folkehelsearbeidet. Dette skal styrke kommunenes mulighet til å utvikle nye måter å fremme barn og unges psykiske helse på.   

Ellen Marie Paulssen fra Helsedirektoratet, forklarer hvorfor barn og unge er en prioritert målgruppe i folkehelsearbeidet.—  Det helsefremmende og forebyggende arbeidet handler om i stor grad om å rette innsatsen inn før barn og unge havner i risikosonen for å få psykiske plager. Oppmerksomheten mot barn og unge er forankret i både folkehelselovgivningen og strategier på folkehelseområdet, skriver Paulssen til Journalen. 

—Jeg har ikke mottatt høringsuttalelsene enda, men utfra mine samtaler med lokalpolitikere og helsepersonell, opplever jeg stor entusiasme for UngArena, avslutter byråd Tone Tellevik Dahl.