Ifølge OMOD føler mange minoritetsungdom seg forfulgt og urettferdig behandlet av politiet. Foto: Illustrasjonsfoto. Bibi Fatima Musavi

Lav tillit til politiet blant minoritetsungdommer

Minoritetsungdom i Oslo opplever at de blir utsatt for politikontroll oftere enn andre, ifølge Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering. Det har ført til en svekket tillit til politiet blant denne gruppen. Driver politiet i Oslo med etnisk profilering?
Torsdag, 6 juni, 2019 - 17:17

Lekeplassen på Kolstadgata på Tøyen er fyllt opp av barn og voksne. Barna svinger fra side til side på huskene, mens foreldrene følger med fra siden. Sola steker, og lenger inn i gata finner man den lokale møteplassen for beboerne her. Huset er også kjent som K1-huset, og rommer forskjellige aktiviteter og organisasjoner. Journalen er her for å møte en av beboerne som også sitter i styret i en av de mange organisasjonene som holder til i huset.

Tøyeninitiativet tar initiativ

Gruppen kaller seg Tøyeninitiativet, og siden 2013 har de blant annet jobbet for å gjøre bydelen mer barnevennlig. De har kjempet frem aktivitetshus og gjennomført kampanjer for saktere bilkjøring på skoleveien, men høsten 2018 ble de klar over et nytt behov for de unge i bydelen.

Styremedlem Helge Renå forteller hvordan det hele startet på et møte om rasisme i november i fjor.

– Et par ungdommer fortalte om episoder der de hadde blitt stoppet ganske brutalt av politiet. De av oss i salen som var etnisk hvite var ganske sjokkert over det vi hørte, mens de som var flerkulturelle, og særlig ungdommene, bare nikket. For dem var det bare én historie av mange.

Renå og resten av styret bestemte seg raskt for at dersom forholdet mellom ungdom og politi i bydelen var problematisk, så var dette var noe de måtte følge opp. I januar inviterte Tøyeninitiativet til et dialogmøte mellom politiet og noen utvalgte ungdommer. Møtet skulle være lukket slik at både ungdom og politi trygt skulle kunne uttale seg.

– Problemet er at vi ikke har tall eller kunnskap, og da får man påstand mot påstand el. ord mot ord. Derfor trenger man kartlegging, enten det er gjennom forskning eller en annen ordning som fanger opp dette, mener han.


Initiativtaker: Helge Renå og Tøyeninitiativet organiserte dialogkveld mellom politi og ungdom i januar. Foto: Bibi Fatima Musavi

Begrenset forskning

Det finnes ingen statistikk over hvor mange som blir stoppet av politiet på gata eller hva slags bakgrunn de som blir stoppet har. Av hensyn til personvern registrerer man ikke hudfarge i Norge, kun mer målbare fakta som foreldres fødeland eller religiøs tilhørighet. Derfor vil eksempelvis tredjegenerasjons innvandrere med kristen eller ikke-religiøs tilhørighet falle utenom statistikker som måler diskriminering på bakgrunn av etnisitet.

Antirasistisk senter har likevel forsøkt å vise hvordan minoritetsungdom i større grad enn majoritetsungdom opplever hyppige politikontroller i en undersøkelse fra 2018.

I undersøkelsen har de gjennomført individuelle dybdeintervjuer med 25 personer, og skriftlige skjemaer som er fylt ut av litt over 500 personer. Av de rundt 500 anslår de at om lag halvparten har majoritetsbakgrunn.

Av de som krysset av på at de hadde blitt stoppet av politiet ukentlig var det flere respondenter som oppga at de var muslimer eller hadde minst én utenlandsfødt forelder.


Kilde: Antirasistisk senter, 2018.

Randi Solhjell er forsker ved Politihøgskolen og har nylig publisert resultatene fra et samarbeidsprosjekt mellom de nordiske landene der de undersøker hvordan minoritetsungdom opplever møter med politiet.

– Vi vet ikke hvor mange som blir kontrollert av politiet i Norge, men studiet forteller at unge gutter i noen områder i større byer ofte har historier og erfaringer med dette, sier Solhjell til Journalen.

Stopp og sjekk

Stopp og sjekk er ikke en formell politimetode i Norge, men et samlebegrep for ulike anledninger der politiet kontrollerer og eventuelt undersøker personer i det offentlige rom.

Ifølge politiloven § 10 kan politiet kroppsvisitere enhver som nekter å oppgi navn, fødselsdato, fødselsår, stilling og bopel når politiet ber om det.

Kilde: Politihøgskolen, lovdata.no

Undersøkelsen gir et innblikk i hvordan ungdommen opplever å bli kontrollert og hva de tror er årsakene til at nettopp de blir stoppet. De trekker frem etnisitet, klesstil, det å være flere sammen, hvilket nabolag man er i og kjønn som avgjørende faktorer. Unge menn opplever å bli stoppet oftere enn kvinner.

Klageordning 

Kommunikasjonsrådgiver i Oslo politidiskrikt, Silje Tamara Daugstad, opplyser om at politiet har et fokus på at møtene mellom politi og ungdom skal bli så bra som mulig. 

 – På et generelt grunnlag ønsker vi å få frem at personer som opplever seg urettferdig eller kritikkverdig behandlet i møte med politiet kan benytte seg av klageordningen vår, forteller hun. 

Videre henviser hun til brosjyren “Hva gjør du i møte med politiet” som er utgitt av Unge holmlianere og Holmliainitiativet, i samhandling med Oslo kommune, OMOD og Oslo politidistrikt. Brosjyren inneholder blant annet informasjon om plikter og rettigheter i møte med politiet og kan leses i sin helhet her.

– Kontrollslitasje

Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD) har hatt kvittering ved kontroll som en av sine hovedsaker. Forslaget ble i første omgang fremmet av organisasjonen i 1994, der utgangspunktet bak forslaget var at personer med annen hudfarge ble stoppet og kontrollert langt oftere enn hvite nordmenn.

Daglig leder ved OMOD, Akhenaton de Leon, forteller at ordningen var ment som et vern for etniske minoriteter mot diskriminerende politipraksis, og at det de ber om ikke er urimelig.


Daglig leder ved OMOD, Akhenaton de Leon, mener at Oslo-politiet driver med etnisk profilering. Foto: Bibi Fatima Musavi

— Det vi ber om er en oversikt over hvem som utfører hva, når og hvor. Slik at det ikke blir en overbelastning for befolkningen som bor i områder der det hyppig er politi, sier han.

De Leon påpeker at personkontroll fra politiet ikke ligger spesifikt under en politiavdeling, men at flere avdelinger i politiet kan utføre det. Han ønsker en bedre koordinering innad i politiet for å unngå kontrollslitasje. Et område kan for eksempel ha besøk av narkotikapolitiet, utlendingspolitiet og kriminalpolitiet i løpet av samme dag.

— De bør tenke over hvilken belastning det kan ha for personer som stadig blir kontrollert av politiet, når kontrollen er ikke etterretningsbasert, sier han.

De Leon sier han forstår at politiet har visse oppgaver og plikter knyttet til kriminalitetsforkjempelse, men at det er svært uheldig at enkelte opplever ekstra hyppige kontroller. Med en kvitteringsordning vil de som blir stoppet kunne bevise hvor ofte det skjer.

Kvitteringsordning fremmet først i 1994

Etter at forslaget først ble fremmet av OMOD i 1994, reiste SV forslag om kvitteringsordning i Stortinget juni 2002. Forslaget fikk flertall, og året etter la justisdepartementet frem stortingsmelding nr. 46 under navnet: “Kvittering frå politiet ved visitasjon og annen kontroll”.

Saken fikk videre behandling i stortinget, der det i 2004 ble besluttet et vedtak som politidirektoratet fikk i oppdrag å følge. De utredet saken, og rapporten ble sendt på høring i regjeringen. Resultatet ble en prøveordning med politikvitteringer i Søndre Buskerud politidistrikt.

Sammen med Sosialistisk Venstreparti, sto også Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet bak forslaget, men Frp byttet side i saken etter hvert. Dermed ble prøveprosjektet justisdepartmentet la fram aldri en realitet.

Opplever kontrollen som krenkende

De Leon påpeker at en del av problemet er fornektelse fra offentlig hold.

— Politiet vil gjerne ikke innrømme at de overkontrollerer, og at det skjer på bakgrunn av hvordan man ser ut, forteller han.

Han forteller at mange av ungdommene som beskriver negative opplevelser i møte med politiet føler at de blir stoppet på bakgrunn av hvordan de ser ut.

— Jeg snakket med rundt 300 ungdommer i fjor, der flere har påpekt at de opplever kontrollen som krenkende, forteller han.

De Leon trekker fram begrepet etnisk profilering, altså når man bruker utseende eller hudfarge som prediksjon for kriminelle handlinger.

– Det vil si at er du mørk og du bor på Holmlia så kan du være ulovlig eller kriminell. Å tenke i de banene er etnisk profilering, men med en gang vi sier det, så føler politiet at vi har kalt dem rasister, sier han.

Ikke enig

Oslopolitiet ved Silje Tamara Daugstad mener det er viktig å bygge tillit mellom politi og ungdom, men at ansvaret ikke kan ligge på politiet alene.

– Vi har hele tiden et fokus på at møtene mellom politi og ungdom skal bli så bra som mulig. Politiet skal alltid være den profesjonelle part, men det er også viktig for en god dialog at alle parter jobber med å møte hverandre på en god måte.

Daugstad peker også på at Oslo politidistrikt tidligere har arrangert en konferanse om etnisk profilering sammen med Politihøgskolen og blant annet OMOD.

– Oslo politidistrikt har også et undervisningsopplegg for operativt ansatte der etnisk profilering er ett av temaene, og der flere minoritetsorganisasjoner har spilt inn hva de ønsker vi skal ha fokus på. Vi kjenner oss derfor ikke igjen i en påstand om at det er vanskelig å ta opp dette temaet med politiet, sier Daugstad.

– Lav tillit til politiet

Journalen har oppsøkt flere minoritetsungdommer i forbindelse med denne saken. De forteller om et blandet inntrykk av politiet. Mens noen har blitt stoppet en eller to ganger og er fornøyd med politiets begrunnelse, melder andre at de blir stoppet på feil grunnlag eller ikke har fått noen forklaring i det hele tatt.


Engasjert: Politibetjent Hassan Ali jobber for å bedre forholdet til minoritetsungdommen. Foto: Privat

Politibetjent Hassan Ali er klar over at tilliten til politiet er svekket.

– Jeg merker at det særlig i Oslo er lav tillit til politiet, spesielt blant minoritetsungdommene. Politiet må jobbe hardere for å forsterke tilliten hos denne gruppen.  

Tidligere i mai skrev Ali en kronikk der han oppfordrer minoritetsungdom til å slutte med begrepet “rasist” i møte med etnisk norske politifolk.

– Hvorfor tror du minoritetsungdommer kaller politiet rasister?  

– Minoritetsungdommer møter på mye motstand i samfunnet fra før av, og en opplevelse av forskjellsbehandling i møte med politiet kan derfor være veldig frustrerende. Blant noen minoritetsungdommer blir også ordet “rasist” brukt som et skjellsord mot politiet. Det brukes for å provosere, men kan også være uttrykk for frustrasjon.

– Hvorfor blir noen kontrollert oftere enn andre?

–  Sideeffekten av belastede bydeler og politiinnsats mot kriminelle miljøer i disse bydelene kan bli at den vanlige lovlydige minoritetsungdommen blir utsatt for en ekstra kontroll, sier Ali.

– Ikke “oss mot dem”

Ali understreker også at medienes makt ikke skal undervurderes når det kommer til fremstillingen av minoritetsungdommer.

– Mediene fremstiller østkanten som et problemområde, minoritetsungdommer som problemungdom, og politiet som “de som skal ta disse”. Gjengproblematikken har fått mye oppmerksomhet. Det er få det er snakk om, men de er gjengangere. Politiet har bevilget en del penger for å ta disse miljøene.

Men i mediene blir Holmlia blir fremstilt som en krigssone, forteller Ali.

– Det blir “oss mot dem”. Mediebildet gjør at normale og vanlig minoritetsungdom blir utsatt for kontroll. Den vanlige minoritetsungdommen kan derfor bli utsatt for en ekstra kontroll, sier Ali.

Ali påpeker at det samtidig er viktig at politiet gjennomfører kontrollen på en høflig og respektfull måte. 

– Også er det ikke minst viktig at politiet begrunner og forklarer hvorfor du ble utsatt for en kontroll. Mye kan løses ved at politiet har en forklarende rolle og ikke en fiendtlig tilnærming i møte med ungdommene.  


Ifølge politiets egne undersøkelser melder ca 5 % av totalbefolkningen at de har blitt stoppet av politiet på offentlig sted utenom bilkjøring. De som var misfornøyde med møtet med politiet oppga disse årsakene.

Ali har erfaring med at ungdommer sitter igjen med et godt inntrykk av politiet når politiet utfører kontrollen på en hyggelig måte.

– Hvordan man utfører denne kontrollen er avgjørende for hva slags inntrykk ungdommen sitter igjen med. Hvis politiet kontrollerer med fordommer og en fiendtlig tilnærming, kan ungdommen miste tillit. Men hvis man gir informasjon, og utfører kontrollen på en respektfull og forsonende måte kan mye løses.

For å forbedre forholdet mellom politi og minoritetsungdom, mener Ali det er viktig å skape dialog.  

– Det er viktig å forstå begge sider av saken. Men det viktigste er å skape dialog, og skape gjensidig forståelse. Minoritetsungdommen må forstå at politiet ikke er ute etter å “ta dem”. Det er ikke “oss mot dem”. Samtidig må politiet også bli mer bevisste på hvordan de møter minoritetsungdommen, fordi det er dette som er med på å enten svekke eller bygge tillit. 

Bryte den onde sirkelen 

Da dagen for Tøyeninitiativets dialogmøte kom dukket det opp enda flere ungdommer som ville være med enn de som i utgangspunktet var invitert. Renå så et tydelig engasjement.

– På det første møtet var det mye frustrasjon fra ungdommene, som de fikk komme ut med. Jeg tror det hjalp at de fikk snakket ut og at politiet satt og hørte og lyttet, det tror jeg har en verdi i seg selv, forteller Renå.

På møtet ble også en konkret episode tatt opp. En av betjentene som deltok fra politiet hadde tilfeldigvis vært vitne til hendelsen. På møtet fortalte hun at hun hadde reagert på framtoningen til politibetjentene det var snakk om, og at hun hadde tatt det opp internt.

Renå tror det var effektfullt at en fra politiet anerkjente at ikke alt var som det skulle være. Han beskriver det som en start,  og håper at både politiet og ungdommene får en bedre forståelse for den andre partens rolle etter å snakket åpent sammen.

– Begge parter har litt å gå på, for å si det diplomatisk. Ungdom må forstå politiets rutiner, og politiet se at det er belastende for ungdommen å bli stoppet.

På slutten av møtet uttrykte både politi og ungdom at dialogen var nyttig og at de ønsket seg flere møter. Renå håper initiativet kan være med på å bryte den onde sirkelen av mistillit.

– Politiet kan også bruke antall klager som en indikasjon. Men det er ikke mange som tar i bruk klagefunksjonen til politiet. Noe vi har begynt med er å oppfordre eller opplyse folk om at de kan klage dersom de har opplevd å ha blitt behandlet dårlig. Politiet opplyste også om dette på møte, de sa ‘klag, fordi det er tilbakemelding til oss’, sier han. 

 

Vil du klage på politiet? 

Politiet oppfordrer alle som er misfornøyd med møter med politiet til å sende inn formelle klager. Dette kan du gjøre på politiets nettsider her