Grisevelferd har engasjert mange nordmenn i etterkant av NRK Brennpunkts dokumentar "Griseindustriens hemmeligheter" fra juni i år. – Når jeg så den, gråt jeg, forteller Torill Moseng, president i Den norske veterinærforening. Foto: Iselin Linstad Hauge (CC BY-NC-ND 2.0)

–Vil jobbe videre mot en lykkeligere gris

Den norske veterinærforenings studentforening (DNV-s) arrangerte onsdag 30.oktober temakveld om grisevelferd.
Torsdag, 31 oktober, 2019 - 16:18

Grisevelferd i Norge

– Det har jo vært ganske mye fokus på dette temaet etter brennpunktdokumentaren som kom ut tidligere i år, særlig blant veterinærstudentene, forteller leder i DNV-s, Emma Elizabeth Wright.

Programmet besto av foredrag med mennesker fra ulike sektorer, blant annet grisebønder, og ansatte i slakterier, dagligvarebransjen og mattilsynet.

– Vi ønsket å få frem flere sider av saken. Både fordi slike dokumentarer kan bli litt ensidige og fordi vi ønsker å gi studentene et innblikk i hvordan dette fungerer i praksis, forteller Wright.

Forskjellige visjoner

Foredragsholderne fikk femten minutter hver til å legge frem sine utfordringer og løsninger innen grisevelferd.

I sin presentasjon etterspurte økobonde Heinrich Jung artstillpasset dyrehold.

– Dette innebærer at grisen skal kunne bevege seg i alle gangfarter og formere seg fritt, forteller Jung.

– Vi skal ikke akseptere at halebiting og liggesår er noe vi må leve med, understreker han.

Hilde Fagerland, veterinær i Landbruks- og Matdepartementet, er enig i at vi må fremme god dyrevelferd og respekt for dyr, men kan ikke stille seg bak Jungs forslag.

– Vi kan ikke komme dit at bare det optimale økologiske griseholdet er godt nok. Vi er nødt til å se på landskapet rundt oss hva som er mulig, sier hun.


VEKKER ENGASJEMENT: Det dannet seg lang kø med studenter fra NMBU som ville høre på foredragene. Foto: Ingrid Marie Asphaug

Gulrot og pisk

Likevel var det bre enighet blant foredragsholderne om at forholdene som ble avslørt i brennpunktdokumentaren ikke representerer majoriteten av norske svineprodusenter, og at det må være konsekvenser for de som bryter med regelverkene.

 – Det er alltid morsommere med gulrot enn pisk, men her er det altså pisk som må til, forteller spesialveterinær i Animalia, Stine Margrethe Gulliksen.

 

Dyrevernmerket

Dyrevernalliansens spesialveterinær, Helle Haukvik, kunne presentere det nye dyrevernmerket som ble lansert tidligere denne måneden. Merket skal settes på dyreprodukter som kommer fra produsenter som fokuserer på å gi dyrene bedre plass, sunnere kropp og mer aktivitet.

– Sånn kan vi altså tilby gulrot til de produsentene som må ty til ekstra kostnader for å sørge for at dyrene har det godt, sier Haukvik.

Dyrevelferd koster

Trond Morten Helgesen, kategorisjef i Rema 1000, kunne fortelle at salget av svineprodukter ikke ble påvirket av brennpunktdokumentaren.

– Vi mennesker er litt dobbeltmoralister, sier han.

Selv forteller han at han de siste årene har spist mindre, men dyrere kjøtt. Han håper dette blir en økende trend blant nordmenn i fremtiden.


Leder i DNV-s, Emma Elizabeth Wright, ønsker økt interesse for og fokus på grisevelferd. Foto: Ingrid Marie Asphaug

Wright understreker også at det er et stort kostnadsbilde i saken.

– Politikerne må også på banen. Veterinærforeningen vil jo for eksempel at vi skal få mer forskriftsfestede veiledningsbesøk og også få mer midler til veterinærer både i mattilsynet og privat praksis som skal ut til svinebesetninger og føre tilsyn, sier hun.

– Jeg tror også det må gjøres en jobb i befolkningen. Man må få økt fokus på at dyrevelferd koster, og man må være villig til å betale mer for maten man spiser, forteller Wright.