"Sataniske vers" av Salman Rushdie regnes som en av verdens mest kontroversielle bøker. Foto: fronteirasweb (CC BY-SA 2.0)

– Vil aldri kunne leses upolitisk

Det er i år 30 år siden Salman Rushdies roman Sataniske vers ble utgitt på norsk. Siden den gang har samtalene rundt boken i stor grad dreid seg om ytringsfrihet, dødstrusler og internasjonale forviklinger.
Torsdag, 21 november, 2019 - 11:21

Striden om Sataniske vers

  • I 1988 utga Salman Rushdie sin fjerde roman; Sataniske Vers.
  • Boka omhandler blant annet en indisk filmstjerne som via drømmesekvenser gjenopplever deler av Muhammeds liv.
  • Romanen skapte kraftig debatt straks etter sin utgivelse, da mange oppfattet den som blasfemisk. 
  • 14. februar 1988 utstedte Irans leder, Ayatollah Khomeini, en fatwa mot Salman Rushdie som krevde at han skulle henrettes.
  • 11. oktober 1993 ble Rushdies norske forlegger, William Nygaard, skutt og livstruende skadet utenfor sin bolig i Oslo.
  • Fatwaen mot Rushdie er fortsatt gjeldende i dag.

Tirsdag 19. november inviterte Norsk PEN til panelsamtalen «En nylesning av Sataniske vers», for å se nærmere på hva slags roman Rushdies verk egentlig er.

Panelet bestod av historiker, forfatter og kulturskribent Åsa Linderborg, generalsekretær i NOAS og styremedlem i Norsk PEN Ann-Magrit Austenå, kulturredaktør i Morgenbladet Ane Farsethås, og statsviter og journalist Nazneen Khan-Østrem.

– En ugjennomtrengelig roman

Farsethås har tidligere skrevet om Sataniske vers at:  «En av verdens mest omtalte romaner er nesten ikke lest»

Khan-Østrem forteller at boka kan oppleves som tung å lese fordi den krever bakgrunnskunnskap om språk, religion og historie få innehar.

– Bare navnene til hovedpersonene inneholder doble betydninger de fleste ikke vil ta, forteller hun til Journalen og viser blant annet til at resten av panelet ikke hadde plukket opp at «Chamcha» (navn på protagonist, journ. anm.)  også kan bety  «en som smisker».

– Så det er helt klart en ganske ugjennomtrengelig roman, fortsetter Khan-Østrem.

Åsa Linderborg understreker at hun er blant dem som syntes boken er tung å lese. 

– Når jeg i forkant av dette skulle prøve meg på å lese boken på nytt, måtte jeg love meg selv litt god whiskey om jeg kom gjennom de første femti sidene. Deretter champagne om jeg klarte hundre sider til, forteller Linderborg fra talerstolen.


Romanen handler om to indere som overlever et terrorforårsaket flykrasj. I et av kapitlene drømmer den ene hovedpersonen at Muhammed godtar at det finnes flere guder enn Allah.

Foto: Christo Drummkopf (CC BY 2.0 Flickr)

– Dersom jeg faktisk kom gjennom hele boka, skulle jeg belønne meg med en tur til London. Det klarte jeg ikke og nå er jeg her i Oslo, fortsetter hun.

– Et politisk prosjekt

Khan-Østrem er tydelig på at hun mener boken er dypt fascinerende.

 – Jeg tror prosjektet til Salman Rushdie handler om å diskutere det kompliserte forholdet mellom de som har kolonisert, altså britene, og de koloniserte, i dette tilfelle inderne som rommer flere religioner og folkeslag. Et annet element ved boka er at den er postmodernistisk fordi den våger å stille spørsmålstegn ved sannheter, da særlig religiøse sannheter som utfordrer mange troende, sier hun.  

Selv mener Khan-Østrem at Sataniske vers aldri vil kunne leses helt upolitisk.

– Det er fordi den er så politisk som prosjekt. Når seks av de ni kapitlene tar for seg islam på et eller annet nivå blir det dessverre umulig å se på den som ren litteratur.