Soumaya Berjeb underviser IPSI-studenter. Foto: Privat

Framtidens journalister våger mer

Mye har endret seg for tunisiske journaliststudenter etter revolusjonen i 2011.
Tirsdag, 26 mai, 2020 - 16:05

– Før 2011 stod det politi i gangene på universitetet for å kontrollere hva som ble sagt, sier Ghofran May (23), som har fått det fortalt. 


Studenter i forelesning. Foto: Privat

Siden diktaturet falt etter revolusjonen, er pressen fri i Tunisia. Heldigvis for Ghofran May, som studerer journalistikk ved Institut de Presse et des Sciences de l’informastion (IPSI) på universitet i Manouba i Tunis.

Friheten til å ytre 


Khaled Beatz. Foto: Privat

– Ja, det er lettere, svarer Khaled Beatz (25), når han får spørsmålet om det er lettere å studere journalistikk, og å være journalist, i dag enn før revolusjonen. Han er selv journaliststudent ved IPSI. 

– Vi har ytringsfrihet, sier han.

 Khadija Soula (21) , som er hans klassekamerat, forteller at før 2011 var det umulig å produsere journalistikk uten å bli påvirket av myndighetene. Folk turte ikke kritisere myndighetene av frykt for fengsling eller sosiale og økonomiske konsekvenser.

– Journalister i dag er mye tøffere. De tør å kritisere og stille vanskelige spørsmål. I tillegg er journalistene endelig beskyttet av grunnloven, sier Soula. 

Flere jenter

I tillegg har det vært et kjønnsskifte på journaliststudiet. I dag er 15 av de totalt 20 elevene i klassen til Soula jenter.  

– Tunisia var en av de første arabiske landene til å frigjøre kvinner. Jeg tror kjønnsskiftet på studiet har å gjøre med at kvinner endelig får snakket ut. Selv om Tunisia er likestilt, er det fortsatt gamle idealer som skaper forskjeller mellom kjønnene. Jeg tror det er derfor flere kvinner søker seg til journaliststudiet, for å bidra til å fjerne gårsdagens prinsipper, mener Soula. 

Et stort ansvar


Ghofran May leser avisen. Foto: Privat

Situasjonen for journalister har forbedret seg mye i Tunisia, og Ghofran May er glad for at hun har muligheten til å bli journalist i dag.

Å bli journalist er noe de fleste barn her i Tunisia nevner som ett av sine drømmeyrker, sier May.  

Hun ser på det å skulle bli journalist som et stort ansvar, de er den fjerde statsmakt.

Foreldrene hennes var tidligere bekymret for hennes yrkesvalg, med tanke på at journalister ble fengslet i Tunisia før revolusjonen. May forteller at de har forstått at de ikke trenger å være redde lenger. 


Utenfor IPSI. Foto: Privat

Skeptiske

Khadija Soula mener at folkets syn på pressen er på bedringens vei, men at hangoveren etter revolusjonen fortsatt er der.  

– Pressen er fri i Tunisia nå, men dessverre har den eldre generasjonen lav tillit til mediene. Folk er redde for å si noe feil og havne i trøbbel. Det er en av de største utfordringene for unge journalister i dag, sier Soula. 


Khadija Soula vil bryte ned tabuer. Foto: Privat

 Utfordrende å være ung i bransjen 

Selv om mye har forandret seg, er det fortsatt et tøft arbeidsmarked for de unge journalistene.

– Den eldre generasjonen er de som formidler via de store kanalene, mens unge journalister oftest må jobbe som frilansere og ha flere jobber for å få ting til å gå rundt, sier Soula. 

Hun nevner at lav lønn og useriøse mediehus bidrar til et tøft arbeidsmarked.



Også Beatz forteller om et vanskelig møte med bransjen. Han hadde praksisplass i en kjent TV-kanal, og brukte lang tid på å lage en undersøkende reportasje. Da den skulle publiseres, fikk han ikke ha navnet sitt på saken han hadde laget. 

– De sa det ikke var lovlig, fordi jeg bare var en praktikant, sier han. 

Institute de Presse et des Science de l’information (IPSI)

  • Eneste statlige journalistutdaning i Tunisia.
  • IPSI har to avdelinger: Journalistikk og kommunikasjon.
  • Ligger under universitetet i Manouba.
  • Instituttet ble grunnlagt i 1968.
  • 517 studenter i 2020.
  • Eldste instituttet for journalistikk i Tunisia.
  • Skolens studentavis heter Rabàa, som betyr Den fjerde.

 

Overvåket IPSI

– Studenter er grunnlaget for forandring, mener Ghofran May.

 Hun sier at det var derfor politiet overvåket skolene før revolusjonen, for å være sikre på at studentene ikke lærte noe som kunne true diktaturet på den tiden.  

– De ville begrense idéene til studentene, mener hun.  

I dag sier Arwa Kooli, lærer ved IPSI, at hun ikke finner det problematisk å undervise om pressefrihet.  

– Kanskje var det vanskelig for lærere under det tidligere regimet, men det er ikke et problem i dagens undervisning, sier hun.  

 

Spennende framtid

Tross utfordringene som fortsatt finnes, er situasjonen til journaliststudenter bedre enn tidligere. Khadija Soula valgte å studere journalistikk fordi hun ville bruke stemmen sin. I dag er hun opptatt av tabubelagte temaer i Tunisa. Religion, seksuell frihet og sosiale forskjeller er fortsatt tabuer.

Khaled Beatz ønsker å drive sitt eget selskap, og vil hjelpe folk til å gjøre det samme. Han er svært interessert i audiovisuell journalistikk.

Ghofran May ønsker å diskutere samfunnsproblemer. I tillegg vil hun jobbe i et TV-show som intervjuer viktige og verdifulle personer. Hun vil løfte frem dem som jobber for en bedre verden. 

Arwa Kooli, lærer på IPSI, sier at å jobbe for å bedre sosiale problemer i samfunnet, samt å jobbe mot korrupsjon, er noe av det som motiverer studentene til å studere journalistikk. 

 – I tillegg gjør yrket det mulig for studentene å reise, være kreative, og alltid lære nye ting, sier hun. 


Elever øver seg på å presentere nyheter i studio. Foto: Privat