Karianne Andreassen fremfører soloen OPP/HAV. Foto: Anna Elisabeth Løberg Kihle

Danser i vann

På lørdag åpnet CODA warmupfest vol.2 i Oslo.
Mandag, 12 oktober, 2020 - 17:43

CODA, Oslo International Dance Festival, er Nordens største samtidsdansfestival, og startet opp i 2002 av koreografene Lise Nordal og Odd Johan Fritzøe. Frem til 14. oktober vil det være mulig å oppleve dans både digitalt, på scene og ute i det offentlige rom. Festivalen samarbeider med fem av de store scenene i Oslo og Bærum; Dansens Hus, Den Norske Opera og Ballett, Riksscenen, Black Box Teater og Bærum Kulturhus, og har opptil 40 forestillinger i løpet av en 10 dagers periode.

– Annethvert år, som i år, har vi warmupfest. Vi kaller det warmupfest fordi det er en slags oppvarming, men det er også en lokalforankring der vi prøver å gjøre aktivitet ute i det offentlige rom som engasjerer lokale dansere, lokale studenter eller ikke-dansere som blir invitert inn, sier kunstnerisk leder for CODA, Stine Nilsen.

Live-overføring fra Hong Kong


Kunstnerisk leder for CODA, Stine Nilsen, håper årets festivalprogram når ut til mange. Foto: Anna Elisabeth Løberg Kihle 

I årets program ønsker festivalen å nå forskjellige typer publikum gjennom ulike format. I Vigelandsparken, på Operataket og på Vaterland kan folk som ikke kjøper billett ha mulighet til å oppleve dans. I tillegg er det et digitalt program tilgjengelig. Deriblant en live-overføring fra en forestilling i Hong Kong som vises 11.-14.oktober. Årets festival har et filmprogram på Vega Scene hvor man kan se dans på lerret. Festivalen har attpåtil et forestillingsprogram på Bærum Kulturhus.

– I år er det jo litt spesielt på grunn av korona. Noen av de store prosjektene vi skulle hatt, som skulle inkludert flere unge mennesker og studenter, måtte utsettes til neste år da de ikke lot seg gjennomføre i år, sier Nilsen.

Fysisk samhørighet

– Vi vet at de som vanligvis kjøper billett til teateret, er en gruppe som er spesielt interessert. Og vi vet at det er mange kulturinteresserte mennesker rundt omkring i Oslo by, som gjerne nyter godt av det visuelle som dansen tilbyr, men som kanskje ikke kjenner godt nok til den, forteller Nilsen.

For Nilsen har festivalen både et ansvar og en mulighet til å nå ut til akkurat disse menneskene gjennom det programmet de legger utendørs samt programmet med film og kinosamarbeid. Hun håper festivalen kan gi folk en mulighet til å se og kjenne på den fysiske samhørigheten man kan oppleve av å se på dans.

– Man kan få en fysisk opplevelse av andres fysiske bevegelser. Jeg synes det er viktig at flere får muligheten til å oppleve en glede ved å bevege seg og ved å se andre uttrykke noe gjennom bevegelse, forteller Nilsen.


Andreassen håper tilknytningen hun har til havet kommer frem i soloen. Foto: Anna Elisabeth Løberg Kihle 

Vokst opp ved havet

Danser Karianne Andreassen fremførte soloen sin OPP/HAV i vann på Operataket under åpningen av CODA warmupfest vol.2 på lørdag. Andreassen kjenner til CODA som en godt etablert festival, men det var ikke før hun begynte å skape egne prosjekt, at det ble aktuelt å søke da det kom en utlysning gjennom festivalen om dans i offentlig rom.

– Dette er på en måte mitt første soloprosjekt. Jeg har jobbet mye utøvende for andre, men dette er mitt første prosjekt der jeg er skapende dansekunstner og utøver mitt eget verk, forteller Andreassen.

Andreassen er fra Nord-Norge og har vokst opp ved havet.

– Jeg har alltid hatt en stor forkjærlighet for havet, og som barn var det et veldig stort fristed for min del. Samtidig var jeg ganske redd for havet. Det er et stort og ukjent landskap, sier Andreassen.

Hun begynte å tenke på forkjærligheten og redselen for havet som en interessant inngang til koreografi.

– Etter hvert kom ideen om menneskets relasjon til havet. Jeg begynte å tenke på at mennesker stammer fra havet, at vi har tilpasset oss ut av det, og at vi kanskje har mistet litt den koblingen vi har til havet og hvor vi kommer fra, forteller Andreassen.


Karianne Andreassen viser sitt første soloprosjekt. Foto: Anna Elisabeth Løberg Kihle 

Fridykking gav «stupfølelse»

Andreassen har drevet med fridykking det siste året. På den måten har hun fått oppleve havet på en annerledes måte. Hun ønsker at tilknytningen hun har til det arktiske havet skal komme frem i soloen. Samtidig synes hun det er vanskelig å forutse hva publikum kommer til å synes, da det eneste man kan gjøre som kunstner er å gi sin personlige tolkning av dansen. Andreassen tenker dog at havet er universelt for mennesker.

– Så lenge dansen vekker en følelse av et eller annet slag, så er egentlig jeg fornøyd, sier Andreassen.

Da Andreassen utviklet soloen, jobbet hun med en følelse hun fikk en av de første gangene hun fridykket. Hun lå i havoverflaten og så ned dit hun skulle dykke og kjente plutselig på en slags høydeskrekk av å henge 10 til 15 meter over havbunnen.

– Å få en stupfølelse under vann var en helt ny og unik opplevelse. Den følelsen var spennende å jobbe med, forteller Andreassen.


Tilfeldig forbipasserende nyter dans på Operataket. Foto: Anna Elisabeth Løberg Kihle

Regn og kaldt vann

Under lørdagens solofremføringer danset Andreassen i regnvær. Hun forteller om hvordan rammeverket man jobber innenfor kan sette sterke føringer.

– Oppoverbakke, marmorstein, bølger, regn og kaldt vann gir en ny dimensjon. Samtidig blir det mer nakent og intimt at publikum kan stå i en setting hvor de vanligvis ikke ser dans, forteller Andreassen.

Hun synes det er spennende at dans i offentlig rom tiltrekker seg andre typer mennesker enn de som ikke vanligvis går inn på et scenehus.

– Det at mennesker som tilfeldigvis går forbi plutselig får en danseforestilling, gjør meg veldig glad, sier Andreassen.


Karianne Andreassen danset i regnvær under lørdagens performance. Foto: Anna Elisabeth Løberg Kihle