Dalsbergstien Hus er et lavterskeltilbud og bosted for rusmisbrukere. Her har det vært svært få tilfeller med koronasmitte. Foto: Maia Jacobsen

Lite koronasmitte blant rusmisbrukere

Koronapandemien har ført til en annerledes hverdag for ansatte og beboere ved Dalsbergstien Hus, men få har blitt smittet. Nå vil forskere finne ut hvorfor.
Mandag, 18 januar, 2021 - 13:21

Mellom Pilestredet og Bislett i Oslo ligger et rosa hus på et hjørne ut mot trikkeskinnene. Det ser ut som en klassisk Oslo-bygård fra tidlig 1900-tallet.

Dette er Dalsbergstien Hus, et kommunalt lavterskeltilbud for rusmisbrukere. Her kan de som sliter med rus få bo og motta helse- og sosialfaglig hjelp i inntil tre måneder.  

Vi har besøkt Dalsbergstien Hus for å høre om hvordan koronapandemien har påvirket de som bor og jobber her.  

Få tilfeller

Da pandemien kom for fullt til Norge og landet nærmest stengte ned i mars, var det mange som var bekymret for hvordan det ville ramme det sårbare rusmiljøet (se blant annet TV2).

Myndighetene forberedte seg på et stort smittetrykk og iverksatte blant annet lavterskeltjenester for å minimere smitte og avlaste helsetjenester.

Men resultatet har vært noe helt annet enn forventet. Svært få fra rusmiljøet har blitt smittet av korona. Slik har situasjonen vært også på Dalsbergstien Hus.

–  I mars var det engstelse blant ansatte, men også blant de som bor her. De var redde for å dø. Det var krise, alt var ukjent. Heldigvis kom vi fort i gang med tiltak, og har bare hatt ett tilfelle av smitte blant beboere og ett blant ansatte, sier Gomes.

Omfattende tiltak

Leni Gomes viser oss rundt på huset for å se smittevernstiltakene. 

Hun fører oss gjennom mange lange ganger med grått linoleumsgulv. Det føles nesten som en labyrint, det er i hvert fall lett å gå seg vill. På gulvet ligger det en og annen sigarettsneip og det er en svak eim av røyk i luften.

Flere steder i huset, både i vinduer og over dører, henger det regnbueflagg. Dette er et vink til byggets historie. 

– Her ble faktisk Det norske forbund af 1948 grunnlagt (red: organisasjon som arbeidet for interessene til homofile). Vi er stolte av den historien, sier Gomes med et smil.


Institutusjonssjef Leni Gomes demonstrerer smittevernstiltak. Foto: Maia Jacobsen.

Hun viser oss inn på et lite rom med en seng, garderobe og bokhylle. På døren står det «alt godt her». Dette er et karantenerom for de som havner i karantene på grunn av symptomer eller syke kontakter. Under pandemien har de opprettet flere slike. I tillegg gjennomfører de egne tester fortløpende på huset.

– Ofte får vi svar dagen etter. Det betyr at vi kan begrense tiden beboerne må sitte i karantene, forteller Gomes.

Felleskjøkkenet har de måttet stenge for å overholde smittevern, men fellesstuen er åpen. På gulvet har de markert med teip hvor beboerne bør stå for å overholde avstand når de henter seg mat under måltidene. Det er stille der når vi er på besøk, men Gomes forteller at det pleier å være et fint samlingssted på ettermiddag og kveld. 

Positive konsekvenser

Beskrivelsene vitner om en annerledes hverdag for ansatte og beboere. Samtidig peker Gomes på flere positive følger av pandemien.

– Vi har fått snakket mer om ernæring fordi vi fokuserer mer på måltidene som sosial arena. Jeg tror mange setter mer pris på det enkle i hverdagen og koser seg rundt matbordet, sier hun.

Ansatte tar nå temperaturen på alle som bor på huset én gang i døgnet, et tiltak de tenker vil vedvare etter korona fordi det gir rom for mer dialog om helse og omsorg. 

- Jeg tror vi har fanget opp flere som er syke, ikke bare av korona, sier Gomes.

I tillegg nevner hun at flere pårørende har vært i kontakt etter at pandemien startet, mange av dem har aldri vært i kontakt tidligere.

– Det er mor, far, tante og søsken som ringer og plutselig er bekymret. Noen har fått litt tettere kontakt med familien også.

Med i forskningsprosjekt


Sykepleier Gull Wildendahl tar blodprøver til forskningsprosjektet. Foto: Leni Gomes. 

Vi får bli med inn på kontoret til sykepleier Gull Wildendahl. 

Nå er Dalsbergstien Hus med i et forskningsprosjekt for å finne ut hvorfor det er så få fra rusmiljøet som får korona (se prosjektbeskrivelse), og Gull tar blodprøver på beboerne som forskerne analyserer. 

Journalen har snakket med Prosjektleder Linda Elise Couëssurel Wüsthoff, forsker og førsteamanuensis ved RusForsk ved Oslo Universitetssykehus og UiO. Hun forteller at første datainnsamling nå snart er gjennomført og at de forløpende holder på med analysen. 

– Vi venter spent på å se hva resultatet av analysen vil bli.

Prosjektet jobber ut ifra tre hovedhypoteser. Det er mulig at personer med alvorlig rusmiddelavhengighet ikke har vært i kontakt med smittede personer, de kan ha hatt sykdom uten symptomer og derfor ikke blitt testet, eller de kan ha fått immunitet mot koronaviruset gjennom smitte av andre virussykdommer. 


Beboerne bidrar med blodprøver til forskningsprosjektet. Foto: Leni Gomes. 

Ifølge Leni Gomes, er beboerne positive til forskningsprosjektet.

– Det har vært kjempespennende, og alle beboerne som har vært med hittil har ønsket å bidra. De sier det er morsomt at det er positivt å gi bort blod, vanligvis er det forbundet med skam. Jeg opplever at de selv lurer på hva det er som gjør at så få blir smittet, sier hun.

Ifølge Gomes tror mange av beboerne selv at stoffene de injiserer blokkerer for korona fordi kroppen ikke kan ta imot mer. Nå gjenstår det å se om én av hypotesene får mer støtte enn de andre gjennom forskningsresultatene. 

I mellomtiden går koronahverdagen sin gang på Dalsbergstien Hus ved Bislett.