For Kasper hadde straff ikke noe særlig betydning på hans vei mot rusmidler. Foto: Shad Mad

– Hvis man ønsker å ruse seg, gjør man det

Rusreformen er et steg i riktig retning, men det kommer ikke til å bli en stor forandring i livet deres om reformen blir vedtatt av Stortinget, mener to brukere.
Tirsdag, 23 mars, 2021 - 14:27

Selv om det nesten ikke er noen åpne butikker på Bragernes torg i Drammen, er det fullt av folk denne lørdagen.

Fra folkemengden kommer en mann i 20-årene med sort dunjakke, arbeidsbukse og treningssko på seg. I lommen hans ligger en snusboks, men i boksen er det ikke snus.

Denne unge mannen kan bli straffet i henhold til dagens lovverk for det han har i snusboksen. Journalen kjenner identiteten hans, men vi kaller han «Kasper» av hensyn til sakens innhold.

– Jeg ser meg selv som stereotypien på noen som bruker diverse rusmidler, men som ikke har noe rusproblem. Jeg har aldri følt noe avhengighet eller at rus har tatt store deler av livet mitt fra meg, forteller Kasper om sin relasjon til rusmidler.


Kasper synes det er meningsløst å definere cannabis som et ulovlig middel mens det er lov å drikke alkohol. Foto:Shad Mad

Han har brukt hasj, kokain, MDMA (Molly, Ecstasy, E) i ulike former, og psykedeliske stoffer som syre og sopp. Hvis han hadde blitt tatt av myndighetene for alle disse tilfellene, kunne han ha blitt dømt til flere dagers fengsel og titusenvis av kroner i bøter med dagens lovverk.

Likevel synes han ikke at straffen har så mye å si for bruksmønsteret hans.

– Hvis man ønsker å ruse seg, gjør man det. Dagens regelverk stoppet oss ikke. Vi har alltid gjort det på et sted som var trygt, og der vi har kontroll. Straffen er ikke noe som vi tenker særlig på. Det er også veldig få tilfeller der man ble tatt av politiet, understreker han.

Regjeringen presenterte sitt rusreformforslag den 19. februar. Hvis reformen blir vedtatt slik som står i forslaget, vil man ikke lenger bli straffet for bruk av narkotika i små mengder.

Det finnes frykt for at reformen kan misforstås av ungdommer, og at den kan gi feil signal til dem. Til slutt kan vi ende opp med en økende bruk blant ungdommer, ifølge noen foreldre og diverse organisasjoner som Ungdom mot Narkotika.

RUSREFORMEN

  • Regjeringen foreslår å oppheve straffansvaret for bruk av narkotika og erverv og innehav av en mindre mengde narkotika til egen bruk. Det er nedfelt i regjeringens Granavolden-platformen. 
  • Reformen var en av Venstres viktigste gjennomslag i regjeringsforhandlingene.
  • Hvis forslaget blir vedtatt av Stortinget om våren, vil man ikke bli straffet for å ha 5 gram heroin, 5 gram kokain og 15 gram cannabis. Forslaget regulerer også andre stoffer.
  • Det blir fortsatt forbudt å ha rusmidler, og politiet kan plikte brukeren til å møte opp på et møte med en kommunal rådgiver. Fraværet vil føre til bot. 
  • Salg og kjøp av rusmidler blir fortsatt straffbart. 

– Ikke vanskelig å gjemme seg

Ungdata-undersøkelsen viser at 15 percent av ungdommer i hele Norge har blitt tilbudt cannabis. Samtidig har 4 percent av ungdommene brukt cannabis.

– Noen politikere mener at hvis man avskaffer den strenge straffen i dag, kan det føre til økt bruk. Jeg kan ikke motbevise dette, men det jeg tenker og har erfart, er at om man vil prøve det, så gjør man det. Det er ikke så vanskelig å gjemme seg, ta det skjult eller ta det hjemme, sier Kasper.

Han avviser likevel ikke at avkriminaliseringen kan åpne en dør til rusverdenen for noen ungdommer.

– Jeg har mange venner som aldri har prøvd. Jeg tror grunnen er at det er ulovlig, og noen har en holdning at ulovlige ting gjør man ikke, sier han. 

Det er noen ungdommer som benytter sine snusbokser til å ta vare på rusmidlene. Her viser Kasper sitt eksempel:

For Kasper åpnet døren til rusmidler seg på en fest for fem år siden.

– Første gang jeg prøvde rusmidler var det hasj. Da var jeg vel 15 eller 16, tror jeg. Det var noen eldre til stede, og de syntes det var gøy. Etter hvert begynte jeg å bruke med mine jevnaldrende. Noen starter også å bruke fordi man blir kul av det. Man får også disse felleskapene og sosiale sammenhengene ved å ruse seg, forteller han.

– Litt spennende fordi det er ulovlig

Kasper forteller at det en vanesak å bruke forskjellige stoffer i disse sosiale sammenhengene, og felleskapene finner sin mening i rusmidlene.

– Det virker som at det i mange sosiale nettverk blir veldig dominerende at man alltid ruser seg. Det blir en vanesak at man gjør det hele tiden. Litt fordi man føler at man ikke har så mye annet å finne på. Kanskje man ikke har så mye til felles annet enn rusen. Det som samler oss, er ikke dagligdags. Det er på en måte utenfor, forteller han.

Denne spenningen med å gjøre noe ulovlig frister mange unge mennesker, mener Kasper.


Det ligger spenning i det å gjøre noe som er på den andre siden av loven, mener Kasper. Foto: Shad Mad

Den lille, svarte butikken

Vi tar turen fra Drammen til Oslo S. Allerede ute av Vaterlandsgangen hilser en gutt på oss, vi får bare se hans små oppsøkende øyne.

– Bror, hasj, hvisker gutten.

Svaret blir: –Ellers takk. Han går skuffet videre, i håp om å finne noen andre som leter etter lykken i noen få gram.


Kommunens rekreasjonsprosjekter i området skulle forebygge kriminaliteten. Foto: Ismail Burak Akkan

Vaterlandsparken er blitt det åpne rusmarkedet i Oslo. Under broen er det ikke uvanlig å treffe løpegutter på jakt etter kunder. Butikken deres er en svart ryggsekk. I dag er den siste mannen de vil treffe, en journalist.

– Bror, jeg selger ikke noe. Det er min jobb! svarer en annen gutt som er i miljøet. 

Hvite biler med svarte og gule striper som kjører forbi parken i lav fart, er ikke så villige til å stanse. Da er disse butikkene frie til å holde åpent. 


De to største rusmiljøene er ikke så langt fra hverandre. Foto: Skjermdump fra Google Maps

– Hvordan skal vi få tak i det?

Turen går videre til Storgata. Her høres ikke trikkelyder lenger. Gaten er sperret av gjerder for veiarbeid. Bak sperregjerdet møtes skjebner som ikke helt fant riktig retning.

Journalen møter Daniel, som vi kaller ham. Journalen kjenner identiten hans, men har gitt han et nytt navn for å holde han anonym. Han har benyttet diverse rusmidler i cirka tretti år. Første gang var en sigarett da han var 15. Nå går han på legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og vil ikke bruke rusmidler i fremtiden.

For han handler det nå om en pille noen ganger, hvis han føler behov for det, forteller han. Han synes at det er på tide med rusreformen.

– Selvfølgelig vil jeg at reformen settes i gang. Men du har lov til å ha, men du kan ikke kjøpe, og du har heller ikke lov til å selge. Jeg synes at det er dobbeltmoralsk. Hvordan skal vi få tak i det hvis vi ikke har lov til å kjøpe, spør Daniel.


Brugata har fortsatt åpne armer for sine gjester i disse tider.  Foto: Ismail Burak Akkan

Ap skal avgjøre

Granavolden-plattformen forplikter regjeringspartiene til å støtte forslaget, og derfor vil KrF stemme for forslaget på Stortinget selv om partiet i utgangspunktet er imot.

Frp mener regjeringen i forslaget til rusreform ikke legger opp til en god politikk for å hindre ungdomskriminalitet, og derfor er partiet mot avkriminalisering.

Senterpartiet vil skrote rusreformen slik at kun rusavhengige ikke skal straffefølges. Vedum mener at forslaget vil gjøre lettere for kriminelle gjenger å rekruttere flere unge selgere.

Arbeiderpartiets Ingvild Kjerkol sier til NRK at partiet vil sette seg grundig inn i reformforslaget, men at de i utgangspunktet ikke vil avkriminalisere narkotika. Partiet vil avgjøre sitt syn på reformen på landsmøtet i april. I dagens situasjon trenger regjeringen støtte fra Ap for å vedta forslaget.


I april skal Ap-landsmøtet votere for reformen. Bildet viser landsmøtet i 2015. 
Foto: Johannes Dalen Giske / Ap

Oslo Ap gikk inn for avkriminalisering av narkotika allerede i 2018. I mars har Vestfold og Telemark Ap, Nordland Ap og Akershus Ap truffet vedtak som sier nei til regjeringens rusreform.

I en undersøkelse som ble gjennomført for Klassekampen, viser at bare 22 prosent av befolkningen støtter regjeringens forslag.


Helsepolitisk talsperson i SV Nicholas Wilkinson Foto:SV

– Dagens praksis straffer fattige folk

Sosialistisk Venstreparti er også for avkriminalisering. Helsepolitisk talsperson i SV Nicholas Wilkinson skriver i en epost til Journalen at SV forventer at mange flere vil søke om hjelp, både for rusbehandling og andre problemer, etter avkriminalisering.

– Etter avkriminalisering kan folk ringe helsevesenet eller politiet for å få hjelp og ikke være redd for å få en stor bot og et skittent rulleblad som fjerner mange muligheter senere i livet, sier Wilkinson.

Han mener at med dagens straffepraksis er det vanligvis mennesker i familier med lavere utdanning og minoriteter som blir straffet.

Det er høyere bruk av narkotika vest i Oslo, men det er tre ganger flere saker øst i Oslo. Straffepolitikken slår feil ut og straffer arbeidsklasseungdom og fattige folk, forteller han.

Han understreker at bruk av narkotika skal fortsatt være forbudt.

– Lovlig narkotika vil øke bruken av narkotika. Narkotika er farlig både for personen og for samfunnet. Rapportene viser tydelig at avkriminalisering ikke vil øke rusbruket, sier han.

Folkehelseinstituttet mener sikkerheten på at reformen ikke vil føre til en nevneverdig økning i bruk, ikke er tilfredsstillende vitenskapelig begrunnet. Studiene det vises til, har store svakheter, og det er derfor ikke er utelukket at reformen, slik den er foreslått, kan føre til en viss økning i bruk, mener FHI.

Wilkinson legger til slutt at det ikke skal være lettere å skaffe rusmidler og det vil bli hardt slått ned på å selge.

– Jeg håper politiet vil bruke mer ressurser for å ta selgere, enn brukere, forteller han.

Journalen tok kontakt med Venstre og KrF, men vi har ikke fått svar på spørsmålene om dagens straffepraksis og effekten av avkriminalisering.

Vil ha registreringssystem

Selv om Brugata er et kvarter unna Stortinget, kan distansen bli enda lengere for å bli hørt av folkevalgte. Likevel prøver Daniel å komme med sitt eget forslag.

– Den beste løsningen ville for eksempel vært et registrert brukersystem og fått det gratis. Da får staten en viss kontroll, og vi har også en viss kontroll, for eksempel får vi ikke i oss rottegift. Det er mange andre land som har legalisert rusmidler, for eksempel Portugal, Nederland og flere og flere andre land, forteller han.

Han mener det ikke er grunn til å bekymre seg for at reformen vil føre til økt bruk.

– Det blir det samme, jeg tror ikke at reformen kommer til å gjøre noen forandring i rusbruken generelt. For brukerne blir hverdagen tryggere. Du slipper å være helt paranoid og titte over skulderen hele tiden. Du vet at du har din klump, og du kan dra hjem og slappe av, forteller han.

– Hvis du holder deg vanlig, går det greit

Selv har han blitt tatt av politiet flere ganger, men sakene ble henlagt. Han tror det fortsatt er fare for at han må møte i retten.

– Det kommer an på trynefaktor og hvilken politibetjent man møter. Om det er en ny politimann, for eksempel, eller du har dårlige klær, blir du tatt av politiet med en gang. Hvis du holder deg vanlig, så går det greit, sier han.

Han har god klesstil med svart jakke og svarte bukser i dag. Så ville man kanskje tenke at ingen politimann vil ta ham i dag etter denne hyggelige samtalen. Når våren har kommet, trenger han kanskje ikke bekymre seg for å se uniformer i det hele tatt.

Hør intervjuet med Daniel her:

Stemmen hans har blitt endret.