Illustrasjonsbilde av sykepleiere på intensivavdelingen på OUS. Foto: Anders Bayer, OUS

Setter jobben over egen helse

Sykepleiernes brennende ønske om å hjelpe pasienter, går foran deres egen helse. Koronapandemien har satt arbeidsvilkårene til norske sykepleiere i fokus.
Onsdag, 24 mars, 2021 - 14:41


Lite overskudd og hviletid. Renee Rokstad ønsker en forandring. Foto: Sofie Nordsveen Hustad

Vekkerklokken ringer 06:15. Renee gnir seg i øynene. Ole Lukkøye har i løpet av de korte nattetimene ikke rukket å legge støv i øyekroken. Hun kom hjem fra nattevakten fra Oslo Universitetssykehus for seks timer siden. Det frister å trykke på slumring og zzzove videre. Tikk takk, tikk takk, klokken tikker og pasientene venter.

Renee prøver å leve etter det gode gamle ordtaket «ny dag og nye muligheter.» Tankene spinner og hjernen jobber på spreng for å finne gode svar. Kanskje blir denne jobbvakten annerledes. Kanskje får hun tid til å passe like godt på alle pasientene. Kanskje får hun de lovpålagte 30 minuttene til å spise, men hvorfor skal denne dagen være annerledes enn de 1095 andre dagene? Er det på tide å senke forventningene så lavt at man ikke kan bli skuffet, eller er det på tide med en forandring?

Den lyse vårsolen står i kontrast til hvordan arbeidsdagen til sykepleier Renee Rokstad har vært de tre siste årene. I 2018 begynte hun å jobbe som sykepleier på Oslo Universitetssykehus (OUS). Den høye arbeidsbelastningen har ført til at hun ofte ikke har krefter til å gå ut av leiligheten.

– Jeg rekker ikke å hente meg inn igjen før jeg skal på ny vakt, sier Rokstad.


Foto: Privat/Reneé Rokstad

Det er mange lange og tunge vakter. Hviletiden mellom vaktene er ofte kortere enn det du har krav på ifølge arbeidsmiljøloven. Selv om det er vanlig praksis for en sykepleier, betyr ikke dette at det er bra eller forsvarlig, sier Rokstad.

Therese Færgestad Bergene startet å jobbe som sykepleier på intensivavdelingen for Akershus universitetssykehus (AHUS) for tre måneder siden. Hun har syv års erfaring fra gastroavdelingen. Hun opplever at man jobbe ekstra for at sykehuset skal holde hodet over vannet.

I marsmåned i fjor klappet hele Norge for sykepleierne. Klappet for å takke, takke for at de jobber på spreng for å hjelpe de som trenger det mest. Sykepleiere blir ofte kalt for hvite engler. Hvite engler med varme hender som alltid tenker på pasientens beste. Det er allikevel ikke bare omsorg og varme hender som sørger for at pasientene får den pleien de har behov for. Du skal både ha tid og kunnskap for å kunne ta vare på dem.

Pasientsikkerhet, arbeidsvilkår og bemanning henger sammen. For å utøve yrket på best mulig måte, er man avhengig av å ha tid. Tid til å ta vare på de som er i en sårbar situasjon. Tikk takk, tikk takk …

Det er et stort press på sykehusene i Oslo omegn etter at smittetallene ble skutt i været i begynnelsen av mars 2021. OUS og AHUS er i gul beredskap som følge av stor pågang av koronainnleggelser. Kapasitet- og bemanningsutfordringer for sykepleiere har vært et problem lenge før koronaen kom i mars 2020. Statistikk fra SSB viser at innen 2035 vil det være en underbemanning på 28 000 sykepleiere. Det kan føre til en nasjonal krise for helse- og omsorgssektoren.

Måtte byttet avdeling

Rokstad startet å jobbe på medisinsk avdeling i 2018. Hun hadde hørt rykter om at det var krevende å være sykepleier, men ble allikevel overrasket da hun begynte å jobbe.

–  Jeg ble sjokkert og fikk bakoversveis over de brutale arbeidsmengdene. I fjor sendte jeg en bekymringsmelding til Norsk Sykepleierforbund (NSF). Jeg var bekymret for at overbelastede sykepleiere ville gå utover pasientsikkerheten, sier Rokstad.

Belastningen ble så stor at hun valgte å slutte på medisinsk avdeling. Hun begynte på kreftavdelingen på OUS som var bedre bemannet. Det konstante jaget, kappløp med tiden og følelsen av å ikke strekke til ble for stor. På det personlige plan ble situasjonen litt bedre av å bytte avdeling, men det løser ikke problemet med underbemanning.

– Dagvaktene er travle på den avdelingen jeg jobber nå og pandemien har økt arbeidsbelastningen. Heldigvis er kveld og nattevaktene mye roligere, sier hun.

Hun elsker jobben sin som sykepleier og vil ikke framstå som kranglete. Hun vil være en stemme som sier ifra når ting ikke går bra. Det er bekymringsverdig at mange sykepleiere slutter tidlig på grunn av for høy arbeidsbelastning over tid.

Nye oppgaver krever mer tid

Ta på din egen oksygenmaske før du hjelper andre, er en sikkerhetsinstruks som kabinansatte informerer om før flyet letter. Det har man ikke tid til som sykepleier. Pasientene på avdelingene har blitt mer komplekse og tyngre, og du må løpe som en durasellkanin fra pasient til pasient. Det viktigste for Rokstad er pasientenes sikkerhet, og ønsket om å yte sitt ypperste for å tilfredsstille dem.

– De som har ansvaret for budsjettene, ser ikke hvor slitne vi er. Det kan det virke som at ting fungerer på papiret, men det er kun fordi vi ofrer alt vi har for pasientene, sier Rokstad.


Bergene sin nye arbeidsuniform på intensivavdelingen på AHUS  Foto: Privat/ Therese Færgestad Bergene

Samme utfordringer i flere fylker

I 2020 brøt AHUS arbeidstidsbestemmelsene over 1500 ganger tilknyttet intensivsykepleiere. I likhet med Rokstad, forteller Therese Færgestad Bergene om en krevende arbeidshverdag med få pauser.

– Det har vært ekstremt mye å gjøre og spesielt den siste tiden. Nå er vi i en krisesituasjon hvor man er avhengig av folk som har kompetanse på jobb.

Hvorfor det blir brudd på arbeidsmiljøloven mener Færgestad er fordi det er mangel på sykepleiere. Resultatet blir at vi må jobbe utover det som er satt opp på arbeidsplanene, sier Bergene.

Vil ta videreutdanning

Færgestad Bergene skal videreutdanne seg til intensivsykepleier til høsten. Til tross for enorm arbeidsmengde og krevende jobb, har hun sett hvor viktig det er med kompetanse.


Bård Eirik Ruud, fylkesleder NSF Oslo forstår sykepleiernes frustrasjon. Foto: privat/NSF pressebilde

– Det er krevende å jobbe på intensivavdelingen, men samtidig er det bedre enn gastro. Du kan vie din fulle oppmerksomhet til én pasient. På sengepost ved gastroavdelingen har du ofte ansvar for fire til fem pasienter.

Støtte fra NSF

Bård Eirik Ruud er fylkesleder i NSF Oslo. Utfordringene Rokstad og Bergene forteller om er kjente problemstillinger for NSF.

– En av fem sykepleiere slutter i yrket etter ti år og det handler i stor grad om den totale arbeidsbelastningen. Det er for få folk på jobb, arbeidstidsordningene er for dårlige og lønnen samsvarer ikke med sykepleiernes arbeidsbelastning.

“Sykepleierløftet” er en kampanje NSF startet for å forklare politikerne hvordan man skal rekruttere sykepleiere og unngå at de slutter i yrket.

– Vi mangler 6000 sykepleiere sånn som det er i dag, og vi må gjøre noe for å holde folk i jobb, konstaterer Ruud

Ruud ber arbeidsgivere lytte til de som jobber på gulvet om hvordan de opplever arbeidsvilkårene.


En sykepleier benytter en liten anledning til å trekke litt frisk luft utenfor isolatposten ved OUS Ullevål. Foto: Anders Bayer, OUS

– Pandemien har vist folk hvor avhengig de er av sykepleiere, fra du blir født og til du dør. Vi sykepleiere er alltid pasientnære, og vet hva som skal til i organisering av tjenesten, sier Ruud til Journalen.

Han mener det bør være i sykehusets interesse å ha et pasientfokusert system og en bemanningsnorm som sier noe om hvor høy bemanning man trenger for å behandle hver pasient.

–Man kan ikke bare se på tall, fordi ingen pasienter er like. Det må være pasientenes behov som bør ligge til grunn for bemanningen, og ikke bare innsparing, mener Ruud.


Avdelingsleder for Medisinsk Klinikk, Kristin Thomassen ønske endring. Foto: Privat/Kristin Thomassen

Kvalitetsrådgiver i OUS vil ha et pleiekategoriseringssystem

I likhet med Rokstad og Ruud, ønsker avdelingsleder for kvalitet og pasientsikkerhet i Medisinsk klinikk i OUS, Kristin Thomassen et system hvor sykepleiere kan kategorisere pasientene og deres behov.

– Vi har spurt ledelsen flere ganger om å få et system for pleiekategorisering, men det har foreløpig ikke skjedd noe.

Thommassen sier at sykepleierne i hennes avdeling ønsker at det skulle vært et system som kunne kategorisere pasientene. Det hadde det vært veldig nyttig å kunne måle seg selv over tid, sier Thommassen.

Ikke prioritert


prosessen om et pleiekategoriseringssystem er i gang ifølge Mattias Baaske, fagdirektør OUS Foto: Privat/Mattias Baaske

Matthias Baaske har bakgrunn som sykepleier og er i dag fagdirektør for Helsefag ved OUS.

Baaske sier til journalen at de prøvde ut et finsk pasientklassifiseringssystem RAFAELA i 2014. Pasientpleiesystemet fikk ifølge denne sluttrapporten gode tilbakemeldinger fra leger og sykepleiere:

«… brukerne av RAFAELA opplevde at selv om instrumentet er ressurskrevende i innføringsfasen, er RAFAELA et nyttig verktøy i synliggjøringen av pasientbehov, sykepleieintensitet og ressursallokering.»

Av hensyn til personvern kunne de ikke fortsette med systemet. Syv år etter har OUS ikke prioritert en alternativ løsning, til tross for at et slikt system har blitt etterspurt flere ganger fra avdelingene på sykehuset.

Ting tar tid

– Det handler hele tiden om prioriteringer, og det er lettere å prioritere innkjøp av en MR-maskin enn et pasientkategoriseringssystem, sier Baaske.

I fjor begynte prosessen med å utforske et system for dokumentasjon av pasientenes behov for sykepleie også kalt pleiekategorisering. Ting tar tid fordi en forespørsel skal gjennom mange prosesser før en beslutning blir tatt. Fra prosessen starter til den blir integrert i OUS vil ta minst to til tre år, sier Baaske.

–Et midlertidig tiltak er å se på fleksibiliteten innad i avdelingene og låne sykepleiere til de avdelingene som har høyest behov, sier Baaske.

For Rokstad er det uforståelig hvorfor ikke sykepleierne og pasientsikkerheten blir prioritert framfor en MR-maskin. Et pasientkategoriseringssystem er et steg i riktig retning, fordi et slikt system vil vise hvor stor mangel det er på sykepleiere.

– Innen vi får et slikt system vil det være mange utslitte sykepleiere som er sykemeldt eller har sluttet, anslår Rokstad.

Når vi får bukt med pandemien og tilbake til en tilnærmet normal hverdag, håper Rokstad at sykehusene, regionen og regjeringen lytter til sykepleiernes bønn om bedre bemanning og et forsvarlig arbeidsmiljø.

– Det må bli en endring hvis vi skal overleve dette. Avslutter en sliten og frustrert Rokstad.