– Moralsk korrupsjon har infiltrert folks holdninger

Aserbajdsjanske journalister mener korrupsjon er så utbredt at innbyggerne i landet aksepterer det som en del av hverdagen.
Tirsdag, 15 mai, 2012 - 14:03


– Korrupsjonen har infiltrert alt. Du betaler bestikkelser når du går til doktoren, og til lærerne på skolen. Det har blitt «a way of life», sier Vugar Gojayev, aserbajdsjansk journalist og tidligere koordinator ved Human Rights House i Baku.

Han forteller at korrupsjon nærmest har blitt lovlig, ettersom det gjennomsyrer hele samfunnet i Aserbajdsjan. I en undersøkelse fra 2009, utført av Transparency International, svarte hele 46 prosent av aserbajdsjanere at de hadde betalt bestikkelser det siste året.  Lønningene er så lave at folk i tjenesteytende yrker er avhengige av bestikkelser for å tjene nok penger. Kun Uganda hadde en høyere andel bestikkelser.

Økende misnøye

Aserbajdsjan regnes som et av Europas mest korrupte land, og ligger i år på 143. plass på Transparency Internationals Corruptions Perceptions Index.

Heidi Kjærnet i NUPI har bodd i Baku og forsket på Aserbajdsjan siden 2006. Hun har skrevet bok om sosiale forhold i landet, og forteller at korrupsjonen er godt synlig i samfunnet.

– Det finnes ekstrem korrupsjon i alt fra skole- og helsevesen, til toppen av næringslivet og politikken, sier hun.

Kjærnet forteller videre at misnøyen blant folket er økende, men at mange er så vant til situasjonen at de tar det for gitt.

Statoil satser stort

Statoil ASA har en av sine største satsninger plassert i Aserbajdsjan, og har jobbet med olje- og gassutvinning i landet i 20 år. Det norske selskapet er landets største utenlandske investor, og ifølge pressetalsmann Bård Glad Pedersen er åpenhet et stikkord når målet er ansvarlig forretningsdrift.

–  Statoil er åpne om hvilke investeringer vi gjør i Aserbajdsjan, hvilke inntekter vi har og hvilke skatter vi betaler. Åpenhet om slike forhold bygger tillit og bidrar i seg selv til å redusere korrupsjonsrisikoen, sier Glad Pedersen.

Går Statoil på noen måte aktivt inn for å hindre korrupsjon i landet?

–  I samsvar med retningslinjer fra FN som også Norge har sluttet seg til, er vårt ansvar å sikre at vår virksomhet gjennomføres på en ansvarlig måte. Men vi kan ikke ta over ansvaret politiske myndigheter har for å føre en politiske dialog med Aserbajdsjan, sier pressetalsmannen.

Likevel utelukker han ikke at Statoil kan ha en form for politisk rolle i landet.

– Statoils åpenhet og ansvarlige forretningsdrift kan i seg selv bidra positivt til utviklingen av Aserbajdsjan, og vår tilstedeværelse åpner for dialog også på politisk nivå.

Moralsk korrupsjon

Khadija Ismayilova er gravejournalist i Baku, og har selv erfart både bestikkelser og utpressing. Hun sier korrupsjonen i Aserbajdsjan stikker dypere enn folk flest forstår.

– Dette handler om moralsk korrupsjon som har infiltrert folks holdninger på alle nivåer, sier Ismayilova.

Bestikkelser er så dagligdags at det finnes egne uttrykk for å kreve inn penger. Om en offentlig tjenestemann er ute etter litt ekstra penger til egen lomme, ber han gjerne om ”respekt”. Da gjelder det å bla opp hvis man vil ønsker å motta tjenesten som tilbys.

Tv på egne vilkår

Til tross for en påstått uavhengig presse, er Aserbajdsjans største tv-stasjoner eid og drevet av presidentens slektninger. De fleste kanalene i landet er nektet medlemskap i European Broadcasting Union, ettersom de ikke innfrir kravene om uavhengighet fra regjeringen.

Amund Trellevik i Human Rights House Foundation i Oslo, har besøkt Aserbajdsjan, og beskriver nyhetssendingene som nærmest parodiske.

– Alt du ser er propaganda, og langstrakte reportasjer om hva presidenten foretar seg, forklarer han.

Myndighetskritiske røster blir umiddelbart fjernet fra tv-skjermen.

Undertrykte aviser

Heidi Kjærnet forteller at størsteparten av den samfunnskritiske journalistikken i Aserbajdsjan publiseres i aviser og på nett. Der er det vanskeligere for myndighetene å kontrollere hva som blir publisert, men journalistene møter likevel sterk motstand.

I tillegg til åpenbare aksjoner mot avisredaksjoner, undertrykkes mange redaksjoner i form av tvunget nedleggelse på meget tynt grunnlag. En mye brukt strategi er at myndighetene stenger avisenes lokaler på grunn av plutselige sanitære eller sikkerhetsmessige problemer.

Internett er også sjelden vare i landet, og den største nettleverandøren drives av presidentfamiliens egne selskaper. Med dette sitter befolkningen i stor grad kun igjen med nyhetsdekning fra statens tv-kanaler, og presidenten står fritt til å kontrollere befolkningens inntrykk av verden.