Amor fati - elsk din skjebne

Finn Schjøll (72) holder fremdeles liv i blomstene, men tar livet av alle bekymringer.

– Jeg vil sitte i solen, sier Finn Schjøll (72) og trekker en av de hvite stolene fra bordet som står under en diger blå parasoll.

Morgensolen lyser opp hovedstaden, og strålene sniker seg inn mellom de frodige vekstene på Bygdøy. Omgitt av kongelige kyr knapt ti minutter fra Oslo sentrum befinner vi oss på Rodeløkken Kafé, en aldri så liten oase i byen.

– I dag er det jeg som inviterer ut, presiserer Schjøll.

Finn Schjøll

Født: 17.05.48, Horten

Yrke: Blomsterdekoratør, gründer, TV-personlighet

Aktualitet:

  • Blomsterekspert i Sommerhytta på TV2.
  • Serviset “Florytale” og vasen “One” i samarbeid med Magnor Glassverk.

Blant gress og timotei titter Frognerkilen frem, og lyset fremhever de markante turkise brillene til hele Norges Blomster-Finn. I dag er de ikke like markante som dagen før, hvor Schjøll i samarbeid med Magnor Glassverk hadde høstlansering på sitt nye kunstservise «Florytale» med vakre eksotiske fugler og blomster, og den nye vasen «One». Iført lysegrå strøken dress og omringet av mennesker satt han i en hjørnesofa med et rundt bord dekket av høyhalsede vaser, blanke kopper og asjetter, kun en konge verdig. Utstillingsbordet var som en egen bukett og det er neppe tilfeldig at det er her Schjøll ønsket å bli fotografert, i sitt rette element.   

Noen nysgjerrige lysglimt tittet forsiktig inn gjennom glassrutene på Code Restaurant, men Blomster-Finn var nådeløs. Han ba betjeningen om å lukke vinduslamellene, for dette var ikke bra for blomstene. Men det gjør det vel ingenting å ikke få sitte i solen, når dette var en dag man kunne sole seg i glansen.

TV-aktuell

I 1987 gjorde blomsterdekoratøren sin første fremtreden på fjernsynet, den gang i fjernsynsprogrammet Frokost-TV på NRK. Han har siden 1996 blomstret i God morgen Norge på TV2, hvor han fremdeles dukker opp med fargerike kreasjoner og vise ord i ny og ne. For tiden er Blomster-Finn å se som meddommer og blomsterekspert i fjerde sesongen av realityserien «Sommerhytta» som også går på samme kanal.

Til tross for 33 år i fjernsynet, påstår han at han aldri ser seg selv på TV. 

– Hvorfor skulle jeg det? Jeg var jo der! 

Det blir stille i noen få sekunder, før han tar seg selv i ordene. 

– Joda, jeg gjør det.

Klokken er ikke mer enn litt over ti. Schjøll, som betegner seg selv som et «AA»-menneske, lener seg forover og begynner å plukke på en rot som har stukket hodet opp av grusen. 

– Jo tidligere du starter dagen, jo mere dag får du, sier morgenfuglen. Da er TV-en litt lengre fra deg. 

Det er tydelig at det klør i de grønne fingrene der han røsker opp roten og plukker vekk grusen som har kommet med. Kanskje er det akkurat det denne bortgjemte oasen trenger; et vandrende herbarium som rydder opp i gjengrodde stier. 

– Jeg elsker TV-en. TV-en er fantastisk. Den er avhengighetsskapende. 

Ordene henger i den svale luften. Han innrømmer at han av og til følger med på Sommerhytta, men presiserer at det ikke er hans egen opptreden i programmet som interesserer ham. 

– Jeg følger med på produksjonen i programmet. Jeg er overhodet ikke interessert i meg selv. 

Når gartneren ikke holder på blomster, liker han å ta en pause fra solen.

– Jeg er egentlig ganske lat og forfengelig, men jeg prøver kanskje å kamuflere latskapen. 


Blomster-Finn på høstlansering for Magnor Glassverk. Foto: Julia Listau

Drukner problemer

Finn Schjøll sitter godt plassert i formiddagslyset ikledd blomstrete skjorte, og skjerf i duse blåtoner. Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene. Mener han. 

“Selv en amatør som meg, har klart meg.”

Finn Schjøll

– Det er ikke tilfeldig hvordan man forvalter tilfeldighetene. Men man må ha en god del flaks. Også må man ikke si nei til flaksen.

Livsnyteren henger ikke med hodet, og forteller at han avviser alt som er problematisk. 

– Man må drukne problemene. Ta livet av dem! Jeg vet ikke hva. 

Selv om Blomster-Finn fremstår direkte ubekymret, har ikke livet bare vært en dans på roser. I 2014 ble det blant annet kjent at han hadde blitt rammet av kreft i prostata, med tilbakefall i 2018. I dag er han frisk.

– Livet er enklere enn man tror, det er mindre mellom linjene. Selv en amatør som meg, har klart meg.

En rettferdig poet

Finn Schjøll setter et brett med vaffel og krem på det hvite bordet, og danderer både pappkrus og tallerkener. En rufsete kjøttmeis lander pent på kanten av tallerkenen og forsyner seg av floristens delikatesser. Snart kommer flere av kjøttmeisene og setter seg til bords.

– Nå skal dere få halvparten, så blir det rettferdig! 

Floristen reiser seg og finner frem en liten asjett. Han skraper pent og broderlig halvparten av kremen over på den lille asjetten, og setter den på det frodige gresset. «Der», sier han, og peker klart og tydelig på kremen i håp om at fuglene skal se den. Kjøttmeisene fortsetter å forsyne seg av kremen på bordet, men oppdager snart at de har fått egen forsyning. Det tar likevel ikke lang tid før skokken er tilbake i Blomster-Finns selskap.

Er det noe som irriterer den spandable botanikeren, så er nettopp smålighet og urettferdighet.

– Alle liv er like verdifulle, kort eller langt. 

Han forteller at om han ikke hadde holdt på med blomster, ville han ha drevet med frivillighet. 

– Blomstene valgte jeg for min egen del. Eller kanskje de har valgt meg. Jeg har egentlig aldri tenkt noe annet. 

Schjøll har ryddet opp tallerkener og bestikk på serveringsbrettet, og setter fuglenes asjett tilbake på bordet. Den får stå for seg selv.

Det virker vanskelig å komme under kronbladene på blomsterdekoratøren når det gjelder planlegging av fremtid.

– Drømmer og håp blir knust og man føler seg desillusjonert av virkeligheten. Det heter å bli voksen! Men å bli voksen er ikke så verst det heller, da får du alt du vil ha. Så pass deg når du ønsker deg ting!

Blomsterdekoratøren sitter bøyd over telefonen, og det er tydelig at har sunket ned i en annen jord. Det ringer til stadighet, og det viser seg at Schjøll er svært så ettertraktet i det som skulle være en nokså harmonisk morgen på kongelige trakter. Han reiser seg opp flere ganger, og plukker samtidig en håndfull nyper fra den overgrodde busken på utsiden av gjerdet. Nypene blir pent lagt som pryd på serveringsbrettet.

Det stilner fra den andre verdenen, og Schjøll setter seg ned. 

Plutselig lander André Bjerke i flokken med kjøttmeiser. Han blir verken servert kaffe eller vafler, men får ta del i Blomster-Finns opptreden av diktet «Amor Fati».

«Ikke som Cæsar gjorde, skal du med et sverd bevæpne deg mot verden, men med ordet; Amor fati – elsk din skjebne». 

Det er et faktum at Nietzsche mente at amor fati er et kjennetegn ved menneskelig storhet.

Et møte med fati

Finn Schjøll løfter opp mobiltelefonen og retter den mot den asjetten med krem som er plassert på den andre siden av bordet, klar til å fotografere de freidige fuglene. Men kjøttmeisene har forduftet, og er ikke å se med det blotte øye. 

– Frekke fugler! Ornitologisk forening hadde strøket oss av listen. 

Det blir dermed ikke noe fuglefotografi på blomsterdekoratøren i denne omgangen.

Han trasker ned grusveien mot parkeringsplassen og forlater det lille kafébygget fra 1873 som er skyggelagt av høye og mektige trær nøye gardert på rekke og rad. Det er tydelig at trærnes rojale formasjon ikke er et resultat av tilfeldig planting.

På veien passerer en gjeng eldre damer med turtøy og gåstaver. Blomster-Finn kommer dem raskt i forkjøpet og hilser på alle mann. De eldre damene smiler og hilser beskjedent tilbake. Men de lure blikkene deres er ikke til å ta feil av. Det er jo ikke hver dag man får muligheten til å hilse på selveste “amor fati”.