Betaler tusenvis for udokumentert behandling: – Den største skaden er at det er dyrt

I 2016 brukte nordmenn over fire milliarder kroner på alternativ behandling. Balderklinikken er en av klinikkene som tilbyr alternativ behandling ved flere av sine tjenester.
Fredag, 31 mai, 2019 - 13:05

– Balderklinikken koster veldig mye penger, og akkurat nå går alle pengene mine dit.


André Aronson har brukt alle pengene sine på behandling hos Balderklinikken. Foto: privat

Svenske André Aronsson er med i flere ulike Facebook-grupper for stoffskiftesykdom, en sykdom han har lidd av i 15 år. Der så han at mange hadde fått hjelp ved å reise til Balderklinikken i Norge.

André var lenge usikker på om han skulle bestille time, mest på grunn av den høye prisen. Til slutt bestemte han seg for å hoppe i det.

– Jeg dro dit i troen på at jeg skulle få en annen medisin med en gang, da jeg har hatt problemer i så mange år, og standardbehandlingen Levaxin ikke har hjulpet. Behandlingen hos Balderklinikken koster veldig mye penger. Akkurat nå går alle pengene mine dit, og jeg synes det tar for lang tid å få hjelp.

Aronsson er en av mange personer som drar til Norge for å få hjelp for stoffskiftesykdommer. På Balderklinikken kan de få tak i en naturmedisin som ikke har noen dokumentert effekt, og som offentlige leger derfor ikke skriver ut. Men Balderklinikken er en privatklinikk, og tar seg godt betalt for de som føler at de trenger en medisin som fungerer, uansett kostnadene.

– Jeg trenger hjelp nå, og jeg har ikke råd til å gå dit så mye lenger. Derfor håper jeg virkelig at jeg får den hjelpen jeg trenger, ellers vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.

Alternativ behandling 

I 2016 brukte nordmenn 4.168.720.000 kroner på alternativ behandling

Rundt en av fire nordmenn (24 prosent) oppsøkte alternativ behandler i 2016

De som oppsøkte alternativ behandling brukte i snitt 2750 kroner hver på det

5,2 % har tatt med barnet sitt til alternativ behandler.

De vanligste alternative behandlingene er massasje, akupunktur, naprapati, soneterapi, osteopati, kopping, healing, homeopati og kinesiologi

Bare en av fem norske leger har en positiv holdning til alternativ medisin, mens to av tre sykepleiere er positive

Kilde: NAFKAM rapport: bruk av alternativ behandling i Norge i 2016, NHI

Balderklinikken er en privat helseklinikk som ligger midt i Oslo, rett ved siden av Helsedirektoratet. Klinikken tilbyr blant annet legetimer, ernæringsrådgivning, psykolog samt kiropraktorer. I tillegg tilbyr klinikken flere tjenester som kan kjennetegnes som “alternative”, eller “komplementære” som klinikken selv kaller det, da de ikke har en dokumentert effekt. Av disse tilbyr Balderklinikken blant annet akupunktur, homeopati, osteopati, mindfulness og medisinsk yoga.

Alternativ medisin er en betegnelse på behandlinger og medisiner som ikke har en dokumentert effekt. Alternativ behandling er ikke lenger alternativ når den kan dokumenteres.

Daglig leder ved klinikken er Bernt Rognlien, som er autorisert lege. Også flere andre ansatte ved Balderklinikken er helsepersonell.

Markedsføring i gråsonen

Når vi klikker oss inn på nettsidene til Balderklinikken, blir vi møtt av en stor, rød tomat og slagordet “naturlig friskere”. Under tomaten står ordene “Hva kan vi hjelpe deg med?”, som får oss til å føle oss velkomne. Når vi trykker oss inn på lenken under, blir vi presentert for klinikkens mål og visjon. Klinikken lover oss høyt kvalifisert helsepersonell innen både tradisjonell og komplementær medisin. Klinikken vil med sin visjon se hele deg, søke behandling som spiller på lag med kroppen på flest mulig måter, samt bedre din livskvalitet.

Det er lov å tilby alternativ behandling i Norge, men man må forholde seg til regelverket. I Norge har vi en egen lov om alternativ behandling. I tillegg holder Forbrukertilsynet øye med hvordan alternative behandlere markedsfører virksomheten sin, i tråd med markedsføringsloven.

Selve loven om alternativ behandling setter begrensninger for hva slags behandling alternative utøvere kan gi, og det er for eksempel ikke lov til å utføre medisinsk inngrep eller behandling som kan medføre alvorlig helserisiko, eller å behandle alvorlige sykdommer og lidelser. Det er forbeholdt helsepersonell. Ved Balderklinikken har de både autorisert helsepersonell og uautorisert personell.

Paragraf 2 i forskrift om markedsføring av alternativ behandling sier:

“Den som tilbyr alternativ behandling, kan i sin markedsføring kun gi en nøktern og saklig beskrivelse av virksomhetens art” videre sier den at

“Den som tilbyr alternativ behandling, kan i sin markedsføring ikke benytte påstander om at en behandlingsform har virkning mot konkrete sykdommer eller lidelser eller på andre måter utforme markedsføringen slik at den gir dette inntrykk.”

I følge markedsføringsloven kan du kun kan gi en nøktern og saklig beskrivelse av hva behandlingen vil hjelpe mot. Det samme sier helsepersonelloven, som gjelder når autorisert helsepersonell er involvert. Det vil si at dersom en offentlig autorisert lege utøver osteopati, som regnes som en alternativ behandling, gjelder helsepersonelloven. Dersom behandlingen utøves av en behandler som kun er utdannet i den alternative behandlingsformen, for eksempel akupunktur, gjelder ikke Helspersonelloven.

Helsepersonellovens paragraf 13 sier at “markedsføring av helse- og omsorgstjenester skal være forsvarlig, nøktern og saklig.”

På Balderklinkkens hjemmesider skriver de at mange av sine behandlinger har en sterk effekt. For eksempel skriver klinikken at “Osteopati er veldig effektivt ved plager som: Hodepine, lumbago, prolaps, ischias, bekkenløsning, whiplash, betennelse i albue eller skulder, svimmelhet, stivhet, halting, dårlig balanse, utbrenthet, nummen følelse, halsbrann, urinveis-, luftveis eller fordøyelsesplager og kolikksmerter hos barn, for å nevne noen.”

Dette bryter med både forskriften om markedsføring av alternativ behandling, markedsføringsloven samt helsepersonelloven.

På sine sider skriver NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) at:

“Ut fra våre kriterier foreligger det ikke solid vitenskapelig dekning for å hevde at osteopati virker. Våre kilder viser til at det er flere grupper som må utvise forsiktighet ved bruk av osteopati. Behandlingen kan gi bivirkninger.”

Altså er ikke behandlingen osteopati dokumentert.

– Det er tillatt å informere om at man tilbyr behandling for konkrete sykdommer og lidelser, men man kan ikke gi noe inntrykk av at behandlingen vil ha effekt på disse sykdommene, sier juridisk seniorrådgiver ved Forbrukertilsynet Nina Elise Dietzel.

– Det er fordi det er et forbud å benytte såkalte effektpåstander i markedsføringen.


Markedsføring: Nina Dietzel i Forbrukertilsynet sier at effektpåstander i markedsføringen ikke er lov. Foto: Anne-Sophie Dorgelo

Dietzel påpeker at hun ikke kan knytte lovverket opp mot Balderklinikken konkret, da Forbrukertilsynet ikke kan saksbehandle i media, men gjentar at man ikke kan skrive at behandlingen har en effekt hvis behandlingen ikke har en dokumentert effekt.

I et blogginnlegg om bruk av homeopati ved bihulebetennelse skriver Balderklinikken at “Lang erfaring og forskning viser at behandlingen forebygger og forhindrer ytterligere bihulebetennelser.” Dette er også problematisk fordi det gir inntrykk av at en udokumentert behandling gir effekt.

I tillegg ser Statens helsetilsyn på markedsføringen i til klinikker og behandlere i henhold til Helsepersonelloven paragraf 13, når autorisert helsepersonell er involvert. Forbrukertilsynet ser på praksisen i henhold til markedsføringsloven. Dette er de samme bestemmelsene, selv om de er forankret i forskjellig lovverk. Dermed kan en klinikk bryte begge lovene samtidig.

– Det er viktig at vi og Forbrukertilsynet samarbeider godt og snakker sammen, så vi fremstår samlet og koordinert, sier avdelingsdirektør Anne Myhr ved Statens Helsetilsyn.

– Av og til setter vi oss sammen og har tilsynsaksjoner, og sender ut anmoding om å endre markedsføringen, forteller Myhr.

Mange alternative behandlere ønsker å fremheve forskning på de ulike behandlingsformene, og inkluderer dette i markedsføringen sin ved å dele forskning på nettsider eller Facebook-sider.


Forbrukertilsynet mener deling av forskning på Facebook er problematisk. Foto: skjermdump Facebook

– Som hovedregel vil det å lenke til forskningsartikler, autoritative kilder som vi kaller det, skape et inntrykk av at behandlingen har effekt og derfor være forbudt. Det er ganske strengt å bruke forskning i markedsføringen, forteller Dietzel i Forbrukertilsynet.

– Vi har fått inntrykket av at markedsføringen er ryddig på nettsidene, men at utøverne opplever at de har friere tøyler på Facebook. Det som postes på Facebook anses som en del av markedsføringen, på lik linje med nettsidene og andre kanaler, forteller Dietzel.

Et annet virkemiddel som brukes i markedsføringen hos mange utøvere, er uttalelser fra tidligere kunder eller helsepersonell som uttaler seg positivt om behandlingene.

– Dersom disse gir uttrykk for at behandlingen har effekt på en konkret sykdom eller lidelse, vil det være forbudt, sier Dietzel.

I et innlegg i “Balderbloggen”, en blogg som befinner seg på nettsidene til Balderklinikken og som skrives av legene, skriver Balderklinikken om hvordan en mann i 50-årene med tilbakevendende forkjølelser oppsøker Balderklinikken for hjelp. Han får homeopatisk medisin og råd om å endre kostholdet.  

“En måned senere får Magnus akutt forkjølelse i etterkant av en treningstur. Han tar sin homeopatiske medisin og føler seg bedre etter tre dager. Tidligere kunne infeksjoner ha en varighet med hangling over flere uker.”

Videre skriver legen at mannen har fått en endret livskvalitet, sannsynligvis på grunn av den homeopatiske medisinen. Mannen skal nå ha et “verktøy”, som han vet når han skal bruke.

“Etter ett år på Balderklinikken er mannen en annen. Han våkner ikke lengre kl. 5 hver morgen, han har mindre destruktive tanker, føler mer trygghet i livet og er langt mer avslappet i hverdagen. Han kan få antydninger til forkjølelse men det utvikler seg ikke til langvarig infeksjon. Han har på eget initiativ endret kostholdet. Nå føler han at han kjenner kroppen sin bedre og vet han har et verktøy, som han vet når han skal bruke.”

Dette kan gi et uttrykk for at den homeopatiske behandlingen har hatt en effekt, noe Dietzel sier er uheldig.

Forkjølelse er noe mange opplever opptil flere ganger i året, og er en relativt normal lidelse. Denne typen markedsføring kan lede til at mange oppsøker homeopatisk behandling ved sykdommer som dette, som kan være helt unødvendig og dyrt.

I et annet innlegg om massasje skriver en lege at “en pasient av meg med diabetes har for eksempel erfart at blodsukkernivået ble lavere etter avspenningsmassasje.”

Kan få økonomiske konsekvenser

Forbrukertilsynet kan starte sak dersom de mottar en klage eller kommer over noe under tilsynsaksjoner. Dietzel forklarer hvilke tiltak Forbrukertilsynet vil fatte i slike tilfeller.

– Det er naturlig at vi tar opp sak og skriver til dem, orienterer om lovverket, og ber dem om å endre markedsføringen. Dersom man ikke endrer markedsføringen, så har vi muligheter til å bruke sanksjoner, fatte vedtak, forby markedsføringen og dersom man ikke velger å endre eller gjentar lovbruddet, vil det utløse en såkalt tvangsmulkt, at man må betale  et pengebeløp. Det kan få økonomiske konsekvenser å bryte markedsføringsreglene, forteller hun.

– Det er ikke alle klager som kommer inn til oss som vi kan prioritere, innimellom så har vi prioritert innsats på dette området. Da er det typisk sånne tilsynsaksjoner hvor vi går bredt ut. Sist vi hadde det var i 2017, da sendte vi brev til rundt 20 utøvere, og ba de om å endre markedsføringen. Det var mange flere lovbrudd enn de 20. Vi er bare så mange saksbehandlere her, så vi kan ikke ta på oss alt, sier Dietzel.  

Misfornøyde forbrukere kan klage til Forbrukertilsynet hvis de opplever villedende markedsføring.

– Hvis man sitter igjen med at man har brukt penger på behandling som ikke fungerte, er det ikke en sak vi kan hjelpe dem med. Men hvis man opplever å ha en konkret tvist, erstatningskrav mot en utøver som ikke er helsepersonell så kan man ta kontakt med forbrukerrådet for megling i saken.

Dersom den alternative behandlingen utføres av leger med autorisasjon, er det Statens helsetilsyn som vurderer sakene.

– Vi har i utgangspunktet ikke noe imot alternativ behandling. Det er forbrukerne selv som skal kunne velge det de ønsker av tjenester. Men det er viktig at dersom helsepersonell bruker sin virksomhet eller autorisasjon til å nærmest markedsføre noe som ikke er godkjent som vanlig behandling, skal de være tydelig på sin rolle, slik at ikke folk misforstår, sier Anne Myhr, avdelingsdirektør ved Statens helsetilsyn.

- Største skaden er at det er dyrt

Statens helsetilsyn prioriterer de sakene de mener er viktigst for pasientsikkerheten.

– Det er ikke mye risiko forbundet med denne typen behandling. Vi i tilsynsmyndigheten er mest opptatt av ting som er forbundet med stor risiko eller svikt. Den største skaden er gjerne at det er dyrt, sier Myhr.

I følge hjemmesiden til Balderklinikken koster en konsultasjon på bare fem minutter med en lege 250 kroner. Skal du ha en hel time koster det nærmere to tusen kroner. En times konsultasjon med en klinisk ernæringsfysiolog koster 1350 kroner, og der kommer veiing og veiing med veiledning på henholdsvis 200 og 500 kroner i tillegg.

Telefonkonsultasjoner blir fakturert og følger samme priser som fysiske konsultasjoner.

Likevel kan det være alvorlig dersom en pasient rådes av helsepersonell til å takke nei til tradisjonell skolemedisin, og kun tar alternativ behandling.

– Hvis man for eksempel har kreft og velger alternativ behandling i stedet for tradisjonell behandling kan det være alvorlig, sier Karen Pareliussen, juridisk rådgiver ved Statens helsetilsyn.


I samme bygning som Balderklinikken ligger Balder apotek, som tilbyr vanlige apotekvarer og -tjenester, samt et utvalg naturlegemidler. Foto: Anne-Sophie Dorgelo

Når fylkesmannen sender saken over til Statens helsetilsyn kan de enten avslutte saken hvis de ikke finner noen pliktbrudd, gi advarsel eller i ytterste konsekvens begrense eller frata autorisasjonen. Dersom det er snakk om alternative behandlere som ikke er helsepersonell, har ikke de noen autorisasjon som det kan gjøres noe med. Dermed må helsetilsynet eventuelt begjære påtale. Da er det opp til politiet å etterforske saken.

–  Dersom ikke-helsepersonell hevder at de kan helbrede svært alvorlige lidelser, kan vi i de mest alvorlige sakene begjære påtale. Da overføres saken til politiet, og de etterforsker, sier Pareliussen.

Det er svært sjelden at helsepersonell fratas autorisasjon, men Statens helsetilsyn har sett noen eksempler på at ting har gått galt.

– Vi har sett helsepersonell som har gitt akupunktur, så har en lunge punktert. Det kan skje feil, men det er svært sjelden. Da tar vi saken, hvis noen klager og vi får den, forteller Myhr.

– Det typiske vi ser på er om pasienten har skjønt at han eller hun har fått alternativ behandling, og om behandlerne har skilt rollene på en forsvarlig måte, ikke om behandlingen i seg selv er forsvarlig, sier Pareliussen.

Dersom en kunde opplever at noe har blitt gjort feil, eller om han er misfornøyd med behandlingen kan han klage til fylkesmannen, som vurderer saken og eventuelt sender den over til Statens helsetilsyn.

– Hvis noen klager og fylkesmannen sender over saken til oss, kan vi ta den. Men i prinsippet er det opp til enhver pasient om han eller hun velger å betale for den tjenesten som tilbys, sier Anne Myhr i Statens helsetilsyn.

Reiser til Norge for å få behandling

Den lukkede Facebook-gruppen “Sköldkörtelsjuka/Balderklinikken” som vi har fått tilgang til har over 2100 medlemmer, da hovedsakelig personer i Sverige med stoffskiftesykdommer. Her deler medlemmene erfaringer med Balderklinikken. Mange reiser fra Sverige til Norge bare for å dra hit.

En av medlemmene i gruppen forteller at han bruker mellom 12.000 og 15.000 kroner i året på Balderklinikken.

Ut ifra innleggene i gruppen kan det virke som at de fleste av medlemmene drar til Balderklinikken for å få resept på NDT-medisiner. I et innlegg skriver en person at hun følte seg bedratt av Balderklinikken da hun ikke fikk en NDT-resept i løpet av den første konsultasjonstimen.

Levaxin og NTD

Stoffskiftesykdommer skyldes problemer med produksjonen av hormoner i skjoldkjertelen.

Ved lavt stoffskifte skriver leger som oftest ut medisinen Levaxin som erstatter manglende eller redusert produksjon av skjoldbruskkjertelhormon.

Naturally Desiccated Thyroid (NDT) er en form for medisin mot stoffskiftesykdommer der kjertelekstrakt er hentet ut fra svin eller kveg. Medisinen regnes som naturlig, og har ikke en dokumentert effekt.

NDT-medisiner har blitt brukt i over 100 år, men regnes i dag som unøyaktige da dosen virkestoffer og effekt på pasienten varierte sterkt.

Armour Thyroid og Erfa Thyroid er NDT-medisiner som baserer seg på tørkede skjoldkjertler fra svin.

Kilde: NHI, Norsk helseinformatikk 

I følge Ola Lillenes, som er informasjonssjef i NAFKAM, eller Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin, har de ikke merket noen stor strøm av svenske pasienter til Norge.

– Jeg har sendt dette spørsmålet til de største behandlerforbundene i dag. Så langt har ikke alle svart, men de jeg har fått svar fra kjenner seg ikke igjen i påstanden, sier Lillenes.

Det norske lovverket for alternativ behandling er et av de mest liberale i Europa, men er i følge Lillenes svært likt det svenske. Med unntak at man ikke får behandle barn som er under 8 år i Sverige.

Selv om enkelte har uttrykt misnøye med Balderklinikken, er det mange som er svært fornøyde med den alternative behandlingen. Undersøkelser fra NAFKAM viser at 58 prosent av de som har benyttet alternativ behandling i Norge har opplevd en forbedret helsesituasjon. Fire prosent svarer at alternativ behandling har forverret deres helsesituasjon.

En av de som har god erfaring med Balderklinikken er Eva-Lena Nilsson Grafström fra Sverige. Hun fikk Graves sykdom i 2012.

– Jeg ble skjelven og hendene mine ristet så mye at jeg ikke klarte å skrive.

Eva-Lena trodde det var symptomer på overgangsalderen, men en dag ristet hendene hennes så mye at en kollega kjørte henne til legen, der de fikk satt igang behandling.

– Jeg ble ikke bedre. Jeg fikk vondt i leddene, og gikk opp i vekt.

Eva-Lena leste på Facebook at flere pasienter med samme sykdom hadde reist til Balderklinikken i Oslo, og hun bestemte seg for å bestille en time der. På Balderklinikken tok de for tiden ikke i mot svenske pasienter, men hun ble satt på venteliste.

Først i mars 2016 fikk hun time på Balderklinikken.

– Den legen jeg fikk på Balderklinikken er den beste jeg har hatt. Vi gikk gjennom hele sykdomsbildet mitt, sier Grafström.

Da satte legen fra Balderklinikken henne på naturmedisinen Thyroid Erfa, som ikke har dokumentert effekt fordi den ikke er prøvd ut nok, i tillegg til Levaxin, som vanligvis gis til personer med hennes sykdom. I august 2018 sluttet hun på Levaxin, og tok bare Erfa, etter råd fra legen på Balderklinikken.

– Nå er jeg stort sett symptomfri, og føler meg veldig bra. Jeg har kun gode erfaringer med Balderklinikken, forteller Grafström.

Eva-Lena får i dag medisinene sine ved hjelp av sin datter som bor i Oslo. Hun tar ut medisinene med fullmakt fra moren, og tar de med seg over grensen til Sverige.

Vi har etter gjentatte forsøk, på både telefon, e-post og ved fysisk oppmøte, ikke lyktes å komme i kontakt med Balderklinikken.

Emneord: