Fra aztekere til narkobaroner

Mexico har vært gjennom frigjøringskamper, diktatur og revolusjon. Nå preges landet av organisert kriminalitet og narkokrig.
Onsdag, 16 mai, 2012 - 10:58


Få en innføring i meksikansk historie

Aztekerne taper for spanjoler

De eldste jordbrukssamfunnene i Latin-Amerika eksisterte i Mexico 7000 år før Kristus. Forskjellige indianerkulturer dominerte landet til ulike tider, blant de viktigste var olmekerne, toltekerne og mayaene. Da europeerne gikk i land på det ukjente kontinentet i 1521, regjerte aztekerne i sentrale deler av landet.

Ledet av Hernan Cortés, klarte spanjolene i løpet av kort tid å underlegge seg det veldige aztekerriket. Med voldelige fremgangsmåter, misjonsvirksomhet og føydale systemer, ble Mexico en spansk koloni i løpet av få år.

Toltekerne var dyktige tempelbyggere. De dominerte det sentrale Mexico mellom 10. og 12. århundre etter Kristus. Foto: Ida Falch-Olsen

Fra frigjøring til revolusjon

Først i 1810 startet kampen for å løsrive landet fra den spanske kronen. Etter 11 år med frigjøringsstrid var Mexico endelig selvstendig, men krigen etterlot seg et kaotisk og forfallent land. I mange tiår etter frigjøringen var Mexicos politiske liv svært ustabilt. Mot midten av 1800-tallet begynte landet å nærme seg et mer liberalt styresett.

I 1876 kom imidlertid Porfirio Díaz til makten, som sluttet seg til de reaksjonære kreftene i landet. I 35 år regjerte han praktisk talt eneveldig, og ble etter hvert betraktet som en diktator. Misnøyen økte i landet, og i 1910 brøt revolusjonen ut, etterfulgt av en blodig borgerkrig. Porfirio Díaz ble avsatt og flyktet til Frankrike.

Under kolonialiseringen ble katolisismen innført i Mexico. I dag er dette den største religionen i landet. Foto: Ida Falch-Olsen

Fra revolusjon til ettpartistat

I årene som fulgte etter revolusjon ble utallige presidenter avsatt, men i 1929 kom det poliske partiet, Partido Revolucionario Institucional også kjent som PRI, til makten. Dette partiet styrte Mexico sammenhengende i 71 år.

Først i år 2000 ble PRI avsatt, til fordel for Vicente Fox fra det konservative partiet Partido Acción Nacional, også kjent som PAN. Ved valget i 2006 fikk PAN beholde makten, og landets nye president ble Felipe Calderón. Calderón var fast bestemt på å ta opp kampen mot narkotikakartellene.

Krigen mot narkotika

Organisert kriminalitet og narkotikahandel er ikke ett nytt fenomen i Mexico. Men siden 1980-tallet har volden eskalert enormt, spesielt i byen Juárez og andre grensebyer. Likvideringer på åpen gate, halshugging og partering av lik er blant varemerkene for denne volden.

President Calderón erklærte derfor militær krig mot narkokartellene da han kom til makten i 2006. Men siden da har sikkerhetssituasjonen i landet forverret seg enormt. Det antas at over 50 000 mennesker har mistet livet i de stadig mer voldelige konfrontasjonene.

Meksikanernes nasjonaldag markeres den 15. og 16. september. Da feirer de frigjøringen fra Spania. Foto: Ida Falch-Olsen

Dødelig for journalister

I takt med at antall døde i narkotikakrigen øker, er landet også blitt et av verdens farligste land for journalister. Ifølge tall fra Committee to protect Journalists har 68 journalister blitt drept i Mexico siden 1994. De fleste av dem skrev om narkokrigen og korrupsjon. Ifølge Reportere uten grenser er Mexico ranket blant de 30 landene vi verden med minst pressefrihet, bare en plass over Afghanistan, Pakistan og Irak.